Redigerer Slaget om Stalingrad (avsnitt)

=== Den røde armés knipetang ===
{{utdypende|Operasjon Uranus}}

{{Tekstboks
|overskrift=Antall omringede
|Hvor mange tyske og samarbeidende styrker som ble omringet ved Stalingrad da den sovjetiske knipetangen ble lukket 23. november, er omdiskutert. Historikeren [[Antony Beevor]] anslår i boken ''Stalingrad'' at det var om lag 290&nbsp;000 mann, av de 11&nbsp;000 rumenere og 20&nbsp;300 Hiwier (tysk for Hilfswilliger, soldater fra Den røde armé som etter å ha blitt tatt til fange, samarbeidet med tyskerne<ref name="Beevor2002_173-175"/>). 

Av de omringede tyske soldatene ble om lag 25&nbsp;000 sårede og spesialister fløyet ut med Luftwaffe, før 6. armé kapitulerte.<ref name="Beevor2002_399–400">Beevor 2002, s. 399–400</ref>|align=right}}

Totalt satte Den røde armé inn tre fronter ([[armégruppe]]r), med om lag 1,1 millioner mann, 900 stridsvogner, 12&nbsp;000 kanoner og 1200 fly i vinteroffensiven.<ref>Winchester 2014, s. 177</ref> Den 19. november 1942 startet Den røde armé operasjon Uranus med en kraftig artilleriforberedelse på fronten i nordvest, med utgangspunkt i brohodene over Don,<ref>Beevor 2002, s. 221–222</ref> om lag 150 kilometer vest av Stalingrad.<ref name="Evans2009_412">Evans 2009, s. 412</ref> De fremrykkende sovjetiske enhetene, under kommando av general [[Nikolaj Vatutin]], besto av tre hele arméer: 1. gardearmé, 5. stridsvognarmé og 21. armé.<ref>Beevor 2002, s. 224–225</ref> Styrken inkluderte 18 infanteridivisjoner, 8 stridsvognbrigader, to mekaniserte brigader, seks kavaleridivisjoner og en antistridsvognbrigade. Forberedelsene til angrepet kunne høres av rumenerne som fortsatte å be om forsterkninger; men de ble igjen avvist. De rumenske styrkene som dekket Wehrmachts nordvestlige flanke ble knust av den sovjetiske offensiven den første dagen, og de sovjetiske styrkene rykket frem opp mot 30 kilometer. Først på kvelden samme dag fikk 6. armé ordre om å stoppe offensiven inne i selve Stalingrad.<ref>Beevor 2002, s. 223, 226–228</ref>

Dagen etter, den 20. november, startet en sovjetisk offensiv med tre arméer fra sør (64. armé, 57. armé og 51. armé), mot stillinger som ble holdt av det rumenske 4. armékorps.<ref>Beevor 2002, s. 229</ref> De rumenske styrkene, som for det meste var kavaleri, kollapset nesten umiddelbart.<ref name="Beevor2002_230"/> De sovjetiske styrkene avanserte raskt mot nordvest, som del av en knipetangsmanøver og nærmet seg [[Kalatsj-na-Donu]]. Tyskerne sendte flere divisjoner for å redde denne viktige byen. De ble slått. Den 23. november møtte de sovjetiske styrkene fra sør de sovjetiske styrkene fra nordvest ved Kalatsj-na-Donu.<ref name="Evans2009_412"/><ref>Beevor 2002, s. 235–236</ref> Dermed var tyske, rumenske og italienske soldater i Stalingrad omringet,<ref>Turner 2013, s. 149–150</ref><ref>Winchester 2014, s. 179</ref> i hva som raskt ble kjent som ''kessel'' (tysk for gryte).<ref>Beevor 2002, s. 30</ref>

Om lag 250&nbsp;000 tyske, rumenske og italienske tropper, samt noen kroatiske enheter, var sperret inne.<ref group="note">Hvor mange tyske og tysk-allierte soldater som var innesperret i er usikkert. Historikeren Rüdiger Overmans har anslått at det var 195&nbsp;000 tyske soldater, 50&nbsp;000 Hiwier og 5&nbsp;000 rumenere, totalt rundt 250&nbsp;000. Et annet og nyere anslag gir 268&nbsp;900 den 18. desember, av de 13&nbsp;000 rumenere og italienere,  og 19&nbsp;300 Hiwier. Nok et anslag gir nesten 290&nbsp;000 soldater omringet per 22. november. Se Beevor 2002, s. 281, 399–400</ref><ref>Beevor 2002, s. 281, 399–400</ref> Kort etter den sovjetiske omringningen var området som Wehrmacht kontrollerte om lag 60 kilometer langt (øst-vest) og 40 kilometer bredt (nord-sør),<ref>Beevor 2013, s. 420</ref> eller en slags avlang form, med 65 kilometer diameter.<ref>Davies 2008, s. 124</ref> Ikke alle soldatene fra den tyske 6. armé ble fanget; om lag 50&nbsp;000 ble feid til side utenfor lommen. De sovjetiske styrkene etablerte straks to forsvarslinjer; en innad for å forsvare mot utfall fra lommen, den andre utad for å forsvare mot en mulig tysk unnsetning.<ref>Turner 2013, s. 161</ref><ref>Ferris og Mawdsley 2017, s. 346</ref> Den sovjetiske etterretningen antok først at det var om lag 86 tusen tyske og allierte soldater som var omringet, ikke over tre ganger så mange.<ref>Beevor 2002, s. 257</ref>