Redigerer Tamsau (avsnitt)

=== Håndtering av sykdom ===
For bonden betyr sykdom i besetningen utgifter til [[veterinær]] og medisiner. Ikke uventet er våren, med lammingen, høysesong for å tilkalle veterinær. Da driftsmarginene i saueholdet er små må bonden noen ganger vurdere om det er svarende å tilkalle veterinær for behandling eller avlive dyret selv. Alternativet er da nødslakt, men da må veterinær tilkalles. Noen sykdommer vil medføre at sauen ikke blir godkjent som menneskemat.
Avl og bedre fôr har de siste ti år gjort at antall foster per søye har vokst. Det er ikke uvanlig med firlinger, femlinger og sekslinger. Derfor brukes ofte ultralydundersøkning av søyene for å telle antallet foster.<ref>[http://www.arbeidslivinorden.org/i-fokus/i-fokus-2011/aa-vaere-eller-ikke-vaere-online/article.2011-02-03.0744093726 «I kappløp med naturen»], ''Arbeidsliv i Norden'' 6. februar 2011</ref> 

Lam og sauer sendes på slakteriet på høsten og bonden får betalt etter vekt og kjøttkvalitet. Det er derfor viktig at lammene har god tilvekst fra våren av og utover sommeren. Selv godartet [[munnskurv]] og parasitter som sauen kan leve med kan gi lavere slaktevekt og dermed økonomisk tap. 

Svake dyr holdes gjerne på innmarksbeite hele sommeren og lammene fôres opp med melk på flaske om nødvendig. Såkalte ''blålam'' er lam som er for små på høsten til at det lønner seg å sende de på slakteriet, og det kan heller ikke settes lam på disse. Disse lammene beholder man da gjerne noen måneder og sender dyrene til slakt i januar – februar. 

Sykdomsbekjempelse må i første rekke konsentreres om forebygging. Den store bruken av medisin man hører om i industrielt landbruk er ofte ikke et alternativ for den norske [[Småbruk|småbrukeren]], av økonomiske grunner, men bonden har oftest et utvalg medisiner til behandling av enklere sykdommer. [[Sulfa]] er et eksempel på et preparat man trolig vil finne hos de fleste sauebønder. Søyer som går med lam skilles gjerne ut i en egen innhegning i fjøset og får ekstra mineraler og kraftfôr. 

Før sauene slippes på beite injiseres de også oralt med forebyggende middel mot innvollsorm og andre parasitter. Har man sett sauer på vårparten som er merket med tusj eller spray, er dette gjerne fra denne vaksineringen. Forklaringen er at bonden merker hver sau som har fått medisinen, for ikke å gi samme sau flere ganger. Dosen kan mangedobles uten å gi negative symptomer, men det er ulønnsomt å gi et dyr flere doser og merking gjør at man vet at alle har fått medisin. Medisin mot innvollsorm skal veksles mellom flere preparater, med to år på hvert preparat, for å ha full virkning uten å utvikle resistente typer av snyltere. Dette gjelder også andre husdyr.

Et rent og moderne sauefjøs er en god forebygging. For noen sykdommer er det også en fordel at sauen ikke går for lenge på innmarksbeite på høsten. Dette kolliderer dessverre med kravet om nedfôring flere steder i landet grunnet [[Radioaktivt nedfall|nedfall]] fra [[Tsjernobyl-ulykken]]. Mengden radioaktivt materiale er oftest lavere på innmark, enn i utmark, som gjør at beiting på innmark eller fôring på bås senker mengden radioaktivt materiale i sauen. Radioaktiviteten kan også motvirkes med inntak av [[Prøyssisk blå|berlinerblått]], gitt som tabletter eller iblandet saltsteiner som er satt opp i utmarka.