Redigerer Tilbakekoblingsmekanisme (klima) (avsnitt)

=== Tilbakekobling på grunn av skyer ===
[[Fil:Sea of clouds.jpg|mini|Skyer reflekterer innkommende solstråler og emitterer langbølget utgående stråling fra jorden. Det første har en nedkjølende effekt og det siste en oppvarmende effekt. En tendens med flere høye skyer ved ekvator vil bidra til positiv tilbakekoblingsmekanisme for det totale klimasystemet.]]

Global oppvarming forventes å endre utbredelsen og typen av skyer. Sett fra jorden avgir skyer langbølget stråling tilbake til jordoverflaten, kjent som [[atmosfærisk tilbakestråling]], og slik utøver skyene en oppvarmende effekt. Sett ovenfra reflekterer skyer sollys ut i  verdensrommet. Slik har skyene også en avkjølende effekt. Om nettoeffekten er oppvarming eller avkjøling avhenger av type skyer (optiske egenskaper) og temperatur, som igjen er avhengig av høyde over bakken. Høye skyer har en tendens til å holde tilbake mer varme, og derfor bidrar de til en positiv tilbakekobling, mens lave skyer normalt reflektere mer sollys, dermed har de har en negativ tilbakekobling. Disse detaljene visste en lite om før en kunne observere de ved hjelp av satellittdata og er vanskelig å representere i klimamodeller.<ref name="SodenHeld2005"/><ref>[[#Wallace|Wallace og Hobbs: ''Atmospheric Science'' side 447-448.]]</ref><ref name=Houghton110>[[#Houghton|Houghton: ''Global warming – The Complete Briefing'' side 110–111.]]</ref> Klimapanelets femte hovedrapport fra 2013 var den første som hadde en større gjennomgang av den omfattende forskningen som er gjort på skyenes innvirkning på klimaendringene.<ref>[[#Stocker|Stocker et al: ''Fifth Assessment Report'' side 578.]]</ref>

En forventer en trend der de høye skyene vil stige enda lengre opp, noe som øker drivhuseffekten i varme klimasoner. Dette gir en tilbakekoblingsmekanisme avhengig av høyden til skyer som er positiv.<ref name=Stocker591>[[#Stocker|Stocker et al: ''Fifth Assessment Report'' side 591.]]</ref> Årsaken er at langbølget stråling fra lavere lag i atmosfæren og bakken, som ellers ville gått ut i verdensrommet, blir emittert. Dermed blir denne energien forhindret fra å forlate klimasystemet.<ref>[[#Stocker|Stocker et al: ''Fifth Assessment Report'' side 594.]]</ref> En annen effekt er at stormsystemer og deres bevegelsesmønstre flyttes mot polene, noe som gir tørrere klima i subtropene og mer nedbør i nord. Dermed blir det en nettoendring der det blir mer overskyet i områder på høye breddegrader som fra før har mindre solinnstråling, dette gir en positiv tilbakekobling.<ref name=Stocker591/> Denne tilbakekoblingen har forøvrig samme fysiske forklaring som vanndampens tilbakekobling nevnt over.

Skydannelse i middels og stor høyde har en tendens til å reduseres i varmere klima, men tilbakekoblingsmekanismer relatert til dette er usikre. Det samme gjelder tilbakekoblingsmekanismer relatert til lave skyer. Klimapanelets femte hovedrapport har estimert at skyer tilsammen representerer en tilbakekobling i intervallet –0,2 til +2,0 W/(m<sup>2</sup> K), videre anslås sannsynlighet for negativ tilbakekobling til 17 %.<ref>[[#Stocker|Stocker et al: ''Fifth Assessment Report'' side 591-592.]]</ref>

Tilbakekoblingsmekanisme relatert til skyer representerer tilbakekoblingsmekanismer som primært har betydning for styrken av tilbakekoblinger.<ref name=Hartmann8/> Tidsskalaen de virker på er dager til måneder.<ref name=Stocker128/>