Redigerer Svensk (avsnitt)

=== Konsonanter ===
{| class="wikitable"
|-
!&nbsp;
!colspan="2"|[[Bilabialer]]
!colspan="2"|[[Labiodentaler]]
!colspan="2"|[[Dentaler]]
![[Alveolarer]]
![[Palataler]]
!colspan="2"|[[Velarer]]
![[Glottaler]]
|-
![[Plosiver]]
|{{IPA|p}}
|{{IPA|b}}
|colspan="2"|&nbsp;
|{{IPA|t}}
|{{IPA|d}}
|&nbsp;
|&nbsp;
|{{IPA|k}}
|{{IPA|g}}
|&nbsp;
|-
![[Approksimanter]]
|colspan="2"|&nbsp;
|colspan="2"|&nbsp;
|colspan="2"|{{IPA|l}}
|&nbsp;
|{{IPA|j}}
|&nbsp;
|&nbsp;
|-
![[Frikativer]]
|colspan="2"|&nbsp;
|{{IPA|f}}
|{{IPA|v}}
|colspan="2"|&nbsp;
|{{IPA|s}}
|{{IPA|ɕ}}
|colspan="2"|{{IPA|ɧ}}
|{{IPA|h}}
|-
![[Vibranter]]
|colspan="2"|&nbsp;
|colspan="2"|&nbsp;
|colspan="2"|&nbsp;
|{{IPA|r}}
|&nbsp;
|colspan="2"|&nbsp;
|&nbsp;
|-
![[Nasaler]]
|colspan="2"|{{IPA|m}}
|colspan="2"|&nbsp;
|colspan="2"|{{IPA|n}}
|&nbsp;
|&nbsp;
|colspan="2"|{{IPA|ŋ}}
|&nbsp;
|}

Det unike svenske fonemet {{IPA|/ɧ/}}, eller en [[ustemt palatal og velar frikativ]], og dets påståtte doble artikulasjonssteder, er et vanskelig og komplisert emne som fortsatt er noe omstridt blant fonetikere. Selv om de [[akustikk|akustiske]] elementene i de ulike variantene av {{IPA|/ɧ/}} er relativt like, skiller uttalen seg markant avhengig av dialekt, sosial status, alder, kjønn og sosial kontekst, og er notorisk vanskelig å beskrive og transkribere. Den vanligste uttalen er en {{IPA|[ɧ]}}-lignende lyd, med unntak av {{IPA|[ʂ]}} i [[Norrland]] og {{IPA|[ɕ]}} i finlandssvensken. Også [[uvular konsonant|uvular]] uttale, {{IPA|[χ]}}, brukes i mange varianter som er påvirket av innvandrerspråk som [[arabisk]], [[kurdisk]] og [[persisk]].

Uttalen av {{IPA|/r/}} varierer også i høy grad. I mellomsvenske dialekter kan den uttales som en av frikativene {{IPA|[ʐ]}} og {{IPA|[ʂ]}} og ganske ofte som [[approksimant konsonant|approksimanten]] {{IPA|[ɹ]}}. Selv [[tapp-konsonant|tapper]] som {{IPA|[ɾ]}} er vanlige. I sørlige Sverige brukes skarrende {{IPA|/r/}}-uttale som {{IPA|[ʀ]}} og {{IPA|[ʁ]}}. I [[smålandsk dialekt|smålandsk]] forekommer en blanding av skarre-r og tungespiss-r, avhengig av stillinga i ordet; for eksempel uttales den første r-en i ordet ''röra'' som tungespiss-r, og den andre skarrende, mens det i [[vestgötsk dialekt|vestgötsk]] er motsatt.  Til forskjell fra dialekter i Midt-Sverige, Norrland og Finland assimileres heller ikke {{IPA|/r/}} med supradentale konsonanter i de sørlige dialektene. {{IPA|/kɑrta/}} uttales altså dermed {{IPA|[k<sup>a</sup>ɑʁta]}}.