Redigerer Tokelau (avsnitt)

==Politikk og administrasjon==
[[Fil:New Zealand in Oceania (Tokelau special) (small islands magnified).svg|mini|Tokelau tilhører [[New Zealand]], begge er del av [[Kongeriket New Zealand]]]]

Tokelau er et avhengig, men selvstyrt, område som tilhører New Zealand. Tokelauerne er nyzealandske [[Statsborgerskap|statsborgere]] og kan fritt bosette seg i New Zealand,<ref name="mfat">[http://www.mfat.govt.nz/Countries/Pacific/Tokelau.php  «Tokelau»] {{Wayback|url=http://www.mfat.govt.nz/Countries/Pacific/Tokelau.php |date=20110807191509 }}, Ministry of Foreign Affairs and Trade.</ref> men ikke stemme i nyzealandske valg.<ref name="Angelo2009-222">Angelo, 2009, s. 222.</ref> Både New Zealand og Tokelau er deler av [[Kongeriket New Zealand]], der [[New Zealands monark|New Zealands dronning]] er [[statsoverhode]], i det daglige representert av [[New Zealands generalguvernør]]. Generalguvernøren har en begrenset rolle i Tokelau.<ref>Angelo og Pasikale, 2008, s. 31.</ref> 

Tokelau har sitt eget rettssystem. Lovene er basert på tradisjon og [[sedvanerett]], supplert av lover vedtatt av Fono Fakamua etter 1996. Nyzealandske lover gjelder bare dersom det er eksplisitt nevnt.<ref>Angelo, 2009, s. 221-222.</ref>

=== Avkolonisering ===
Tokelau står på [[De forente nasjoner|FNs]] liste over [[FNs liste over ikke-selvstyrte områder|ikke-selvstyrte områder]].<ref>{{Kilde www
 |ref = 
 |url = http://www.un.org/en/decolonization/nonselfgovterritories.shtml
 |tittel = Non-Self-Governing Territories
 |besøksdato = 2013-09-18
 |utgiver = De forente nasjoner
 |dato = 
}}</ref>

[[FNs spesialkomité for avkolonisering]] overvåker implementeringen av [[Erklæringen om uavhengighet for koloniland og -folk]] og følger den politiske utviklingen. New Zealand er som administrasjonsmakt forpliktet til å rapportere til avkoloniseringskomiteen. 

[[Fil:Decolonization - World Today en.svg|mini|Tokelau er et av de gjenværende områdene FN regner som ikke-selvstyrte]]
Generalsekretær [[Ban Ki-moon]] bekreftet i august 2013 FNs forpliktelse til arbeidet med å få slutt på kolonialisme og tok til orde for uavhengighet for de gjenværende ikke-selvstyrte områdene. Samtidig anerkjente han at folket i de ikke-selvstyrte områdene ikke nødvendigvis ønsker uavhengighet, men la vekt på at de må få et valg.<ref>{{Kilde www
 |ref =
 |url = http://www.sbs.com.au/news/article/2013/07/02/un-reasserts-push-end-colonialism
 |tittel = UN reasserts push to end colonialism
 |besøksdato = 2013-09-19
 |utgiver = SBS Radio
 |dato = 26. august 2013
}}</ref> FN anser retten til selvstyre folket i et område som Tokelau har for å være oppfylt dersom folket fritt kan velge mellom tre alternativer: 1) bli en selvstendig stat, 2) bli en [[assosiert stat]] i tilknytning til en annen uavhengig stat, eller 3) bli helt integrert i en annen uavhengig stat.<ref>{{Kilde www
 |ref =
 |url = http://www.refworld.org/cgi-bin/texis/vtx/rwmain?page=country&category=LEGAL&publisher=UNGA&type=RESOLUTION&coi=&rid=&docid=3b00f0654c&skip=0
 |tittel = Principles which should guide Members in determining whether or not an obligation exists to transmit the information called for under Article 73 e of the Charter
 |besøksdato = 2013-09-19
 |utgiver = Refworld, UNHCR
 |dato = 15. desember 1960
}}</ref>

Det ble holdt [[folkeavstemning]] om selvbestemmelse i 2006 og 2007, men uten at det endte med flertall for selvstyre.<ref>{{Kilde www
 |ref = 
 |url = http://www.nzherald.co.nz/nz/news/article.cfm?c_id=1&objectid=10510595
 |tittel = Tokelau decolonisation high on agenda
 |besøksdato = 2013-09-19
 |utgiver = The New Zealand Herald
 |dato = 17. mai 2008
}}</ref>
I 2006 var det 615 stemmeberettigete. 584 avla stemme og av disse var 581 gyldige. Utfallet ble 349 ja-stemmer, mot 232 nei-stemmer. To tredels flertall ble dermed ikke oppnådd.<ref>Hooper, 2008, s. 335.</ref> 692 av 789 stemmeberettigete avla stemme i folkeavstemningen i 2007, tilsvarende en valgdeltakelse på 88 %. Utfallet ble at 446 eller 64,45 % stemte ja, 246 eller 35,55 % stemte nei.<ref>[http://www.electionguide.org/elections/id/118/ «Tokelau > Referendum»], International Foundation for Electoral Systems.</ref> Heller ikke denne gang ble det to tredels flertall. Motstand mot endring av status kom også fra tokelauere i New Zealand, som ikke hadde stemmerett i folkeavstemningen.<ref>Hooper, 2008, s. 335.</ref>

FN har karakterisert New Zealands samarbeid om avkolonisering som eksemplarisk og godtatt Fono Fakamuas beslutning i 2008 om å utsette videre arbeid med selvbestemmelse på bakgrunn av de to folkeavstemningene.<ref>[http://www.un.org/ga/search/view_doc.asp?symbol=A/AC.109/2013/L.15 ''Special Committee on the Situation with regard to the Implementation of the Declaration on the Granting of Independence to Colonial Countries and Peoples, Question of Tokelau''], FNs generalforsamling, A/AC.109/2013/L.15, 18. juni 2013.</ref>

===Politisk system===
[[Fil:Fakaofo village square 20070716.jpg|mini|Sentrum i landsbyen på Fakaofo]]
Landsbyen er den sentrale enhet i organiseringen av samfunnet og kilden til makt.<ref>Angelo, 2009, s. 222 og 224.</ref> Det var lenge én landsby på hver atoll. Landsbyen styres av et eldsteråd, kalt ''taupulega''. Disse har både utøvende, lovgivende og dømmende makt. Eldsterådene består av familieoverhoder, i regelen menn.<ref name="Angelo2009-222 "/> Hvert tredje år holder landsbyene valg til to politiske verv: ''pulenuku'' eller ordfører og ''faipule'' eller utsending. Mens en ''pulenuku'' står i spissen for landsbyens indre anliggender, representerer en ''faipule'' landsbyen utad.<ref name="Angelo2009-223">Angelo, 2009, s. 223.</ref>

Tokelau har ingen [[hovedstad]]. Overføring av offentlig forvaltning fra Apia i Samoa til Tokelau medførte problemer med hvor forvaltningen skulle plasseres. Samling av forvaltningen på én atoll kunne medføre at den fikk en ledende stilling i forhold til de to andre. Fakaofos historiske dominans var også en faktor som medvirket til skepsis mot å etablere et fast administrasjonssentrum. Fra 1994 til 1997 roterte det sentrale forvaltningskontoret årlig mellom atollene. Det ble så bestemt å flytte tilbake til Apia.<ref>Hoëm, 2009, s. 194-195.</ref>

===Parlament===
[[Fono Fakamua]] (engelsk: General Fono) er lovgivende forsamling.<ref name="Angelo2009-223"/> Den som er ''faipule'' eller ''pulenuku'' er automatisk medlem av Fono Fakamua. Atollene er videre representert etter folketall. I 2014 hadde Fakaofo og Atafu sju representanter i Fono Fakamua, mens Nukunonu hadde seks.<ref name="governed"/> I forkant av hvert valg holdes det opptelling av antall innbyggere og utfallet av denne avgjør hvor mange representanter forsamlingen skal bestå av i neste periode og hvordan mandatene skal fordeles på atollene.<ref name="Angelo2009-223"/> 

[[Valgordning]]en varierer mellom landsbyene, men er basert på allmenn [[stemmerett]], med stemmerettsalder på 18, 20 eller 21 år.<ref name="Angelo2009-223"/> To av landsbyene hadde [[preferansevalg]] ved valget i 2014, mens én landsby hadde flertallsvalg i flere omganger.<ref name="scoop1">[http://www.scoop.co.nz/stories/WO1401/S00295/tokelau-2014-election-underway.htm «Tokelau 2014 Election Underway»], ''scoop.nz'', 23. januar 2014.</ref> Fono Fakamua har bestemt at bare tokelauere som bor på atollene kan være med å bestemme i saker som gjelder Tokelau.<ref>Kalolo, Kelihiano: «Tokelau», The Contemporary Pacific, bd. 19, nr. 1, 2007, s. 260.</ref>

Fono Fakamua møtes tre til fire ganger om året. Sesjonene varer tre til fire dager. 12 utsendinger med minst fire fra hver landsby må møte for at Fono Fakamua skal være vedtaksdyktig. Beslutninger fattes ved flertallsvedtak. Møtene finner sted på atollen der regjeringssjefen, Ulu o Tokelau, bor og roterer dermed mellom atollene.<ref name="governed">[http://tokelau.org.nz/About+Us/Government/HOW+TOKELAU+IS+GOVERNED.html  «How Tokelau is governed»], Tokelaus regjering.</ref>

Det finnes ikke politiske partier.

===Regjering og forvaltning===
[[Fil:Foua Toloa.jpg|mini|Foua Toloa var ''Ulu o Tokelau'' (regjeringssjef) i 2011]]
Det utøvende råd eller regjeringen kalles [[Fono mo te Malo Fakaauau]] (engelsk: Council for the Ongoing Government).<ref name="Angelo2009-222" /> Rådet består siden 2003 av atollenes tre utsendinger, ''faipule'', og de tre ordførerne (''pulenuku'').<ref name="governed"/> Regjeringen ledes av en førsteminister, kalt ''ulu'' eller ''Ulu o Tokelau''. Dette vervet går på omgang mellom de tre som er ''faipule''. Funksjonstiden er ett år.

Regjeringen møtes sjeldent til plenumsmøter. Mye av initiativet, i tillegg til den daglige driften, utføres dermed av forvaltningen, Tokelau Public Service.<ref name="Angelo2009-224">Angelo, 2009, s. 224.</ref> Et kontor i Samoa, Tokelau Apia Liaison Office, er opprettholdt på grunn av at det finnes bedre kommunikasjoner med omverdenen i Apia.<ref name="CoNYearbook"/> Forvaltningen ledes av en direktør med sete i Apia og med sjefer for helse, utdanning, samferdsel og økonomisk utvikling.<ref name="governed"/> Tokelau National Statistics Office med base i Apia i Samoa er landets statistikkorgan.<ref>[http://tokelau.org.nz/Tokelau+Government/Government+Departments/Office+of+the+Council+for+the+Ongoing+Government+OCOG/Tokelau+National+Statistics+Office/about.html «About the Office»], Tokelaus regjering.</ref>

Hver landsby har en egen forvaltning, med en direktør som står i spissen for skole- og helsevesen og den lokale arbeidsstyrken.<ref name="governed"/>

===Rettsvesen og kriminalitet===
Det finnes [[politi]] i hver landsby. Landet hadde i 2013 en samlet politistyrke på 16.<ref>[http://samoaobserver.ws/local-news/police-and-prison/4644-tokelau-police-plans-underway «Tokelau police plans underway»] {{Wayback|url=http://samoaobserver.ws/local-news/police-and-prison/4644-tokelau-police-plans-underway |date=20140413141638 }}, ''Samoa Observer'' , 30. april 2013.</ref> I 2010 besøkte politi fra New Zealand øyene for første gang på 80 år.<ref>[http://www.tenone.police.govt.nz/tenone/November10Tokelau.htm «Tokelau back on the New Zealand Police radar»] {{Wayback|url=http://www.tenone.police.govt.nz/tenone/November10Tokelau.htm |date=20150124093431 }}, ''Ten-One'', onlinemagasin for New Zealands politi, november 2010.</ref>

Det finnes én [[legdommer]] i hver landsby.<ref name="Angelo2009-222 "/> Disse utgjør første rettsinstans og behandler storparten av sakene, for det meste mindre [[forseelse]]r. Legdommerne kan i [[straffesak]]er idømme bøter på inntil 150 nyzealandske dollar eller tre måneders fengsel. Tokelau har ikke noe fengsel, slik at det som oftest idømmes irettesettelser, bøter eller samfunnstjeneste. I sivile saker kan legdommerne behandle saker som gjelder beløp inntil {{formatnum:1000}} nyzealandske dollar. Domstolsvesenet består videre av nyzealandske domstoler, High Court og Court of Appeal, som er høyeste instans.<ref name="Angelo2009-222 "/> Formelt er det generalguvernøren som utnevner [[lekdommer]]ne, etter innstilling fra den nyzealandske utenriksministeren på grunnlag av råd fra landsbyenes eldste.<ref>Angelo og Pasikale, 2008, s. 32.</ref>

Usosial atferd har vært håndtert etter tradisjonen.<ref name="McGovern"/> Det er sterk [[sosial kontroll]] i landsbyene på de tre atollene. Landsbyrådet har kunnet forvise personer som bryter med det akseptable.<ref name="apollon"/> 

Strafferettslovgivning ble vedtatt av Fono Fakamua i 2003 og det ble bestemt at saker som gjelder drap og høyforræderi skal behandles av den nyzealandske High Court, som har anledning til å møtes i Tokelau eller et annet egnet sted.<ref name="McGovern"/>

High Court har vært ankeinstans for tokelauiske saker siden 1986, men fikk sin første sivile sak i 2013.<ref name="McGovern">McGovern, Danica: [http://www.victoria.ac.nz/law/nzacl/PDFS/CLJP_JDCP/Vol%2019,%202013/07%20McGovern.pdf «Homicide in Tokelau: Criminal procedure»] {{Wayback|url=http://www.victoria.ac.nz/law/nzacl/PDFS/CLJP_JDCP/Vol%2019%2C%202013/07%20McGovern.pdf |date=20160315100917 }}, ''Comparative Law Journal of the Pacific/Journal de droit Comparé du Pacifique'', bd. 19, 2013, s. 127-134.</ref> High Court fikk også sin første mulige straffesak i 2013.<ref name="McGovern"/> Det var i november 2012 mistanke om et [[drap]] på Nukunonu.<ref>[http://www.stuff.co.nz/world/south-pacific/8171854/Death-may-be-first-Tokelau-murder «Death may be first Tokelau murder»], ''stuff.co.nz'', 13. januar 2013.</ref> Det ble også rapportert om drap i 1881.<ref>Parker, Ian: «Birth of a Nation? Letter from Polynesia», ''The New Yorker'', 1. mai 2006, s. 66-75.</ref> Siden det ikke finnes fengsel i landet, må det finnes en løsning for soning av straff, dersom en fellende dom for strafferettsbrudd skulle komme.<ref name="McGovern"/>

===Utenrikspolitikk og forsvar===
[[Fil:Tokelau on the globe (Polynesia centered).svg|mini|Tokelau ligger i [[Stillehavet]] og er med i noen regionale og internasjonale organisasjoner]]
Som avhengig område kan ikke Tokelau opptre på egne vegne i internasjonale forhold. [[Utenrikspolitikk]] og internasjonale forbindelser skjøttes av New Zealand. Imidlertid inngår New Zealand bare internasjonale traktater med gyldighet for Tokelau etter tokelauiske myndigheters ønske.<ref name="mfat"/>

Tokelau har søkt nærmere internasjonalt samarbeid med støtte av New Zealand. Landet er assosiert medlem av [[Verdens helseorganisasjon]] (WHO) og [[UNESCO|FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon]] (UNESCO).<ref name="mfat"/> Videre er landet medlem av [[Pacific Community]], [[Pacific Regional Environment Programme]] og [[Pacific Islands Forum Fisheries Agency]]. Tokelau deltar også i samarbeidet om [[University of the South Pacific]]. Etter å ha vært observatør siden 2005,<ref name="mfat"/> ble Tokelau i 2014 assosiert medlem av [[Pacific Islands Forum]].<ref>[http://www.forumsec.org/pages.cfm/newsroom/announcements-activity-updates/2014-2/45th-pacific-islands-forum-communique.html «45th Pacific Islands Forum Communique»] {{Wayback|url=http://www.forumsec.org/pages.cfm/newsroom/announcements-activity-updates/2014-2/45th-pacific-islands-forum-communique.html |date=20140808041537 }}, Pacific Islands Forum Secretariat, 1. august 2014. Lest 31. juli 2014. «27. Leaders agreed to admit Tokelau as an Associate Member ...».</ref> 

New Zealand ivaretar forsvaret. [[New Zealand Defence Force]] står for patruljering av havområdene som tilhører Tokelau.<ref name="mfat"/>

===Statens inntekter===
Landet er avhengig av økonomisk bistand fra New Zealand. I 2012–2013 utgjorde overføringene 20,3 millioner nyzealandske dollar, tilsvarende 75 % av statsbudsjettet.<ref name="mfat"/> Tokelau International Trust Fund ble etablert i 2004 for å sikre en langsiktig finansieringskilde. Hovedbidragsyter har vært New Zealand, men også [[Australia]] har bidratt til fondet.<ref>[http://aid.dfat.gov.au/countries/pacific/tokelau/Pages/initiative-tokelau-international-trust-fund.aspx «Tokelau International Trust Fund»] {{Wayback|url=http://aid.dfat.gov.au/countries/pacific/tokelau/Pages/initiative-tokelau-international-trust-fund.aspx |date=20140413144648 }}, Department of Foreign Affairs and Trade.</ref> I 2012 var fondet på 58 millioner nyzealandske dollar.<ref name="Millennium">[http://tokelau.org.nz/site/tokelau/files/TokelauNSO/External%20reports//FINAL%20Tokelau%20MDG%20REPORT.pdf ''Tokelau Millennium Development Report 2012''], Tokelaus regjering/UNDP, 2012, s. 11.</ref>

Tokelau har hatt inntekter fra fiskerilisenser og internettdomener.<ref name="bbc"/> Salg av [[frimerke]]r og [[mynt]]er til samlere har også gitt inntekter.

===Nasjonalsymboler===
[[Fil:Badge of Tokelau.svg|mini|I forbindelse med utarbeidelse av grunnlovsforslag ble [[Tokelaus flagg]] innført. Samtidig ble [[Tokelaus riksvåpen|riksvåpenet]] vedtatt. Riksvåpenet viser en ''tuluma'', et skrin for oppbevaring av fiskeutstyr, og viser hvor viktig fiske er for tokelauerne]]
[[Tokelaus flagg|Flagget]] er blått med en gul [[utriggerkano]] og fire hvite stjerner som symboliserer [[Sørkorset]]. Det ble innført etter er konkurranse i 2007.<ref>[http://gg.govt.nz/node/1988 «New flag for Tokelau»], New Zealands generalguvernør, 7. september 2009.</ref>

[[Tokelaus riksvåpen|Nasjonalemblemet]] (riksvåpenet) har et skrin for oppbevaring av fiskeutstyr, en ''tuluma'', som motiv. Skrinet har et hvitt kors. Under står et bånd med mottoet ''Tokelau mo te Atua'' (Tokelau for Gud). Med kongekrone over er dette emblemet det heraldiske merket for Fono Fakamua.<ref>[https://gg.govt.nz/content/badge-general-fono-tokelau-4 «Badge of the General Fono of Tokelau»], New Zealands generalguvernør, 7. oktober 2013.</ref>