Redigerer Sognefjorden (avsnitt)

=== Historie ===
{{sitat|Den har været Dødens Gæst<br>
Den har seilet paa en Torden<br>
Den er døbt i Rædsler vorden<br>
som har pløiet Sognefjorden<br>
Forthun fra til Sognefæst.<br>
<br>
Har du glemt dit Fadervor,<br>
mindes du ei Bøn at bede:<br>
lær den af en Guddoms Vrede!<br>
tænk dig, Synder, da tilstede<br>
i en Baad paa Sognefjord!|[[Henrik Wergeland]]<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gullers, K.W. | utgivelsesår = 1951 | tittel = Norge: glimt fra et stort lite land | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tiden | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042900072 | side = }}</ref>|align=right}}
Sognefjorden har vært en viktig samferdselsåre fra gammelt av. [[Gulatinget]] ble trolig holdt nær munningen av Sognefjorden og trolig fordi det var praktisk å holde tinget der skipslei langs kysten møtte den store fjorden. Fra de innerste fjordarmene er det relativt kort avstand til de indre bygdene på Østlandet, særlig gjennom Lærdal til [[Valdres]] over den moderate fjellovergangen [[Filefjell]]. [[Lærdalsøyri]] var fra 1600-tallet av et viktig marked og møteplass. Der solgte bønder fra Valdres, Hallingdal og Gudbrandsdalen slakt, [[tjære]] og andre produkter fra innlandet og kjøpte fisk, salt, hamp og jern fra fjordene og fra Bergen. Myndighetene etablerte omkring år 1300 en skysstasjon på Maristova ved inngangen til Filefjell. Den første kjørbare vegen mellom øst og vest ble i 1792 anlagt over Filefjell. Fra 1843 gikk hjuldampbåten «Constitutionen» i rute mellom Bergen og Lærdal, Fylkesbåtane tok over ruten i 1857. [[Fylkesvei 55|Ferdselsveien over Sognefjellet]] ble anlagt som kjørevei 1938. [[Flåmsbana]] knyttet i 1940 Sognefjorden til jernbanenettet. [[Stalheimskleivi]], mellom Voss og Sogn, ble anlagt i 1850 og gjort til bilvei i 1937.<ref name="fylkesbok" /> Den har gjort det mulig å frakte [[landbruk]]sprodukter, [[frukt]], [[bær]] og [[fisk]] mellom bygdene i [[Sogn (distrikt)|Sogn]] og [[Bergen]].

Fra 1785 krysset [[Den trondhjemske postvei]] Sognefjorden med båt mellom Rutledal og Leirvik i [[Hyllestad]].<ref>[http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Den_Trondhjemske_Postvei_i_Hyllestad «Den Trondhjemske Postvei i Hyllestad»], NRK fylkesleksikon for Sogn og Fjordane</ref> I 1647 ble det opprettet postrute mellom Bergen og Christiania. Posten brukte da 7-8 dager om Gudvangen, Lærdal og Valdres.<ref name="fylkesbok" />{{rp|263}}

Det var krevende å ta seg frem i Sognefjorden med seilbåt og jektene kunne ligge i mange dager eller flere uker ved munningen å vente på gunstige vindforhold. Østavind var gunstig ut fjord, mens sørover til Bergen trengtes vind fra nord eller nordvest. For å gå inn fjorden var det nødvendig med vind fra vest. Damp- og motorbåtene revolusjonerte ferdsel på fjorden og disse hadde tatt helt over tidlig på 1900-tallet <ref name="Bergum" /> [[Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane|Fylkesbåtane]] ble etablert i 1858 med båtruter på Sognefjorden og til Bergen som viktig aktivitet.<ref name="fylkesbok" />{{rp|263}}

I 1934 ble det opprettet fergerute langs fjorden fra [[Vadheim]] til Lærdal. Fra 1939 til [[Lærdalstunnelen]] åpnet gikk det bilferge mellom Gudvangen og [[Lærdal]] - først gikk fergen til selve Lærdalsøyri, fra 1966 til Revsnes da det ble anlagt veg dit for å korte ned fergestrekningen. På 1990-tallet ble fergesambandet Revsnes-Kaupanger erstattet av [[Mannheller-Fodnes]], og Kaupanger har etter dette bare blitt brukt av turistruten Gudvangen-Kaupanger-Lærdal.<ref>http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Ferjene_i_L%C3%A6rdal</ref> Veianlegget mellom Sogndal og Jølster på [[riksvei 5]], inkludert [[Fjærlandstunnelen]], skapte ferjefri veiforbindelse på nordsiden av fjorden.