Redigerer Tore Hund (avsnitt)

== De historiske kilder ==
Det finnes en kort fortelling ved navn ''Selsbanetåtten'' som gjenforteller skjebnen til Tore Hunds nevø. Både Asbjørn Selsbane og Tore Hund opptar en betydelig del av ''[[Den legendariske saga om Olav den hellige|Olav den helliges saga]]'', skrevet av [[Snorre Sturlason|Snorre Sturlasson]], og er blant de litterære høydepunktene i denne [[Sagalitteratur|sagaen]].

Snorres innslag om Tore Hund er blitt sammenlignet med ''[[Den eldste saga om Olav den hellige]]'' hvor innslagene av direkte tale er betydelig kortere. Forskerne mener det er sannsynlig at det i begge tilfeller egentlig dreier seg om et sammendrag fra et felles skriftlig forelegg. Det vil si at begge sagaene har benyttet en saga som siden er gått tapt. I tillegg er også ''[[Fagrskinna]]'' et sammenligningsgrunnlag. Det er sannsynlig at Snorre kan ha oppholdt seg i [[Nidaros]] vinteren [[1218]]–[[1219]] og nedtegnet sagn han har hørt av nordlendinger eller skrevet av fra en norsk saga om høvdingene i Hålogaland. Til sammenligning er flere [[Irland|irske]] [[krønike]]r fra [[middelalderen]] satt sammen fra overleverte tekster for å gjenskape tapte, eksempelvis ''[[Irlandskrøniken]]'' eller ''[[Connacht-annalene]]'', men i motsetning til Irland og andre land, har man ikke forsøkt å rekonstruere tapte sagaer i Norge.

Flere forskere har jobbet med disse [[hypotese]]ne, som selvsagt vanskelig lar seg bevise. I avhandlingen ''Fra sagn til saga'' ([[1923]]) forsøkte historikeren [[Toralf Berntsen]] å spore en norsk sagatradisjon som har vært kildene til Snorre. Berntsens konklusjon var at det har eksistert minst to skrevne sagaer, den ene om Hårek fra Tjøtta og hans ætt, og den andre om Tore Hund og hans ætt.

Ut fra en detalj i ''Fagrskinna'' har [[Jan R. Hagland]] i en artikkel fra [[1975]] argumentert overbevisende for at forfatteren har hatt tilgang til en prosatekst som har ledsaget kvadet. Øyvind var som kjent Håreks far.<ref>Hagland, J.R.: «Eit skriftleg førelegg for Øyvind Skaldespillars dikt i Fagrskinna?» i Maal og Minne 1975.</ref>

Filologen [[Alfred Jakobsen]] har i en artikkel i ''Nordlands historie'' (bind 2, 1994) gått Berntsens hypoteser etter i sømmene og finner dem meget sannsynlige. Forfatteren av ''Den eldste saga'' har de samme kunnskapene som Snorre, men de to benytter dem ulikt. Snorre er mest opptatt av kronologi, mens forfatteren av ''Den eldste saga'' interesserer seg mest for slaget ved Stiklestad og mangler Snorres kompositoriske grep, eller, som Jakobsen konstaterer, han er urutinert ved at han både foregriper begivenheter og samtidig stryker begivenheter som har betydning for framdriften. I forbindelse med omtalen av Hårek sier Snorre: «...og det er mange store frasagn om stridene mellom Åsmund og Håreks sønner.»<ref>Jacobsen, Alfred: «En saga om Hårek fra Tjøtta i skriftlig form?» i Helgeland historie, 1994, side 133-140, som bygger på forfatterens «Har det eksistert en skriftlig saga om Tore Hund og hans ætt?» Maal og Minne 1988.</ref>

Snorres eget utsagn er i seg selv en indikasjon som bekrefter at en tapt saga faktisk har eksistert ved at han viser til kilder som ikke passet inn i hans kronologi. Også i teksturen finner Jakobsen spor. Således er den lokalkjente beskrivelsen av nordnorsk topografi noe man ikke kan forvente at en islending ville kjenne til. Jakobsen konstaterer at fortellingen om Tore Hund som Snorre gjenforteller, er et sannsynlig utdrag fra en antatt ''Håløygenes saga'', sannsynligvis tematisk lik ''Orknøyingenes saga'', og antagelig har det også eksistert en saga om Ladejarlene.