Redigerer Samisk historie i jernalderen (avsnitt)

=== Reinjakt eller tamreindrift? ===
[[Fil:Reindeer Ljungris October 2014 02.jpg|mini|En viktig samisk næring har tradisjonelt vært utnyttelse av [[rein]]. I tidligere tider var jakt det viktigste, senere har en holdt rein som tamdyr. {{byline|Arild Vågen}}]]

Stallotufter, som finnes i fjellområdene mellom Norge og Sverige, fra Frostviken i sør til Dividalen i nord, antas å ha vært sommer- og høstboplasser for villreinsjakt som økte i perioden 800–900. En annen teori er at samene har hatt disse som boplasser i forbindelse med etablering av tamreindrift.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=93–103}}{{sfn|Storli|2006|p=25–27}}{{sfn|Baudou|1992|p=19–31}}

Reinsdyr har vært i bruk av folk i nordre deler av Fennoskandia gjennom historien, både som jaktbytte, tamme dyr brukt til å lokke til seg villrein under jakt, til transport og for melking. Tross denne nytteverdien, var reindrift en mindre del av aktiviteten for husdyrholdninger basert på jakt og fangst.{{sfn|Larsson og Sjaunja|2022|p=158–160}} Det er ikke konsensus om når tamreindrift oppstod.<ref>Ravna, Øyvind m.fl.: {{snl|reindrift|Reindrift}} (2022)</ref> Selv etter at samene greide å temme rein, fortsatte de å jakte på de ville dyrene.{{sfn|Larsson og Sjaunja|2022|p=158–160}}

I det store og det hele var det i løpet av yngre jernalder og tidlig middelalder økt utbredelse av tufter og fangstgroper, noe som tyder på sterkere ressursutnyttelse av rein, og muligens småvilt. Bakenforliggende årsak mener en kan være større europeisk etterspørsel etter skinn.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=93–103}}{{sfn|Holberg og Røskaft|2015|p=212–215}} Stalloboplassene går ut av bruk i løpet av senmiddelalderen, både i Norge og Sverige.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=201}}