Redigerer
Transformator
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==== Ekvivalentkretsen ==== [[Fil:TREQCCT.jpg|miniatyr|500px|En virkelig transformator representert med kretselementer]] I diagrammet til høyre er en virkelig transformators fysiske oppførsel representert ved en kretsmodell. Ved utvikling av denne er det vanlig å innlemme en ideell transformator.<ref name="D4749">Daniels s. 47–49</ref> Til nå har ordet induktans (L) vært brukt, men er det snakk om at sinusformet vekselspenning er påtrykket transformatoren kan like godt begrepet [[reaktans]] (X) brukes (Z= R + jX der Z er ([[impedans]]en), R er resistansen og j er den [[imaginær enhet|imaginære enheten]] når dette skrives som [[Komplekst tall|komplekse tall]] (visere) på [[Kartesisk koordinatsystem|kartesisk form]]). Viklingenes ohmske tap og lekkreaktans er representert ved følgende serieimpedanser i modellen: * Primærviklingene: ''R''<sub>P</sub>, ''X''<sub>P</sub> * Sekundærviklingene: ''R''<sub>S</sub>, ''X''<sub>S</sub>. I henhold til vanlig transformasjon i forbindelse med kretsanalyse overføres ''R''<sub>S</sub> og ''X''<sub>S</sub> til primærsiden ved å multiplisere disse størrelsene med kvadratet av viklingsforholdet: (''N''<sub>P</sub>/''N''<sub>S</sub>)<sup> 2</sup> = a<sup>2</sup>. Jerntap og reaktans er representert av følgende parallellkoblede impedanser i modellen: * Jerntap: ''R''<sub>C</sub> * Magnetiseringsstrømmens reaktans: ''X''<sub>M</sub>. ''R''<sub>C</sub> og ''X''<sub>M</sub> kalles tilsammen ''magnetiseringsimpedansen'' i modellen. Jerntap er forårsaket hovedsakelig av hysteresetap og virvelstrømvirkninger i jernkjernen og er proporsjonal med kvadratet av kjernens fluks ved en gitt frekvens.<ref name="Say">Say, s. 142-143</ref> Den endelige permeabiliteten i jernkjernen krever en magnetiseringsstrøm ''I''<sub>M</sub> for å opprettholde gjensidig fluks i kjernen. Magnetiseringsstrømmen er i fase med den magnetiske fluksen, og forholdet mellom de to er ikke-lineær på grunn av metningseffekter. Imidlertid er alle impedanser i ekvivalentkretsen per definisjon lineære, dermed blir slike ikke-lineære effekter vanligvis ikke inkludert i transformatorens ekvivalentkrets.<ref name="Say" /> Med [[Sinuskurve|sinusformet]] strømforsyning vil fluksen i jernkjernen få en faseforsyvning som er forsinket i forhold til en indusert EMS med 90°. Med åpen sekundærvikling vil magnetiseringsstrømmen ''I''<sub>0</sub> tilsvare at transformatoren er uten belastning, altså går i tomgang.<ref name="D4749" /> Den resulterende modellen, noen ganger kalt for den eksakte ekvivalentkrets basert på lineære kretselementer, forutsetter altså noen forenklinger.<ref name="D4749" /> Analysen kan forenkles ytterligere ved å anta at magnetiseringsimpedansen er relativt høy og flytte denne grenen til venstre for de primære impedansene. Dette innfører en feil, men tillater sammenslåing av primær og sekundær impedans ved summering. Transformatorens impedans i ekvivalentkretsen og omsetningsforholdets parametere kan måles med følgende tester: tomgangstest,{{Efn|En standardisert tomgangs transformatortest kalt [[Epstein ramme]] kan også brukes for karakterisering av de magnetiske egenskapene til myke magnetiske materialer, spesielt elektrisk stål.<ref>[http://webstore.iec.ch/webstore/webstore.nsf/mysearchajax?Openform&key=60404-2&sorting=&start=1&onglet=1 IEC Std 60404-2 Magnetic Materials – Part 2: Methods of Measurement of the Magnetic Properties . . .]</ref>}} kortslutningstest, viklingsmotstandstest og transformator omsetningstest.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 9 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.
Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst: forfatterliste
Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Kategori:Sider med kildemaler som bruker besøksdato og mangler URL
Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon