Redigerer Stavkirke (avsnitt)

=== Enskipede kirker (type A) ===
I bunnen ligger fire grove planker på høykant på et lavt steinfundament. Disse danner den rektangulære ''svillerammen''. Svillene kan være laftet sammen i hjørnene, og da er hjørnestavene forsynt med to kryssende slisser i bunnen, slik at de kan felles ned over knutepunktet. Men oftere er de ført inn i spor i hjørnestavene og festet med trenagler.

På oversiden av svillene er det skåret ut en ''not'' som veggplankene (tilene) er satt ned i, og disse er samtidig føyd sammen innbyrdes med not og fjær. Tilene ble presset sammen ved at den siste (midterste] ble laget avsmalnende fra topp til bunn og ble slått ned som en kile. Øverst avsluttes veggen av en horisontal ''stavlegje'' &ndash; en bjelke med not på undersiden, som holder de øvre endene av tilene på plass. På denne måten danner stavlegjene en ramme i horisontalplanet, tilsvarende svillerammene nede, mens sviller, hjørnestaver og stavlegjer danner vertikale rammer for hver vegg.

På stavlegjene hviler sperrebindene. De takbærende sperrene er kammet ned i stavlegjene. Under disse, og forbundet med dem, står to kryssende undersperrer eller saksesperrer i en litt slakere vinkel. Under knutepunktet for saksesperrene ligger en vannrett ''hanebjelke'' som låser hele sperrebindet sammen til et stivt fagverk. Mellom hovedsperrenes nedre ender er det satt inn selvvokste ''bueknær'' for sideveis avstiving, naglet til sperrer og stavlegje. Ytterligere stivhet i lengderetningen gir åsene som er nedfelt i sperrene; én mønsås og ett eller flere par sideåser. På disse er bordtaket festet.

Konstruksjonen kombinerer elastisitet og styrke, samtidig som den innkapsler punkter som er utsatt for fuktighet og råte.

En forløper til denne fullt utviklede stavkirketypen hadde jordgravne stolper i stedet for sviller på steinfundament, men slike ''stolpebygg'' er for lengst gått tapt. Muligens kan det ha stått en stolpekirke der Urnes Stavkirke står i dag. Det er også funnet spor etter stolpebygg i grunnen under noen av steinkirkene.

* '''Den enkleste stavkirketypen''' har et rektangulært skip og et smalere kor, tilnærmet kvadratisk. Typen var mest vanlig på begynnelsen av 1100-tallet. [[Haltdalen stavkirke]] fra Trøndelag er av denne typen, reist omkring 1170. Noen av disse enkle kirkene ble senere ombygget til ''langkirker'' ved å utvide koret til samme bredde som skipet. [[Håkon Christie]] antar at det fantes mange hundre stavkirker den enkle typen.{{Sfn|Christie|1981|s=144}}

* '''Midtmastkirketypen''' har midt i kirkeskipet én stav som går opp i takkonstruksjonen, men ikke hevet midtrom som i kirkene av type B. Kirketypen er en variant i [[Numedal]] og [[Hallingdal]] og dateres til omkring 1200.

* '''Møretypen''' er enskipete langkirker med mellomstaver i veggene. I stedet for åpen takstol som har vært vanlig ellers i landet har de takbjelker (ankerbjelker) tvers over skipet i høyde med stavlegjene og himling festet til disse. Denne konstruksjonen har fellestrekk med [[Grindverk|vestlandske grindbygg]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Storsletten, Ola | utgivelsesår = 1993 | tittel = En arv i tre: de norske stavkirkene | isbn = 8203220061 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062407232 | side = }}</ref> Uvanlig er også avstivningen med skråbånd eller ''skorder'' &ndash; grove utvendige skråstivere mellom stavlegjene og marken  &ndash; i stedet for bueknær. Det er usikkert om skordene i [[Kvernes stavkirke]] og [[Rødven stavkirke]] er opprinnelige. I stedet for bueknær har en del hatt skråbånd til avstiving. Håkon Christie kaller disse for «stavkirker med forenklede konstruksjoner». Denne typen var trolig særlig vanlig på i Møre og Romsdal, og Dietrichson kalte dem for «Møre-typen». [[Gerhard Schøning]] besøkte i 1773 [[Stangvik]] der det var en kirke av denne typen.{{Sfn|Christie|1981|s=154}}

Eksisterende enskipete kirker er [[Grip stavkirke|Grip]], [[Haltdalen stavkirke|Haltdalen]], [[Undredal stavkirke|Undredal]], [[Hedal stavkirke|Hedal]], [[Reinli stavkirke|Reinli]], [[Eidsborg stavkirke|Eidsborg]], [[Rollag stavkirke|Rollag]], [[Uvdal stavkirke|Uvdal]], [[Nore stavkirke|Nore]], [[Høyjord stavkirke|Høyjord]], [[Røldal stavkirke|Røldal]], [[Garmo stavkirke|Garmo]], [[Kvernes stavkirke|Kvernes]] og [[Rødven stavkirke|Rødven]].