Redigerer Sørmarka (Stavanger) (avsnitt)

=== Etablering av friområdet ===
Området rundt Ullandhaug ble tidlig et turmål for borgere i Stavanger.  Stavanger Turistforening ble stiftet i april 1887, og i årboken fra 1893 kan en lese følgende:  «''Veien til Ullenhaug har man besørget udbedret, saa at den nu kan befares med hvilkesomhelst Kjøreredskaber, og ved kjøp af et større areal af ,,store Ullenhaug´´ har man erhvervet seig Eigendomsrett og Adgang til det samme, og er man betænkt paa i den nærmeste Fremtid at opføre en Bygning paa Toppen, hvorfra der haves en storartet Udsigt saavel indover Fjeldene som udover Havet''».*<ref name=STF1893>{{Kilde bok| utgivelsesår=1893| tittel=Fra Stavanger Turistforenings 1893| utgivelsessted=Stavanger| forlag=Dreyers Bogtrykkeri| side=5 }}</ref> 

Fattiggårdskogen på vestsiden av transformatorstasjonen ble kjøpt av Stavanger kommune i 1892, til bruk for byens [[fattighus|fattiggård]], senere kalt Stavanger Arbeids- og Aldershjem.<ref name=JHH139>[[#JHH|J.E. Waula: ''Sørmarkas historie'']] s.139 </ref> 

Da Stavanger kommune overtok ansvaret for Haraldstårnet på Ullandhaug i 1899, kjøpte kommunen også et lite område rundt tårnet, med en radius på 20 favner eller litt under 40 meter rundt tårnet.  I 1910 ble kommunens eiendom
utvidet til å omfatte 24,5 mål rundt tårnet.  Ytterligere 50 mål ble kjøpt i 1916.  Samme år kontaktet også eieren av et lite småbruk sør for Ullandhaug, Marie Nilsen, kommunen og tilbød småbruket for salg. Kjøpet ga kommunen nye 24,8 mål eiendom.  En annen gårdbruker, Eilert Lund, valgte også i 1918 å selge
gården sin til kommunen, og denne eiendommen ble utgangspunktet for Ullandhaug økologiske gård.  

Området ved Ullandhaug var på slutten av attenhundretallet lynghei og jordbruksland, men et større skogreisningsprogram startet i 1910.<ref name=SKFK>{{kilde www|url=https://stavangerkommune.sharepoint.com/sites/msteams_bd51f9/Delte%20dokumenter/Forms/AllItems.aspx?id=%2Fsites%2Fmsteams%5Fbd51f9%2FDelte%20dokumenter%2FParkseksjonen%2FForvaltning%2DNY%2F7%2E6%20friluftsliv%2FNettsider%2C%20koblet%20direkte%20til%20nettsider%2E%20Ikke%20endre%20noe%21%2FTurkart%2FStavanger%2FFriluftskart%2FFastlandet%20med%20by%C3%B8yer%2Epdf&parent=%2Fsites%2Fmsteams%5Fbd51f9%2FDelte%20dokumenter%2FParkseksjonen%2FForvaltning%2DNY%2F7%2E6%20friluftsliv%2FNettsider%2C%20koblet%20direkte%20til%20nettsider%2E%20Ikke%20endre%20noe%21%2FTurkart%2FStavanger%2FFriluftskart&p=true&originalPath=aHR0cHM6Ly9zdGF2YW5nZXJrb21tdW5lLnNoYXJlcG9pbnQuY29tLzpiOi9zL21zdGVhbXNfYmQ1MWY5L0VlcW9WSi1OMDNoSm4teTBVemMzMWpBQi03bFk1NWFoalY3RFJyTlA2QnRLdGc_cnRpbWU9eXloSFFfZlgyRWc |tittel=Friluftskart for fastlandet og byøyene |utgiver=Stavanger kommune |besøksdato=2021-02-23}}</ref>.  I 1933 satte fylkesskogmester Andersen fram et forslag om et større sammenhengende skogområde sør for Ullandhaug, kalt «Sørmarka».  Idéen ble positivt mottatt av formannen i Rogaland skogsselskap, [[Cornelius Middelthon]].<ref name=REFSA1>{{Kilde bok| redaktør=Per Surnevik| utgivelsesår=1993| tittel=En Rogalandskrønike 1893-1993 - det sto i Aftenbladet | utgivelsessted= Stavanger| forlag=Stavanger  Aftenblad| side=125| isbn=82-990832-3-0}}</ref>  To ganger i året var elever fra skolen i Stavanger med på sette ut nye trær i området.  I fra 1930 og i mange år framover ble det hvert år plantet ut om lag {{formatnum:20000}} planter.  
Målet var å etablere et sammenhengende skogområde på 1000 dekar, i et samarbeid mellom Stavanger kommune, Hetland kommune og As. Skog.<ref name=SA361229/> Aksjeselskapet Skog var blitt stiftet i 1919 av Rogaland Skogselskap, med formål å drive nyplanting på innkjøpt grunn.<ref name=SA390325>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Rogaland Skogselskap gjennom 40 år |avis=Stavanger Aftenblad |dato=1939-03-25 |url-tilgang=abonnement |besøksdato=2021-02-26 }}</ref> I 1936 ble Sørmarkseiendommen utvidet med 108 mål, kjøpt fra Karl Hinna.

Stavanger Skoglag ble stiftet i 1942.   Planen var at Sørmarka skulle være en naturpark, og styret i Skoglaget sendte i 1943 en søknad til Stavanger kommune om å frede et skogsfelt på 458 dekar: 74 dekar i Auglendsmarka, 55 dekar i Smiths minne, 345 dekar i Revheimsmarka og 110 dekar i Sørmarka.  Skoglaget skulle ta seg av å pleie områdene.  Planen ble godkjent av kommunen i 1944.<ref name=REFOP/>