Redigerer Slaget om Frankrike (avsnitt)

=== Alliert etterretning mot Tyskland ===

Av landene på alliert side hadde Frankrike det mest omfattende etterretningsapparatet rettet mot Tyskland, organisert av den franske militære etterretningstjenesten [[Deuxième Bureau]].<ref>May, 2000, s. 133–136</ref> I 1931 fikk fransk etterretning en tysk agent på høyt nivå, Hans-Thilo Schmidt. I tillegg til at han hadde mye informasjon om krypteringsmaskinen [[Enigma (krypteringsmaskin)|Enigma]], så formidlet han også informasjon fra sin bror Rudolf, som var en ledende offiser i Reichswehr. Den franske regjeringen hadde derfor tidlig god oversikt over tysk gjenopprustning.<ref>Forczyk 2017, s. 50–51</ref>

I tillegg til agenter i Tyskland, fikk de allierte også mye informasjon fra [[signaletterretning]]. Ved hjelp av polske eksperter klarte de ofte å bryte kodene, kryptert med krypteringsmaskinen Enigma, som tyskerne brukte.<ref>May, 2000, s. 355–356</ref> I tillegg mottok både nøytrale og allierte land informasjon fra høyt plasserte tyske offiserer, som oberst [[Hans Oster]], nestkommanderende i den tyske etterretningsorganisasjonen [[Abwehr]]. Informasjon fra høytstående tyske kilder, som oberst Oster, var imidlertid et tve-egget sverd. Siden den tyske diktatoren Adolf Hitler ga en rekke datoer for invasjonens start, for deretter å utsette den, førte det til at både nøytrale og allierte dels tvilte, og dels anså det som desinformasjon.<ref>May, 2000, s. 217, 226, 283–284, 315, 355–356, 372</ref><ref>Weinberg 1994, s. 111</ref> I ukene før det tyske angrepet i mai 1940, fikk allierte etterretningsorganisasjoner mye informasjon Samlet pekte det på at det tyske hovedfremstøtet ville komme gjennom Luxembourg og Ardennene, og ikke lenger nord, som var forutsatt av den allierte ledelsen.<ref>May, 2000, s. 356–358, 360–361</ref><ref>Jackson 2004, s. 219</ref>

Den franske hæren hadde tradisjon for et tilnærmet vanntett skille mellom seksjonene for etterretning (G2) og operasjon (G3) i generalstaben. Det førte til at offiserene i operasjon, som forberedte seg på et tysk angrep fra nordøst, gjennom Nederland og Belgia, primært mottok etterretning om tyske styrker på de avsnittene. De var derfor ikke oppmerksom  på den tyske styrkeoppbyggingen øst for Luxembourg. Tilsvarende var ikke etterretningsoffiserene integrert i planarbeidet til operasjon, dette i motsetning til på tysk side, hvor etterretning og operasjon samarbeidet nært.<ref>May, 2000, s. 366–368</ref>