Redigerer Thomas More (avsnitt)

=== Religiøse skrifter og polemikk ===
[[Fil:Sir Thomas More family's vault in St Dunstan's Church (Canterbury).jpg|thumb|upright|Thomas Mores familiehvelv.]]
I 1520 publiserte den tysk protestanten [[Martin Luther]] tre verker i rask rekkefølge: det politiske ''«[[Til den tyske nasjons kristne adel]]»'' (august 1520), en oppfordring om et nasjonalkonsil som skal iverksette reformer; alle stender er like da alle døpte har del av det alminnelige prestedømme; det dogmatiske ''«[[Om kirkens babylonske fangenskap]]»'' (oktober 1520, på latin), som angrip katolsk sakramentslære og reduserte sakramentenes antall fra syv til to (dåp og nattverd); det etiske ''«[[Om et kristenmenneskes frihet]]»'' (november 1520), som framhevet at Guds nåde kun kan erfares ved troen (''Sola gratia'', ''Sola fide'').<ref>Ackroyd, Peter (1999): ''The Life of Thomas More'', s. 225</ref> I disse tekstene fremmet Luther sin lære om frelsen gjennom nåde alene, avviste bestemte katolske praksiser, og angrep overgrep og utskeielser i den katolske kirke.<ref>Ackroyd, Peter (1999): ''The Life of Thomas More'', s. 225-226</ref>

I 1521 svarte kong Henrik VIII formelt på Luthers kritikk med den latinske avhandlingen ''Assertio Septem Sacramentorum'' (Forsvar av de sju sakramentene). Etter sigende var More involvert i skriveprosessen og bidro til dens framstilling, skjønt graden av hans deltagelse har vært diskutert siden.<ref>[https://bluffkinghal.wordpress.com/2012/03/13/henry-viii-martin-luther-and-defense-of-the-seven-sacraments/ «Henry VIII, Martin Luther and Defense of the Seven Sacraments»], ''A bit of Henry Love''</ref> Teksten ble dedisert til pave [[Leo X]], som viste sin takknemlighet ved å belønne kongen med tittelen ''Fidei Defensor'' (Troens forsvarer) i oktober samme år for at han slått tilbake mot kjetteren Luther. Tittelen ble trukket tilbake etter at Henrik VIII brøt med den katolske kirke på 1530-tallet, men ble gitt på nytt til hans etterkommere av det engelske parlamentet.<ref>Ackroyd, Peter (1999): ''The Life of Thomas More'', s. 226-227</ref>

Luther svarte på ''Assertio'' med teksten ''Contra Henricum Regem Angliae'' som imøtegikk kongen, og samtidig kom med en del nedsettende karakteristikker av ham.<ref>Ackroyd, Peter (1999): ''The Life of Thomas More'', s. 227</ref> På kongens anmodning skrev More en tilbakevisning: ''Responsio ad Lutherum'', som ble publisert mot slutten av 1523. I denne teksten forsvarte More pavens overherredømme, sakramentene og andre kirketradisjoner. Heller ikke More holdt polemikken i en sivilisert tone, og beskrev Luther blant annet som en «ape», en «drukkenbolt», og en «lusen liten munk».<ref name="Ackroyd_230">Ackroyd, Peter (1999): ''The Life of Thomas More'', s. 230</ref>

I prosessen å konfrontere Luther bekreftet Mores teologiske konservatisme. Deretter unngikk han enhver kritisk hentydning av kirkens autoritet.<ref name="Ackroyd_230"/> I 1528 publiserte More ytterligere en religiøs polemikk, ''A Dialogue Concerning Heresies'' (En dialog angående vranglære), som forsikret den katolske kirke var den ene og sanne kirke, etablert av Kristus og apostlene, og bekreftet gyldigheten av dens autoritet, tradisjoner og praksis.<ref name="Ackroyd_279-281">Ackroyd, Peter (1999): ''The Life of Thomas More'', s. 279-281</ref> I 1529 førte sirkuleringen av [[Simon Fish]]s ''Supplication for the Beggars'' (Bønn for tiggere), et undergravende skrift som anklaget den katolske kirke for det meste, inkludert forræderi og mord, til More svarte med ''Supplication of Souls'' (Bønn for sjelene). Mores svar, som ble trykket i oktober 1529, kom i to bøker. Mores lange, logikkdrevne svar var ti ganger lengre enn Fishs pamflett på seksten sider.

I 1531, året etter at Mores far døde, utga William Tyndale teksten ''An Answer unto Sir Thomas More’s Dialogue'' som et svar på Mores ''Dialogue Concerning Heresies''. More svarte på denne med rundt en halv million ord: ''Confutation of Tyndale’s Answer''. Dette motsvaret var i formen av en tenkt dialog mellom More og Tyndale og hvor More svarte på hver av Tyndales kritiske anmerkninger mot de katolsk ritene og doktrinene.<ref name="Ackroyd_307-309">Ackroyd, Peter (1999): ''The Life of Thomas More'', s. 307–309</ref> More, som verdsatte struktur, tradisjon og orden i samfunnet som sikring mot tyranni og feil, mente heftig at Luthers tenkning og den protestantiske reformasjonen var generelt farlig, ikke bare for den katolsk tro, men for stabiliteten i samfunnet som helhet.<ref name="Ackroyd_307-309"/>