Redigerer Suzi Quatro (avsnitt)

==Ettermæle og innflytelse==

===Journalister og kritikeres syn===
[[Simon Frith]] pekte i august 1974 på et problem med formelen som fungerte utenfor USA, og sa: {{quote|Suzi møter en liten [kommersiell] krise: Chinn og Chapman, som har demonstrert poenget sitt, har mistet sin interesse. Hun har aldri hatt deres beste materiale (de leker ikke mye med henne) og alle singlene hennes har vært mindre gripende enn de tidligere. Om de ikke forestiller seg noe nytt, står hun i fare for å fisle ut, og hun mangler ressursene til å slå tilbake. Ikke noe av hennes eget musikktalent har vært nødvendig, slik at det har blitt oversett (bortsett fra ubetydelige B-sider), og der Sweet og Mud har sine historier og seg selv å veksle på som støtte, har ikke Suzis nåtid noe med fortiden hennes å gjøre, og gruppen hennes ble dannet bare for å spille Chinnichap-musikk. Mud kan ha bli en topp revygruppe og Sweet en respektert rockegruppe, men Suzi vil bare bli et minne. Mickie Mosts ferdigheter på 60-tallet var å lage popmusikk av britisk blues og R&B og folk; Chinn og Chapmans ferdigheter på 70-tallet var å lage popmusikk av et publikum. Når dette publikummet blir eldre og forandrer seg, så gjør også musikken det, og Suzi Quatro vil bare ha vært en følelsesladet del av oppveksten.<ref name="PhonographFrith1974" />}}

Journalisten [[Tom Hibbert]] skrev i 1983 at Quatro kan ha overvurdert sin rollel som et ledelys blant kvinnelige rockemusikere. Han sa:  {{quote|...&nbsp;det var i kjølvannet av punkrevolusjonen i 1977 at rocketradisjonene ble snudd opp-ned og kvinnelige musikere virkelig stod frem. Men Suzi Quatro med sine tomboy-snerr, sin og sine overbevisende tenåringsmelodier, hadde i hvert fall utfordret et mannsdominert rockeestablissement. Quatro formidlet fremdeles energi og interesse på scenen på 80-tallet {{snd}} og hun manglet fremdeles klasse."<ref>{{cite web |title=The History of Rock: Oh, Suzi Q!! |year=1983 |url=http://www.rocksbackpages.com/Library/Article/oh-suzi-q |first=Tom |last=Hibbert|url-tilgang=abonnement}}</ref>}}

===Akademikeres syn===
I sitt paper fra 2008 kalt ''Suzi Quatro: A prototype in the archsheology {{sic}} of rock'', skrev Frank Oglesbee "Rockeopprøret var først og fremst et rockeopprør; kvinnene – ofte tenåringer på 1950- og 1960-tallet — i rock sang vanligvis sanger sunget som personligheter avhengige av sine macho kjærester". Han beskrev Quatro som "en kvinnelig rockepioner, på noen måte ''den'' kvinnelige rockepioneren ... en hjørnestein i rockens arkeologi." Videre sa han at hun vokste frem som "den første kvinnelige hovedsanger og -bassist, en elektrisk øksekvinne, som sang og spilte likte fritt som mennene, noe som inspirerte andre kvinner."<ref name="archsheology">
{{cite journal
 | last = Oglesbee
 | first = Frank W.
 | date = 2008-07-24
 | title = Suzi Quatro: A prototype in the archsheology of rock
 |journal= Popular Music and Society
 | volume = 23
 | issue = 2
 | page = 29
 | doi = 10.1080/03007769908591731
 }}</ref>

Philip Auslander sier at "Selv om det var mange kvinner i rocken på sent 1960-tall, så opptrådte de fleste kun som sangere, en tradisjonelt feminin rolle i populærmusikken.". Selv om noen kvinner (som Quatro selv) spilte instrumenter i amerikanske garasjerockeband med bare kvinner, var det ingen av disse som oppnådde mer enn regional suksess. Så de "var ikke solide maler for en kontinuerlig kvinnelig deltakelse i rocken".<ref name="I Wanna Be Your Man">{{cite journal
 |last         = Auslander
 |first        = Philip
 |date         = 2004-01-28
 |title        = I Wanna Be Your Man: Suzi Quatro's musical androgyny
 |journal      = Popular Music
 |volume       = 23
 |issue        = 1
 |pages        = 1–16
 |doi          = 10.1017/S0261143004000030
 |access-date  = 2012-04-25
 |url          = http://lmc.gatech.edu/~auslander/publications/quatro.pdf
 |url-status   = dead
 |archive-url  = https://web.archive.org/web/20130524032035/http://lmc.gatech.edu/~auslander/publications/quatro.pdf
 |archive-date = 2013-05-24
 |df           = dmy-all
 |accessdate   = 2021-02-01
 |archivedate  = 2013-05-24
 |archiveurl   = https://web.archive.org/web/20130524032035/http://lmc.gatech.edu/~auslander/publications/quatro.pdf
}}</ref>{{rp|2–3}} Da Quatro kom i 1973, "var det ingen annen fremtredende kvinnelig musiker virksom i rocken som sanger, instrumentalist, låtskriver og bandleder samtidig".<ref name="I Wanna Be Your Man" />{{rp|2}} Auslander legger til at i 2000 så Quatro seg selv som å ha "sparket ned den mannlige døren i rock'n'roll og bevist at en kvinnelig ''musiker''&nbsp;... og dette er et poeng jeg er veldig opptatt av &nbsp;... kunne spille like bra, hvis ikke bedre enn gutta".<ref name="I Wanna Be Your Man" />{{rp|3}}

===Artister og band påvirket av Quatro===
Quatro har påvirket mange forskjellige kvinnelige musikere. Musikeren [[Tina Weymouth]] som spilte bass i [[Talking Heads]] og [[Tom Tom Club]] blant andre band, lærte seg å spille bass ved å høre på Quatro-plater.<ref>
{{cite web
  | last = Isola
  | first = Gregory
  | title = Tina Talks Heads, Tom Toms, and How to Succeed at Bass Without Really Trying (via Wayback)
  |publisher= bassplayer.com
  | location = San Bruno, CA, USA
  | url = http://www.bassplayer.com/article/tina-weymouth/mar-97/5958
  | archive-url = https://web.archive.org/web/20081206031839/http://www.bassplayer.com/article/tina-weymouth/mar-97/5958
  | archive-date = 2008-12-06
  | access-date =  2008-12-06
}}</ref>

Quatro hadde også innflytelse på [[the Runaways]]<ref name=Allmusic>{{cite web|last=Unterberger |first=Richie |url={{Allmusic|class=artist |id=p20022 |pure_url=yes}} |title=Suzi Quatro |publisher=AllMusic |access-date=2011-07-20}}</ref> og [[Joan Jett]],<ref name=Allmusic/> såvel som [[Girlschool]] og [[Chrissie Hynde]].<ref>{{cite web | url = http://www.photogroupie.com/#!kim-girlschool-interview/c1wm4 | title = Girlschool interview | access-date =2016-05-24 |publisher= photogroupie.com}}</ref> Musikeren [[Kathy Valentine]], også mest kjent for sitt arbeid som bassist for [[The Go-Go's]], nevnte Quatro som en stor innflytelse i sin selvbiografi fra 2020 ''All I Ever Wanted.''<ref>https://www.houstonpress.com/music/things-to-do-read-all-i-ever-wanted-by-kathy-valentine-11459833</ref> 

Det amerikanske [[indie rock]]-bandet [[Tuscadero]] fra 1990-tallet var oppkalt etter Quatros ''Happy Days''-karakter Leather Tuscadero, og sangen deres, "Leather Idol", fra albumet ''The Pink Album'' fra 1994, var en hyllest både til Quatro og TV-karakteren..<ref>{{cite web|url=http://www.lyricsmania.com/leather_idol_lyrics_tuscadero.html |title=Tuscadero – Leather Idol Lyrics |website=Lyricsmania.com |access-date=2017-01-04}}</ref>

På coveret til den skotske singer-songwriteren [[KT Tunstall]] sitt album ''[[Drastic Fantastic]]'' fra 2007, er Tunstall kledd som Quatro, som en tilsiktet hyllest.<ref>{{cite web |title=andPOP Interviews KT Tunstall |publisher=andPOP |location=Thornhill, Ontario, Canada |url=http://www.andpop.com/2008/12/30/andpop-interviews-kt-tunstall/ |access-date=2012-08-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130527000301/http://www.andpop.com/2008/12/30/andpop-interviews-kt-tunstall/ |archive-date=2013-05-27 |url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://www.andpop.com/2008/12/30/andpop-interviews-kt-tunstall/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-02-01 |arkiv-dato=2013-05-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130527000301/http://www.andpop.com/2008/12/30/andpop-interviews-kt-tunstall/ |url-status=yes }}</ref>{{efn|I mars 2011 antydet Quatro at KT Tunstall ville være en ideell person til å spille hovedrollen i en hvilkensomhelst teateroppsetning basert på Quatros eget liv.<ref>{{Cite news|first=Tim |last=Walker |title=Suzi Quatro: 'What a show my life could make' |newspaper=The Daily Telegraph |location=London |date=2011-03-02 |url=https://www.telegraph.co.uk/news/8355130/Suzi-Quatro-What-a-show-my-life-could-make.html}}</ref>}}

Den 24. oktober i 2013 fikk Quatro Woman of Valor-prisen fra organisasjonen [[Carla DeSantis Black|Musicians for Equal Opportunities for Women (MEOW)]]  for rollen hun spilte for å inspirere og påvirke flere generasjoner kvinnelige musikere.<ref>{{cite news|last=Moser |first=Margaret |url=http://www.austinchronicle.com/blogs/music/2013-04-10/suzi-quatro-coming-to-austin/ |title=Suzi Quatro Coming to Austin: As keynote speaker for October's female-focused MEOW Con – Music |newspaper=[[The Austin Chronicle]] |date=2013-08-10 |access-date=2017-01-01}}</ref> Prisen ble delt ut av [[Kathy Valentine]] på en middag til hennes ære i [[Austin, Texas]], på [[Renaissance Hotels|Renaissance Hotel]] i Austin. Quatro gjorde fem låter med et lokalt band som inkluderte hennes søster Patti, samt [[Tony Scalzo]] fra bandet [[Fastball (band)|Fastball]] på "Stumblin In".