Redigerer Sveriges historie (avsnitt)

== Stormaktstiden (1611–1718) ==
[[Fil:Det svenske imperiet (1560-1815).svg|thumb|Utviklingen av [[Stormaktstiden|det svenske imperiet]] mellom 1560 og 1815]]
[[File:Gustav Adolf och Axel Oxenstierna (cropped).jpg|thumb|Gustav Adolf og Axel Oxenstierna, oljemaleri av [[Johan Christoffer Boklund]]]]
{{utdypende artikkel|Stormaktstiden|Store nordiske krig}}Sveriges stormaktstid er årene mellom 1611 og 1718 og navnet kommer av at [[Sverige]] i denne perioden erobret landområder og hadde en stormaktsstilling i [[Europa]]. Stormaktstiden ble innledet ved [[Gustav II Adolf av Sverige|Gustav II Adolfs]] tronbestigelse i 1611. Sveriges ekspansjon rundt [[Østersjøen]] begynte i 1561 da [[Erik XIV av Sverige|Erik XIV]] sendte en hær til Reval (dagens [[Tallinn]]). Stormaktstiden sluttet ved Sveriges tap i [[den store nordiske krig]] (1700–1721).

[[Kalmarkrigen]] var en krig som ble utkjempet mellom [[Danmark-Norge]] og [[Sverige]] i årene [[1611]]–[[1613]] på grunn av Sveriges forsøk på å bryte Danmarks monopol på handelen med Russland samt uenigheter om [[Finnmark|Finnmarks]] fremtidige statlige tilhørsforhold. [[Göteborg]] var nylig etablert og utgjorde en trussel mot ferdselen gjennom [[Øresund]]. Ved å føre varer tvers over Sverige langs de store innsjøene kunne man unngå [[Øresundstollen]]. Danske styrker tok festningen [[Elfsborg]] og Gustav Adolf måtte ved fredsslutningen betale 1 million riksdaler for å få Elfsborg tilbake. Ved freden i 1613 oppgav den svenske kongen kravet på Finnmark.{{Sfn|Jensen|1962|s=105}}

[[Freden i Stolbovo]] i 1617 mellom [[Sverige]] og [[Russland]] avsluttet [[den ingermanlandske krigen]] [[1610]]–[[1617]]. [[Tsar-Russland|Russland]] avsto [[Ingermanland|Ingermannland]] (omkring [[Finskebukta]]) og [[Priozersk|Keksholm]] len, og [[Ladoga]] ble da Finlands østgrense. Tsarens Russland var på denne tiden et svakt rike og [[Polen-Litauen]] var en stormakt. Gustav Adolf erobret [[Latvia]]. Toll ved elvemunningene langs Østersjøen ga store inntekter. Langvarige kriger og omfattende verneplikt førte til at Sverige fikk Europas beste trente hær. Gustav Adolf var selv en dyktig hærfører. Han sluttet fred med Polen i 1629.{{Sfn|Jensen|1962|s=124-125}}

Sverige under Gustav Adolf involverte seg i [[Tredveårskrigen]] fra 1630.{{Sfn|Jensen|1962|s=124-125}} Ved hjelp av Nederland og andre militære eksperter hadde Gustav Adolf skaffet seg datidens mest moderne hær. Den var kjent for å ha høy disiplin, stort mot og et mobilt [[artilleri]]. Svenskene, med hjelp av [[Sachsen|sakserne]], slo den tyske keiseren ved [[slaget ved Breitenfeld (1631)]] og ved [[Slaget ved Lützen (1632)|Lützen]], der Gustav Adolf falt. 

Gustav Adolf skapte en fastere og mer velordnet svensk stat, han innførte ikke [[enevelde]]. Kongen styret blant annet gjennom riksrådet og det ble opprett kollegier for de forskjellige deler av statsapparatet. Det viktigste kollegiet hadde ansvar for innenriks- og utenrikspolitikk. Rikskansler [[Axel Oxenstierna]] var Gustav Adolfs høyre hånd og etter kongens død var det i realiteten Oxenstierna som styrte Sverige. Gustav Adolfs datter [[Christina av Sverige|Christina]] var mindreårig da faren døde. Christina konverterte til katolisismen og abdiserte til fordel for sin fetter [[Karl X Gustav av Sverige|Karl Gustav]].{{Sfn|Jensen|1962|s=126}} 

[[Freden i Brömsebro]] i 1645 gjorde en slutt på den såkalte [[Hannibalfeiden]] mellom [[Danmark-Norge]] og [[Sverige]]. Ved denne fredsavtalen ble store landområder avgitt fra Danmark-Norge til Sverige: [[Jämtland]], [[Herjedalen]] (avgitt fra riksdelen Norge) og [[Halland]] for 30 år, [[Gotland]] og [[Øsel]] (fra riksdelen Danmark). Sverige oppnådde samtidig tollfrihet i Øresund.<ref>[http://historiesajten.se/freder2.asp?id=6 Freden i Brömsebro 1645]; historiesajten.se</ref>{{Sfn|Jensen|1962|s=105}} Ved [[freden i Westfalen]] (1648) ble Sverige tildelt en [[Wismar]], stor del av [[Pommern]], og bispedømmene [[Bremen]] og [[Verden]]. Dette medførte at Sverige kontrollerte de fleste viktige handelsveiene til Østersjøen, noe som var militært viktig og ga tollinntekter.{{Sfn|Jensen|1962|s=126}} 

Revansjekrigen (eller [[Bjelkefeiden]]) og [[freden i Roskilde]] medførte at Sverige overtok [[Blekinge]], [[Skåne]], [[Bornholm]], [[Trondheims len]] og [[Båhuslen]]. Ved [[Freden i København]] ble Bornholm og Trondheims len returnert til Danmark/Norge. Dette innebar at et stort svenske landområde og et stort havstykke skilte Danmark og Norge.{{Sfn|Jensen|1962|s=107-108}}

Sverige hadde en stor statsgjeld og under den sparsommlig [[Karl XI]] ble statsgjelden redusert fra 44 millioner daler til 11 millioner. Omkring 1680 ble enevelde innført ved at Riksdagen ga kongen rett til å gi og endre lover. Hvert landskap fikk ansvar for å stille et antall menn til hæren som på denne tiden var på 38.000 soldater.{{Sfn|Jensen|1962|s=128}} 

[[Den store nordiske krig]] var en serie med kriger i Nord- og Øst-Europa fra 1700 til 1721 mellom på den ene siden [[Sverige]] og på den andre en stor og skiftende koalisjon bestående av [[Sachsen]]-[[Polen]], [[Danmark-Norge]] (1700 og 1709-1720) og [[Tsar-Russland]], samt fra 1715 også [[Preussen]] og [[Hannover (stat)|Hannover]]. Krigen begynte med et koordinert angrep på Sverige i 1700 og ble avsluttet ved [[freden i Nystad]] i 1721.<ref>{{Kilde www|url=http://www.norgeshistorie.no/enevelde/artikler/1227-de-svenske-invasjonene-av-norge-1716-og-1718.html|tittel=De svenske invasjonene av Norge i 1716 og 1718 - Norgeshistorie|besøksdato=2016-01-27|forfattere=Ola Teige|verk=www.norgeshistorie.no}}</ref> 

[[Karl XII]] seiret i en rekke slag i Polen og satt inn [[Stanisław I Leszczyński]] som [[vasall]] da [[August II av Polen]] rømte landet. Tsar [[Peter den store]] erobret store svenske områder på østsiden av Østersjøen (og svenskene ble slått i Finland) og anla [[St. Petersburg]] på stedet for den svenske festningen [[Nyenskans]]. Den svenske hæren ble nær utslettet i [[slaget ved Poltava]] (1709). Karl XII kom hjem i 1715 og mislykkes våren 1716 å innta [[Oslo|Christiania]] og andre deler av Sør-Norge. I 1718 gikk han med en stor hær mot Norge med hovedstyrken mot [[Fredriksten festning|Fredriksten]] og en mindre styrke under [[Carl Gustaf Armfeldt]] mot Trøndelag. Karl XII ble truffet av en kule og døde  under beleiringen av Fredriksten. Angrepet mot Trondheim var mislykket og en stor del av [[Karolinernes dødsmarsj|soldatene frøs ihjel under retrett]] til Sverige.{{Sfn|Jensen|1962|s=129-130}} Riksdagen valgte i 1719 [[Ulrika Eleonora av Sverige|Ulrika Eleonora]], Karls søster, til dronning. Ved fredsslutningene de etterfølgende årene ga Sverige fra seg landområder: Bremen og Verden gikk til Hannover, Preussen overtok halve Pommern, Russland beholdt østersjøprovinsene og Vyborg len i Finland. Sverige oppga tollfriheten gjennom Øresund. Med dette var stormaktstiden over.{{Sfn|Jensen|1962|s=131-132}}

I det [[17. århundre]] ble Sverige en av stormaktene i [[Europa]], etter at landet med suksess hadde deltatt i [[Tredveårskrigen|30-årskrigen]]. Denne posisjonen forsvant i det [[18. århundre|18. århundret]] da [[Russland]] tok makten i [[den store nordiske krig]].