Redigerer
Torvtak
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Moderne bygningstekniske problemstillinger == === Torvtak og brannfare === [[Fil:TorvtakTrad.jpg|thumb|Tradisjonell torvtakkonstruksjon, lett modifisert med moderne tettesjikt i stedet for nevertekking. Isdannelse ved raftet kan skje i perioder under null grader fordi vannsiget i torven ikke lenger mottar varme innenfra når det passerer ytterveggen.{{byline|Frode Inge Helland.|type=Tegning}}]] [[Fil:TorvtakMod2.jpg|thumb|Isolert og luftet torvtak på moderne bindingsverkshus. Her unngås isdannelse ved raftet, mineralullisolasjonen gir bedre gjennomlufting på kalde dager og beskytter mot gjennombrenning.{{byline|Frode Inge Helland.|type=Tegning}}]] Tørt gress på torvtak med røykpipe gir en litt øket risiko for brann. Ifølge byggeforskriften skal taktekking på brennbart underlag være utført i klasse Ta. Torvtak tilfredsstiller ikke dette kravet. Torvtak tillates likevel når faren for smittebrann er liten, som i områder med minst 8 m mellom husene. Tradisjonelt var det vanlig å sette ut planter med saftfulle blader nær skorsteinen for å unngå at gnister skulle fatte i gresset på taket. Vanlige planter som ble benyttet var [[rosenrot]] (''Rhodiola rosea'') og [[Takløk|taklauk]] (''Sempervivum tectorum''). Ifølge folketradisjonen ble dette etterhvert til forestillingen om at de også beskyttet mot lynnedslag. === Vanninntrenging i torvtak === Om sommeren har klassiske torvtak med torv og never vist en god evne til å holde tett. Om vinteren kan man imidlertid oppleve at vann renner på innsiden av langveggene. Årsaken er at et torvtak er et «varmt tak». Det innebærer at varmen fra oppholdsrom under trenger opp i torven og smelter snø som ligger på taket. Smeltevannet renner nedover i torven og følger neverskiktet mot langveggen. Når vannet passerer veggen blir taket kaldt, og utenfor veggen fryser vannet i torven og danner en isvoll. Over langveggen danner det seg en dam, og når denne blir høy nok, finner den vei opp under neveren og inn. Denne egenskapen ved torvtak har ført til mye råte og reparasjoner. Disse problemene er betydelig redusert i moderne torvtak med mineralullisolasjon og grunnmurplater som tetteskikt. === Torvtak med mineralullisolasjon === [[Fil:BarførstueFolldal.jpg|thumb|Gammel barfrøstue fra [[Folldal]] med sjelden [[lafteverk|laftekonstruksjon]] og torvtak.{{byline|Frode Inge Helland.}}]] [[Fil:Torvtak_Ål_i_Hallingdal.jpg|thumb|Torvtak binder bygningene til terrenget. Ål i Hallingdal.{{byline|Frode Inge Helland.}}]] Siden begynnelsen av 1980-tallet tok man i Norge mange steder i bruk isolert torvtak på luftet taktro. Torven ble brukt på samme måte som enhver annen tekking og bygget opp av en vanntett membran underst mot taktroet, deretter et lag med 5 cm fast [[mineralull]]isolasjon og deretter et lag torv. Fordeler med det lette torvtaket er: * Bedre isolasjon – som medfører: ** Bedre gjennomlufting under taktroet jo kaldere det er i været. ** Bedre vern mot smittebrann på grunn av sjiktet med mineralullisolasjon, som gir bedre vern mot gjennombrenning. * Mindre fare for sig i torven fordi den gror fast i mineralullplatene som hviler på nederste torvholdsstokk nede ved [[raft]]en – dette gjør at: ** Man kan lage torvtak med brattere helling, opp til 35°, mens tradisjonelle torvtak med never begrenser seg til en helling på mellom ca. 22 og 27°. ** Reduserer faren for takras. ** Tåler større snømengder (se «Torvtak og snølast» over). Ulemper med det mineralullisolerte torvtaket er: Kraftigere drenering fordi mineralullplatene er vannavvisende – og dermed forårsaker: * Hurtigere uttørking av torven. Fordeler som også gjelder vanlige torvtak: * Det binder bygningene bedre til terrenget og skaper visuell sammenheng med naturomgivelser. * Større masse fører til bedre temperaturutjevning innendørs dag/natt. * Øker levetiden på taket ved at torven beskytter membranen (tettesjiktet) mot mekaniske og klimatiske påkjenninger. Ulemper som også gjelder vanlige torvtak: * Isdannelse ved raft i perioder med kuldegrader. * Fare for at gnister fra pipe kan fatte i tørt gress på taket, selve torven kan i tørr tilstand også brenne. * Torv kan utgjøre en betydelig kostnad om man ikke har tilgang fra egen mark.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler som trenger referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon