Redigerer Srebrenica-massakren (avsnitt)

=== Rekken av bosnjakiske menn ===

Etter hvert som situasjonen i Potočari eskalerte mot krise kvelden 11. juli 1995, gikk ryktet om at alle bosnjakiske menn skulle samles i skogen og danne en rekke med soldatene fra den 28. divisjonen og forsøke å bryte igjennom til bosnisk territorium i nord. Rundt klokken 22.00 11. juli 1995 bestemte «divisjonskommandoen», sammen med kommunale ledere i Srebrenica, at de skulle forsøke dette. De yngste mennene var redde for at de ville bli drept hvis de ble tatt til fange av serberne og følte at de hadde en bedre sjanse hvis de forsøkte å flykte til Tuzla gjennom skogen. Mennene samlet seg nær landsbyene Jaglici og Šušnjari og begynte å trekke nordover. Vitner anslår at det var mellom 10&nbsp;000 og 15&nbsp;000 menn i rekkene. Omtrent en tredjedel av mennene var bosniske soldater fra den 28. divisjonen, men ikke alle soldatene var bevæpnet.<ref>Jfr. paragraf. 60-61 i dommen av [[Radislav Krstić]] foretatt av «Tribunalet»</ref>

Rundt midnatt 11. juli begynte mennene å bevege seg langs aksen mellom Konjević Polje og Bratunac. 12. juli skjøt serberne artilleriild på mennene som forsøkte å krysse en asfaltvei og rekken ble splittet i to. Tung beskytning og bombekasterild fortsatte mot restene av rekken resten av dagen og gjennom natten. Menn fra den bakerste delen av rekken som overlevde denne ildprøven, beskrev den som en «menneskejakt».<ref>Jfr. paragraf 62 i dommen av [[Radislav Krstić]] foretatt av «Tribunalet»</ref>

VRS brukte mange metoder for å fange mennene. Noen steder ble de tatt i bakholdsangrep, og andre steder ropte bosniskserbiske soldater ut i skogen at alle burde overgi seg og at [[Genèvekonvensjonene]] ville bli fulgt. Det ble også skutt med luftvernvåpen og andre våpen, stjålet FN–utstyr ble også brukt for å villede mennene.<ref>Jfr. paragraf 63 i dommen av [[Radislav Krstić]] foretatt av «Tribunalet»</ref>

Mennene som hadde blitt skilt fra kvinner, barn og eldre i Potočari (ca. 1&nbsp;000) ble transportert til Bratunac, og senere ble de samlet med mennene som ble fanget fra rekken. Få av de bosnjakiske fangene fra overtagelse av Srebrenica overlevde. De aller fleste av dem ble henrettet. Noen ble drept individuelt eller i små grupper av de soldatene som fanget dem, mens andre ble drept der de var holdt i midlertidig fangenskap. Det fleste ble dog henrettet i nøye planlagte massehenrettelser som startet 13. juli 1995 i regionen litt sør for Srebrenica.<ref>Jfr. paragraf. 66 og 67 i dommen av [[Radislav Krstić]] foretatt av «Tribunalet»</ref>

Massehenrettelsene fulgte en veletablert plan. Mennene ble først brakt til tomme skoler eller lager. Etter å ha blitt holdt fanget der noen timer, ble de lastet om bord i busser eller lastebiler og tatt til et annet område for å bli henrettet. Vanligvis var disse plassene øde. Fangene var ubevæpnet og i mange tilfeller ble det satt bind for øynene. Hendene ble bundet bak ryggen, og skoene ble tatt fra dem for å minimalisere motstanden og hindre at de kunne flykte. Da de var på plass, ble mennene tatt av lastebilene og bussene i små grupper, satt på rekke og skutt. De som overlevde den første skuddsalven ble skutt individuelt, men som regel ikke før de hadde lidd en stund.<ref>Jfr. paragraf 68 i dommen av [[Radislav Krstić]] foretatt av «Tribunalet»</ref>