Redigerer Skatt (avsnitt)

===Middelalderen===
Etter Romerrikets fall og utover [[middelalderen]] utviklet [[føydalismen]] seg. Det oppsto en desentralisering av forvaltningen, hvor [[vasall]]ene fikk makt på bekostning av sentralmakten. Den økonomiske strukturen var bygd på økonomisk relativt selvforsynte storgods, hvor bøndene jobbet på godseiernes jord og leverte fra seg store deler av utbyttet i form av naturalia. Det blir da et uklart skille mellom hva som er ''skatt'' og hva som er ''landleie''. Det er imidlertid klart at bøndene betalte vesentlig mer til private godsherrer enn til staten.<ref>Lunden, Kåre (1984): ''Europa i krise.'' Aschehougs verdenshistorie. Bind 6, Oslo: Aschehoug (ISBN 8252520065), side 182</ref> Evne til skattlegging var en av de klareste indikasjoner på sentral statsmakt. I flere europeiske land opphørte en statlig sentralmakt å eksistere i flere hundre år, og skattene og avgiftene som den [[katolske kirke]] innkrevde, var her av de få skattene som ble innkrevd til en sentralmyndighet.

Strid om sentralmaktens beskatningsrett innenfor føydalsystemet var en del av bakgrunnen for utformingen av [[Magna Carta]] i [[1215]]. De engelske kronvasallene tvang da [[Johan av England|kong Johan]] til å godta at kongen for ettertiden ikke kunne pålegge ekstraordinære skatter uten først å ha konsultert kronvasallene.<ref>Helle, Knut (1984): ''Nomadefolk og høykulturer.''Aschehougs verdenshistorie Bind 5, Oslo:Aschehoug (ISBN 8252520057), side 220</ref>

[[Hundreårskrigen]] ([[1337]]–[[1453]]) mellom [[England]] og [[Frankrike]] fikk stor betydning for skattene. For å finansiere krigen ble det under [[Karl V|keiser Karl 5.]] ([[1364]]–[[1380|80]]) innført en saltskatt, ''[[gabelle]]'', og en [[ildsted]]skatt. Sistnevnte, ''taille'', ble innkrevd årlig fra [[1439]], noe som bl.a. skyldes etableringen av en stående hær. Disse skattene var fortsatt regnet som midlertidige, men i realiteten førte hundreårskrigen til at årlige statsskatter ble innført i Frankrike.<ref>Lunden, op.cit. 17, s. 163-165</ref>

==== Skatt i Norge ====
Fra 1100-tallet ble miltær [[leidang]] delvis omgjort til en årlig skatt som senere fikk navnet «bordleidang» fordi den gikk til «kongens bord», motsatt militær leidang som fortsatte i krigstid. Skatten var opprinnelig den dekning av leidangsmannskapets diett som bøndene utredet. Ved enkelte leidanger stilte de med [[matvarer]], og slapp unna innkreving av resten. En regelmessig innkreving av fødevarer bidro til å opprettholde en profesjonell hær. Leidangsskatten ut til å være eldst på [[Vestlandet]], mens den i det øvrige leidangsområdet trolig ble innført gradvis. [[Landsloven]] satte den til en halv [[allmenning]] årlig i fredstid, halvparten av diett-utredningen til tre måneders leidangsferd, innført som en grunnskatt i landdistrikter og utregnet etter [[landskyld]]takseringen. I byene ble skatten innkrevd fra inntekt av gårdutleie og handelsvarer. I [[Viken (historisk område)|Viken]] og [[Hålogaland]] var skatten høyere enn halv allmenning og utlignet på annet vis. Kanskje har [[kong Sverre]]s straffeskatt gitt høyere innkreving fra Viken. Til gjengjeld var militær leidangsplikt fra gammelt av lettere der, sammenlignet med innbyggertallet.<ref>[[Knut Helle]]: ''Norge blir en stat 1130-1319'' (s. 196), Universitetsforlaget 1974, ISBN 82-00-01323-5</ref>