Redigerer Shetland (avsnitt)

=== Rettsvesen ===
[[Fil:Md apr2004 4.jpg|thumb|Side fra Magnus Lagabøte's landslov. Eksemplar fra ca.1590. Med tillatelse fra [[Riksarkivet]].]]
Det er mer enn 500 år siden Orknøyene og Shetland ble overført fra norsk til skotsk herredømme, men øyene preges fortsatt av en norrøn [[Odelsrett|odelslovgivning]], [[Udal law]], som kan føres helt tilbake til 1200-tallet eller før.<ref name="SFG">Senter for grunnforskning ved Det Norske Videnskaps-Akademi, Informasjonsblad nr. 1 side 4, utgitt i mars 2003</ref> Historisk
forskning har vist at Udal law har sin opprinnelse i sedvaner og rettsregler som kan føres tilbake til de norske landskapslovene fra middelalderen og den norske kongen [[Magnus Lagabøte]]s landslov fra 1200-tallet.

Først i [[1611]] ble Udal law for det meste avskaffet, og erstattet med den skotske lovgivningen. De norrøne lovene som regulerte eiendomsretten til jord har etterlatt seg spor helt opp til våre dager, blant annet ved at eiendomsretten til strandlinjen og strandsonen er regulert annerledes på Orknøyene og Shetland enn i resten av Storbritannia. I Storbritannia gjelder prinsippet om at området mellom høy- og lavvann tilhører staten eller kronen, men tidlig på 1900-tallet fastslo skotske Høyesterett at i Shetland tilhører dette området den tilgrensende grunneieren.<ref name="SFG" />

På midten av 1970-tallet skulle oljeselskapet [[Occidental Petroleum]] bygge en oljerørledning til [[Flotta]], og hadde betalt for rettigheter til bygging av oljerørledningen til [[The Crown Estate|Crown Estate]]. Grunneierne tok saken til retten og vant denne med henvisning til Udal law.<ref>[http://thescotsman.scotsman.com/s2.cfm?id=220792003/ The Scotsman: Norse Landing]</ref>

Den norrøne lovgivningen ble siste gang trukket opp til skotsk Høyesterett i 1990, etter en strid om eiendomsretten til havbunnen i forbindelse med den voksende oppdrettsnæringen. I denne saken tapte oppdrettsnæringen, da Høyesterett mente at den skotske suvereniteten i dette tilfellet hadde forrang fremfor Udal Law.

Skotsk lov, som i dag er loven på Shetland, er et system med røtter både i oldtiden og i romersk lov, og kombinerer egenskaper fra en borgerlov som dateres tilbake til [[Corpus Juris Civilis]], og allmenn lov som har kilder i [[middelalderen]]. Vilkårene for [[Acts of Union 1707|Unionstraktaten med England i 1707]] garanterte fortsatt eksistens av et separert lovsystem i Skottland. 

Skotsk lovverk har tre former for domstoler: sivile, kriminal- og heraldiske domstoler. I de sivile domstolene er høyesteretten (''High Court of Justiciary'') den øverste og avgjørende kriminaldomstolen. Fylkesdomstolen (''Sheriff Court'') er hoveddomstolen for sivile og kriminelle rettstvister. Det er 60 av disse over hele landet, og på Shetland er denne lokalisert i Lerwick. Distriktsdomstoler ble introdusert i [[1975]] for mindre lovovertredelser. Den heraldiske domstolen (''Court of the Lord Lyon'') regulerer heraldiske spørsmål i Skottland.