Redigerer Schizofreni (avsnitt)

==Mekanismer==
===Psykologiske mekanismer===
En rekke psykologiske mekanismer kan knyttes til schizofreni. Ulike former for kognitiv forutinntatthet (bias) som har blitt identifisert hos personer med schizofreni-diagnose eller hos personer i faresonen, og da særlig når de er under stress eller i forvirrende situasjoner, er blant annet: overdreven oppmerksomhet på mulige farer; for raskt å trekke konklusjoner; å skylde på noe utenfor en selv når noe er galt; nedsatt evne til å resonnere om sosiale situasjoner og mentale tilstander; vanskeligheter med å skille indre stemmer fra faktiske stemmer; vanskeligheter med visuell prosessering og med å opprettholde konsentrasjon.<ref>
{{Cite journal 
|author=Broome MR, Woolley JB, Tabraham P, ''et al.'' 
|title=What causes the onset of psychosis? 
|journal=Schizophr. Res. 
|volume=79 
|issue=1 
|pages=23–34 
|year=2005 
|month=November 
|pmid=16198238 
|doi=10.1016/j.schres.2005.02.007}}</ref><ref>
{{Cite journal
|author= Lewis R
|year=2004 
|title=Should cognitive deficit be a diagnostic criterion for schizophrenia? 
|journal=Journal of Psychiatry and Neuroscience 
|volume=29 
|issue=2 
|pages=102–113 
|pmid=15069464 
|pmc= 383342}}</ref><ref>
{{Cite journal 
|author=Brüne M, Abdel-Hamid M, Lehmkämper C, Sonntag C 
|title=Mental state attribution, neurocognitive functioning, and psychopathology: what predicts poor social competence in schizophrenia best? |url=https://archive.org/details/sim_schizophrenia-research_2007-05_92_1-3/page/151
|journal=Schizophr. Res. 
|volume=92 
|issue=1–3 
|pages=151–9 
|year=2007 
|month=Mai 
|pmid=17346931 
|doi=10.1016/j.schres.2007.01.006}}</ref><ref>
{{Cite journal 
|author=Sitskoorn MM 
|coauthors=Aleman A, Ebisch SJH, Appels MCM, Khan RS 
|year=2004 
|title=Cognitive deficits in relatives of patients with schizophrenia: a meta-analysis 
|journal=[[Schizophrenia Research]] 
|volume=71 
|issue=2 
|pages=285–295 
|pmid= 15474899 
|doi=10.1016/j.schres.2004.03.007}}</ref> Enkelte kognitive trekk kan gjenspeile globale, nevrokognitive svekkelser i [[hukommelse]], [[Konsentrasjon (psykologi)|oppmerksomhet]], [[problemløsning]], eksekutive funksjoner eller [[sosial kognisjon]], mens andre kan være knyttet til bestemte problemstillinger og erfaringer.<ref name="Bentall_et_al_2007">
{{Cite journal 
|author=Bentall RP 
|coauthors=Fernyhough C, Morrison AP, Lewis S, Corcoran R 
|year=2007 
|title=Prospects for a cognitive-developmental account of psychotic experiences 
|url=https://archive.org/details/sim_british-journal-of-clinical-psychology_2007-06_46_2/page/155
|journal=Br J Clin Psychol 
|volume=46 
|issue=Pt 2 
|pages=155–73 
|pmid=17524210 
|doi = 10.1348/014466506X123011}}</ref><ref name="Kurtz_2005">
{{Cite journal 
|author=Kurtz MM 
|year=2005 
|title=Neurocognitive impairment across the lifespan in schizophrenia: an update 
|journal=[[Schizophrenia Research]] 
|volume=74 
|issue=1 
|pages=15–26 
|pmid=15694750 
|doi=10.1016/j.schres.2004.07.005}}</ref>

Til tross for at «følelsesavflatning» er et fellestrekk, tyder nyere funn på at mange personer diagnostisert med schizofreni er følelsesmessig responsive, særlig ovenfor stress eller negative stimuli. En slik følsomhet kan muligvis ha gitt økt sårbarhet for å utvikle schizofreni.<ref name="schizophrenia1">
{{Cite journal 
|author=Cohen AS 
|coauthors=Docherty NM 
|year=2004 
|title=Affective reactivity of speech and emotional experience in patients with schizophrenia 
|journal=[[Schizophrenia Research]] 
|volume=69 
| issue=1 
|pages=7–14 
|pmid=15145465 
|doi=10.1016/S0920-9964(03)00069–0 
|last2=Docherty 
|first2=NM 
|doi_brokendate=2009-12-08}}</ref><ref>
{{Cite journal 
|author=Horan WP 
|coauthors=Blanchard JJ 
|year=2003 
|title=Emotional responses to psychosocial stress in schizophrenia: the role of individual differences in affective traits and coping |journal=[[Schizophrenia Research]]
|volume=60 
|issue=2–3 
|pages=271–83 
|pmid=12591589 
|doi=10.1016/S0920-9964(02)00227-X}}</ref><ref>
{{Cite journal 
|author=Barrowclough C 
|coauthors=Tarrier N, Humphreys L, Ward J, Gregg L, Andrews B 
|year=2003 
|title=Self-esteem in schizophrenia: relationships between self-evaluation, family attitudes, and symptomatology 
|url=https://archive.org/details/sim_journal-of-abnormal-psychology_2003-02_112_1/page/92
|journal=J Abnorm Psychol 
|volume=112 
| issue=1 
|pages=92–9 
|pmid=12653417 
|doi = 10.1037/0021–843X.112.1.92 
|doi_brokendate=2009-12-08}}</ref> Noe forskning tyder på at innholdet i psykotiske opplevelser kan reflektere de emosjonelle årsakene til lidelsen, og at personens tolkning av slike opplevelser kan påvirke symptomatologien.<ref>
{{Cite journal 
|author=Birchwood M 
|coauthors=Meaden A, Trower P, Gilbert P, Plaistow J 
|year=2000 
|title=The power and omnipotence of voices: subordination and entrapment by voices and significant others 
|url=https://archive.org/details/sim_psychological-medicine_2000-03_30_2/page/337
|journal=Psychol Med 
|volume=30 
|issue=2 
|pages=337–44 
|pmid=10824654 
|doi = 10.1017/S0033291799001828}}</ref><ref>
{{Cite journal 
|author=Smith B, Fowler DG, Freeman D, ''et al.'' 
|title=Emotion and psychosis: links between depression, self-esteem, negative schematic beliefs and delusions and hallucinations |url=https://archive.org/details/sim_schizophrenia-research_2006-09_86_1-3/page/181
|journal=Schizophr. Res. 
|volume=86 
|issue=1–3 
|pages=181–8 
|year=2006 
|month=September 
|pmid=16857346 
|doi=10.1016/j.schres.2006.06.018}}</ref><ref>
{{Cite journal 
|author=Beck, AT 
|year=2004 
|title=A Cognitive Model of Schizophrenia 
|journal=Journal of Cognitive Psychotherapy 
|volume=18 
|issue=3 
|pages=281–88 
|doi = 10.1891/jcop.18.3.281.65649}}</ref><ref>
{{Cite journal 
|author=Bell V 
|coauthors=Halligan PW, Ellis HD 
|year=2006 
|title=Explaining delusions: a cognitive perspective 
|journal=[[Trends (journals)
|Trends in Cognitive Science]] 
|volume=10 
|issue=5 
|pages=219–26 
|pmid=16600666 
|doi=10.1016/j.tics.2006.03.004}}</ref> Sikkerhets-søkende atferd for å unngå innbilte trusler kan bidra til kroniske vrangforestillinger.<ref name="Freeman_BRT_2007">
{{Cite journal 
|author=Freeman D, Garety PA, Kuipers E, Fowler D, Bebbington PE, Dunn G 
|title=Acting on persecutory delusions: the importance of safety seeking 
|journal=Behav Res Ther 
|volume=45 
|issue=1 
|pages=89–99 
|year=2007 
|month=Januar 
|pmid=16530161 
|doi=10.1016/j.brat.2006.01.014 
|url=https://archive.org/details/sim_behaviour-research-and-therapy_2007-01_45_1/page/89}}</ref> Effekten av visse former for psykoterapi på symptomene ved schizofreni støtter oppfatningen av at psykologiske mekanismer spiller en rolle ved lidelsen.<ref>
{{Cite journal 
|author=Kuipers E, Garety P, Fowler D, Freeman D, Dunn G, Bebbington P 
|title=Cognitive, emotional, and social processes in psychosis: refining cognitive behavioral therapy for persistent positive symptoms |journal=Schizophr Bull 
|volume=32 Suppl 1 
|issue= 
|pages=S24–31 
|year=2006 
|month=Oktober 
|pmid=16885206 
|pmc=2632539 
|doi=10.1093/schbul/sbl014 
|url=}}</ref>

===Nevrale mekanismer===
Ved hjelp av nevropsykologiske tester og undersøkelser av funksjonelle forskjeller i hjerneaktiviteten med teknologi som [[Funksjonell Magnetresonanstomografi|fMRI]] og [[Positronemisjonstomografi|PET]], har studier vist at forskjeller synes å forekomme hyppigst i [[Pannelapp|frontallappene]], [[hippocampus]] og [[tinninglapp]]ene.<ref>
{{Cite book
|year=2006
|last=Kircher
|first=Tilo
|coauthors=Renate Thienel
|title=The Boundaries of Consciousness
|isbn=0444528768
|page=302
|url=http://books.google.com/?id=YHGacGKyVbYC&pg=PA302
|chapter=Functional brain imaging of symptoms and cognition in schizophrenia
|publisher=Elsevier
|location=Amsterdam}}</ref> Disse forskjellene er blitt knyttet til de nevrokognitive svekkelsene som ofte forbindes med schizofreni.<ref name="Green2006">
{{Cite journal 
|author=Green MF
|year=2006
|title=Cognitive impairment and functional outcome in schizophrenia and bipolar disorder
|journal=Journal of Clinical Psychiatry 
|volume=67 
|issue=Suppl 9 
|pages=3–8
|pmid=16965182}}</ref>

[[File:Functional magnetic resonance imaging.jpg|thumb|left|Funksjonell magnetisk resonans-billeddiagnostikk og annen hjernebildeteknologi benyttes for å studere forskjeller i hjernens aktivitet blant personer diagnostisert med schizofreni.]]
Særlig oppmerksomhet har vært knyttet til funksjonen av dopamin i det mesolimbiske området av hjernen. Fokuset er i stor grad et resultat av en tilfeldig oppdagelse: en gruppe medikamenter som blokkerer dopaminfunksjonen, kjent som fentiaziner, kan redusere psykotiske symptomer. Dette understøttes også av det faktum at [[amfetamin]]er, som utløser frigjøring av dopamin, kan forverre de psykotiske symptomene ved schizofreni.<ref name="Laruelle_et_al_1996">
{{Cite journal 
|author=Laruelle M, Abi-Dargham A, van Dyck CH, ''et al.'' 
|title=Single photon emission computerized tomography imaging of amphetamine-induced dopamine release in drug-free schizophrenic subjects |journal=Proc. Natl. Acad. Sci. U.S.A. 
|volume=93 
|issue=17 
|pages=9235–40 
|year=1996 
|month=August 
|pmid=8799184 
|pmc=38625 
|doi= 10.1073/pnas.93.17.9235}}</ref> En innflytelsesrik teori, kjent som Dopaminhypotesen om schizofreni, foreslo at over-aktivisering av D<sub>2</sub> –reseptorer var årsaken til (de positive symptomene på) schizofreni. Selv om hypotesen har vært postulert i nesten 20 år, var det ikke før i midten av 1990-årene at [[Positronemisjonstomografi|PET]] og SPET- tester ga en viss støtte til hypotesen. Forklaringen er nå ansett for å være for enkel, blant annet fordi nyere antipsykotiske medikamenter (atypiske antipsykotika), som også påvirker [[serotonin]]produksjonen og som kan ha en lavere [[dopamin]]-blokkerende effekt, kan være like effektive som eldre medikamenter (typiske antipsykotika).<ref name="JonesPilowsky2002">
{{Cite journal 
|author=Jones HM 
|coauthors=Pilowsky LS 
|year=2002 
|title=Dopamine and antipsychotic drug action revisited 
|journal=[[British Journal of Psychiatry]] 
|volume=181 
|pages=271–275 
|pmid=12356650 
|doi=10.1192/bjp.181.4.271}}</ref>

Forskningen har også fokusert på nevrotransmittoren glutamat og på den nedsatte funksjonen av NMDA glutamatreseptoren ved schizofreni. Unormalt lave nivåer av glutamatreseptorer er blitt påvist i hjerner fra avdøde mennesker som ble diagnostisert med schizofreni<ref name="fn_27">{{Cite journal 
|author=Konradi C 
|coauthors=Heckers S 
|year=2003 
|title=Molecular aspects of glutamate dysregulation: implications for schizophrenia and its treatment 
|journal=Pharmacology and Therapeutics 
|volume=97 
|issue=2 
|pages=153–79 
|pmid=12559388 
|doi=10.1016/S0163-7258(02)00328–5 
|doi_brokendate=2009-12-08}}</ref>, og glutamatblokkerende substanser som [[fensyklidin]] (PCP) og [[ketamin]] kan etterligne symptomer og kognitive problemer assosiert med schizofreni.<ref name="fn_59">
{{Cite journal 
|author=Lahti AC 
|coauthors=Weiler MA, Tamara Michaelidis BA, Parwani A, Tamminga CA 
|year=2001 
|title=Effects of ketamine in normal and schizophrenic volunteers 
|journal=[[Neuropsychopharmacology]] 
|volume=25 
|issue=4 
|pages=455–67 
|pmid=11557159 
|doi=10.1016/S0893-133X(01)00243–3 
|doi_brokendate=2009-12-08}}</ref> Redusert glutamatfunksjon er knyttet til dårlige prestasjoner på tester som aktiviserer [[Pannelapp|frontallappen]] og [[hippocampus]], og glutamat kan påvirke [[dopamin]]funksjonen. Begge fenomenene er knyttet til schizofreni, noe som kan tyde på at glutamat spiller en viktig rolle som formidler (og muligens årsaksgivende faktor) ved schizofreni.<ref name="fn_28">
{{Cite journal 
|author=Coyle JT 
|coauthors=Tsai G, Goff D 
|year=2003 
|title=Converging evidence of NMDA receptor hypofunction in the pathophysiology of schizophrenia 
|journal=Annals of the [[New York Academy of Sciences]] 
|volume=1003 
|pages=318–27 
|pmid=14684455 
|doi=10.1196/annals.1300.020}}</ref> Positive symptomer responderer imidlertid ikke på glutamatergisk medisinering.<ref name="fn_60">
{{Cite journal 
|author=Tuominen HJ 
|coauthors=Tiihonen J, Wahlbeck K 
|year=2005 
|title=Glutamatergic drugs for schizophrenia: a systematic review and meta-analysis 
|journal=[[Schizophrenia Research]] 
|volume=72 
|pages=225–34 
|pmid=15560967 
|doi=10.1016/j.schres.2004.05.005 
|issue=2–3}}</ref>

Det er også funnet forskjeller i størrelsen og strukturen på visse områder av hjernen ved schizofreni. En metaanalyse av MR-undersøkelser (2006) viste at hele hjerne- og hippocampus- volumet er mindre og [[Ventrikkelsystemet|ventrikkel]]volumet større hos pasienter som har gjennomgått en psykotisk episode, sammenlignet med friske personer. Nyere MR-studier, som har anvendt moderne metoder for måling av tykkelse og overflateareal av hjernebarken (''cortex cerebri''), har demonstrert redusert kortikal tykkelse i store områder i frontallappene, tinninglappene og noe mindre områder i isse- og occipitallappene.<ref name=" Kuperberg 2003">
{{Cite journal 
|author= Kuperberg GR, Broome MR, McGuire PK, ''et al.''
|year=2003
|title= Regionally localized thinning of the cerebral cortex in schizophrenia 
|journal= Arch Gen Psychiatry
|volume=60 
|issue=9 
|pages=878–888
|pmid=12963669}}</ref><ref name="Rimol2010">
{{Cite journal 
|author= Rimol, L.M., Hartberg, C.B., Nesvag, R., ''et al.''
|year=2010
|title= Cortical thickness and subcortical volumes in schizophrenia and bipolar disorder 
|journal=Biol.Psychiatry
|volume=68 
|issue=1 
|pages=41–50
|pmid=20609836}}</ref>
En norsk studie fra 2012 viste at redusert kortikalt volum hos pasienter med schizofreni hovedsakelig kan forklares med fortynnet cortex, men at det også var redusert overflateareal i mindre regioner over hele cortex.<ref name="Rimol2012">
{{Cite journal 
|author= Rimol, L.M., Nesvag, R., Hagler D. Jr, ''et al.''
|year=2012
|title=Cortical volume, surface area, and thickness in schizophrenia and bipolar disorder 
|journal=Biol.Psychiatry
|volume=71 
|issue=6 
|pages=552–560
|pmid=22281121}}</ref>
Det gjenstår å finne ut om schizofreni er en nevrodegenerativ prosess som begynner nær symptomdebuten, eller om tilstanden karakteriseres bedre som en nevroutviklingsprosess som gir unormale hjernevolumer i ung alder.<ref name="pmid16738340">
{{Cite journal 
|author=Steen RG, Mull C, McClure R, Hamer RM, Lieberman JA 
|title=Brain volume in first-episode schizophrenia: systematic review and meta-analysis of magnetic resonance imaging studies 
|journal=[[Br J Psychiatry]] 
|volume=188 
|pages=510–8 
|year=2006 
|month=Juni 
|pmid=16738340 
|doi=10.1192/bjp.188.6.510 
|url=http://bjp.rcpsych.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=16738340}}</ref> Typiske antipsykotika som haloperidol har i dyreforsøk vært knyttet til en betydelig reduksjon i volumet av grå hjernesubstans ved første episode-psykose; en slik reduksjon er ikke sett ved bruk av atypiske antipsykotika som olanzapin.<ref name="pmid18922967">
{{Cite journal 
|author=Lieberman JA, Bymaster FP, Meltzer HY, ''et al.'' 
|title=Antipsychotic drugs: comparison in animal models of efficacy, neurotransmitter regulation, and neuroprotection 
|journal=Pharmacol. Rev. 
|volume=60 
|issue=3 
|pages=358–403 
|year=2008 
|month=September 
|pmid=18922967 
|doi=10.1124/pr.107.00107 |url=}}</ref> Studier av primater har vist redusert grå og hvit hjernesubstans med bruk av både typiske og atypiske antipsykotika.<ref name="pmid18263882">
{{Cite journal 
|author=DeLisi LE 
|title=The concept of progressive brain change in schizophrenia: implications for understanding schizophrenia 
|journal=[[Schizophr Bull]] 
|volume=34 
|issue=2 
|pages=312–21 
|year=2008 
|month=Mars 
|pmid=18263882 
|doi=10.1093/schbul/sbm164 
|url=http://schizophreniabulletin.oxfordjournals.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=18263882 
|pmc=2632405}}</ref>

En metaanalyse utført i 2009 av studier med «diffusion tensor imaging» identifiserte to konsekvente plasseringer av redusert fraksjonsanisotropi ved schizofreni. Forskerne forklarer funnet med at to nettverk av hvit hjernesubstans kan påvirkes ved schizofreni, hvilket innebærer muligheten for en «frakobling» fra områdene med grå hjernematerie som de er forbundet med.<ref name="pmid19128945">
{{Cite journal 
|author=Ellison-Wright I, Bullmore E 
|title=Meta-analysis of diffusion tensor imaging studies in schizophrenia 
|journal=[[Schizophr. Res.]] 
|volume=108 
|issue=1–3 
|pages=3–10 
|year=2009 
|month=Mars 
|pmid=19128945 
|doi=10.1016/j.schres.2008.11.021 
|url=http://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/S0920-9964(08)00527–6}}</ref> Under fMRI – studier er det blitt observert tydeligere koblinger i hjernens standard-nettverk og i oppgaveløsnings-nettverk hos pasienter diagnostisert med schizofreni, hvilket kan vise seg å reflektere en økt orientering mot henholdsvis introspeksjon og ekstrospeksjon.<ref>
{{Cite journal 
|author= Broyd SJ, Demanuele C, Debener S, Helps SK, James CJ, Sonuga-Barke EJS 
|title= Default-mode brain dysfunction in mental disorders: a systematic review 
|journal= Neurosci Biobehav Rev 
|year=2008 
|pmid=18824195 
|doi=10.1016/j.neubiorev.2008.09.002 
|volume= 33 
|page= 279 
|issue= 3}}</ref>