Redigerer Samiske språk (avsnitt)

== Samiske stedsnavn ==
I Norge, Sverige og Finland blir samiske stedsnavn normalisert i henhold til samisk ortografi. 
De benyttede ortografiene er fra nord mot sør, nordsamisk, lulesamisk, umesamisk og sørsamisk.
I [[Enare]] i [[Lappland (Finland)|finsk Lappland]] benyttes dessuten enare- og stedvis skoltesamiske skrivemåter. Nordsamisk har størst utbredelse og benyttes i alle tre landene. Lule- og sørsamisk benyttes i Norge og Sverige, mens umesamisk (som ikke er et anerkjent skriftspråk, men bare har en anerkjent ortografi) bare er tatt i bruk i Sverige.

Språkgrensen mellom nordsamisk (i nord) og lulesamisk (i sør) går gjennom [[Ballangen]] og [[Gällivare kommune|Gällivare]] kommuner. Nordsamisk normering benyttes til og med innsjøene [[Børsvatnet]], [[Sitasjaure]], [[Autajaure]], [[Teusajaure]], [[Pätsasj]], [[Nujaure]] og [[Storsjön (Gällivare)|Storsjön]] ved [[Gällivare]]. Lulesamiske skrivemåter benyttes sørover fra og med [[Efjorden]], [[Tysfjorden]], [[Kåbtåjaure]], [[Kätsak]], [[Akkajaure]], [[Satihaure]], [[Sjaunjaälven]] og [[Linaälven]] ved [[Gällivare]].

Den søndre språkgrensen for lulesamisk går gjennom [[Rana]], [[Arjeplog kommune|Arjeplog]] og [[Arvidsjaur kommune|Arvidsjaur]] kommuner. Språkgrensen går langs [[Langvatnet (Rana)|Langvatnet]], [[Dunderlandsdalen]], [[Laisälven]] til [[Laisan]], [[Uddjaure]], [[Abraure]] og [[Piteälven]]. Sør for denne språkgrensen skrives samiske stedsnavn etter ume- og sørsamisk ortografi. I Norge benyttes bare sørsamisk, men i Sverige ble i 2001 umesamisk normering tatt i bruk i et belte nordøst for [[Umeälven]]. Sør for dette beltet gjelder sørsamisk normering. Grensen mellom umesamisk og sørsamisk følger i hovedsak Umeälven, men slik at området mellom [[Över-Uman]] og [[Lill-Uman]] regnes til det sørsamiske området. Som en naturlig følge av denne grensetrekningen skulle [[Virvatnet|Virvassområdet]] i Rana sør for Dunderlandsdalen sogne til det umesamiske språkområdet.