Redigerer
Tamkatt
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Domestisering == [[Fil:Maine Coon black tortie smoke arlequin.jpg|miniatyr|venstre|[[Maine Coon]] har tydelige dusker på ørene og regnes som verdens største tamkattrase.]] Man har regnet at villkatten ble [[domestisering|domestisert]] for omkring {{formatnum:10000}} år siden, skjønt flere har reist spørsmål ved om huskatten kan kalles domestisert. De eldste [[arkeologi]]ske bevis man har hatt for tamme katter hvar lenge omkring {{formatnum:4000}} år gamle og stammet fra [[Egypt]]. I 2001 oppdaget man imidlertid ei {{formatnum:9500}} år gammel menneskegrav på [[Kypros]], som inneholdt et nær komplett skjelett av en katt som åpenbart hadde vært tam.<ref name="sciencemag" /> En [[osteologi]]sk undersøkelse av skjelettet viste at katten må ha vært omkring 8 måneder gammel og trolig av arten ''Felis silvestris cf. lybica'', men man kunne ikke avgjøre kjønnet. Dette har reist spørmål om domestiseringsprosessen av katten har begynt tidligere enn antatt til nå. Domestiseringen av villkatten fant trolig sted i området mellom Egypt og [[Svartehavet]]. Etter at katten ble temmet og domestisert har så tamkatten spredt seg til alle deler av verden, unntatt [[Antarktika]]. Videre tror man at tamkatten kom til [[Norden]] for mer enn {{formatnum:1000}} år siden. Enkelte forskere mener at katten domestiserte seg selv, det vil si at de selv valgte å leve tett knyttet til menneskene.<ref name="NYTimes" /> Dette var delvis fordi de menneskelige bosetningene ga beskyttelse fra større rovdyr, og delvis på grunn av tilgangen på rotter og mus i forbindelse med menneskenes kornlagre. Kattenes bidrag til å kontrollere populasjonen av disse skadedyrene var også med på å gjøre forholdet mellom tamkatten og mennesket sterkere.<ref name="NYTimes" /> Selv om katten aldri har latt seg domestisere i samme grad som [[tamhund|hunden]], har den levd i lag med [[menneske]]r gjennom flere tusen år. Noen mener at det var katten selv som tok initiativet til å gå fra «vill» til «tam». Den valgte frivillig å bo sammen med mennesker, men beholdt sin uavhengighet. Samboerskapet har vært et gjensidig nytteforhold, hvor katten har fått mat og beskyttelse i bosetningene, mens den har holdt [[skadedyr]] borte fra korn- og matlagre. Tamkatten kan derfor settes i sammenheng med at menneskene ble bofaste og begynte å dyrke [[korn]]. I motsetning til hunden er ikke katten et [[flokkdyr]], og den har ikke blitt sosialisert inn i «menneskeflokken» på samme måte som hunden. Katten blir sett på som uavhengig og mystisk, noe som også preger menneskenes behandling av den. Noen hevder at den aldri ble domestisert. Dette gjelder blant annet den britiske [[antrozoologi|antrozoologen]] [[John Bradshaw (antrozoolog)|John Bradshaw]], som i over 30 år har studert katter og deres forhold til mennesker. Han hevder at huskatter slett ikke er tamme dyr, men et vilt dyr som tror vi mennesker er store og dumme, ikke-fiendtlige katter.<ref>[http://www.nytimes.com/2014/01/07/science/cat-sense-explains-what-theyre-really-thinking.html?_r=2& Nicholas Wade. 2014-01-06. ''What Your Cat Is Thinking, ‘Cat Sense’ Unravels Some Mysteries''. Science. The New York Times.] Besøkt 2015-02-27</ref> Etterhvert som tamkatten spredte seg har den blandet seg med lokale viltlevende katter i de områdene den kom til. [[Hybrid]]isering, spontan [[mutasjon]] og [[domestisering]] har så dannet grunnlaget for stadig nye varianter. Eksempler på et slikt opphav finnes fortsatt, i det flere av dagens populære katteraser har oppstått gjennom bevisst hybridisering og mutasjoner man ikke på forhånd kunne forutse.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Articles with hAudio microformats
Kategori:Artikler med artslenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon