Redigerer Telefon (avsnitt)

=== Automatisering ===
De aller tidligste apparatene hadde ingen taster, men ved hjelp av en sveiv ble elektrisk strøm generert i apparatet og som videre utløste et ringesignal på den manuelle telefonsentralen apparatet var tilknyttet. Apparater var tilknyttet bemannede lokalsentraler, og selv langt utpå [[1980-tallet]] var det mange norske bygder som hadde slike telefonsentraler, blant annet [[Nord-Lenangen|Nordlenangen]] sentral i [[Troms]]. Abonnenten, for eksempel Nordlenangen 17c måtte sveive på apparatet for å komme i kontakt med sin lokalsentral og muntlig bestille sin telefonsamtale. Dette prinsippet ble også brukt på [[felttelefon]]er i [[Forsvaret]] som har vært i bruk til [[1990-tallet]]. Automatiseringen av telesentraler ble en prioritert oppgave av [[Televerket]] fra ca 1966. Samme året som systematisk linjedigitalisering ble påbegynt ([[PCM]]) hvor i all hovedsak en [[koaksialkabel]] ble brukt (transportnettet mellom fjernsentralentralene). Store deler av Norge hadde på denne tiden svært lange telefonkøer og mange ønsket telefon, Televerket satte da igang en storstilt overgang fra manuelle sentraler til de automatiske. I løpet av 1970-tallet ble store deler av Norge automatisert. Men [[Televerket]] var ikke ferdig med automatiseringen i Norge før i [[1985]] da siste sentral i [[Balsfjord]] fikk [[summetone]]. 1985 var også året da Televerket begynte digitaliseringen av telenettet i Norge. Men ingen regel uten unntak, en liten telefonsentral i [[Karasjok]] med tolketjeneste for norsk og [[samisk]] forble manuell til den ble nedlagt i [[1993]].<ref>{{Kilde www|url=https://digitaltmuseum.no/021055847586/telefonsentral-manuell|tittel=Den samiske sentralen|besøksdato=2022-09-17|språk=nb|verk=digitaltmuseum.no}}</ref>

Etter sveiveapparatene kom nummerskiveapparatene som genererte et [[analog informasjon|analogt]] nummersignal til automatiske telefonsentraler.