Redigerer Saturn (avsnitt)

=== Europeiske observasjoner (17.–19. århundre) ===
[[Fil:Saturn Robert Hooke 1666.jpg|thumb|På denne tegningen av Saturn fra 1666 noterte [[Robert Hooke]] skyggene (a og b) som både kloden og ringene kaster på hverandre.]]
Saturns ringer krever minst et [[teleskop]] med diameter på 15&nbsp;mm<ref name="binoculars" /> for å kunne sees, og var derfor ikke kjent før [[Galileo Galilei]] oppdaget dem i 1610.<ref name="chan2000" /><ref name="cain2008_15390" /> Han tenkte imidlertid på dem som to måner til Saturn.<ref name="cain2008_15418" /><ref name="cain2008_46237" /> Da [[Christiaan Huygens]] brukte en større teleskopisk forstørrelse, ble dette tilbakevist. Huygens oppdaget også månen Titan, mens [[Giovanni Cassini]] noe senere oppdaget de fire månene [[Iapetus (måne)|Iapetus]], [[Rhea (måne)|Rhea]], [[Tethys (måne)|Tethys]] og [[Dione]]. I 1675 oppdaget Cassini et gap som i dag er kjent som Cassini-delingen.<ref name="micek2007" />

I 1789 oppdaget [[William Herschel]] ytterligere to måner – [[Mimas (måne)|Mimas]] og [[Enceladus (måne)|Enceladus]]. Den [[irregulær måne|irregulært]] formede månen [[Hyperion (måne)|Hyperion]] ble oppdaget av et britisk lag i 1848. Hyperion har en [[baneresonans|resonans]] med Titan.<ref name="pa54_122" group="L" />

I 1899 oppdaget [[William Henry Pickering]] [[Phoebe (måne)|Phoebe]] – en svært irregulær måne som ikke roterer synkront med Saturn slik de større månene gjør.<ref name="pa54_122" group="L" /> Phoebe var den første av denne typen som ble funnet, og bruker over ett år på å gå i bane rundt Saturn i en [[Retrograd og prograd bevegelse|retrograd bane]]. I løpet av det tidlige 20. århundre førte utforskning av Titan i 1944 til bekreftelsen på at den hadde en tykk atmosfære – en unik egenskap blant månene i solsystemet.<ref name="apj100_378" group="L" />