Redigerer Rwanda (avsnitt)

== Politikk og administrasjon ==
[[Fil:Paul_Kagame_2014.jpg|miniatyr|alt=Fotografi av Paul Kagame, han har vært Rwandas president siden 2000.|[[Paul Kagame]] har vært [[Rwandas president]] siden 2000.]]
Rwanda er en [[republikk]] med [[Rwandas president|presidenten]] som statsoverhode.<ref name="CJR 2003">{{Kilde www|url=http://www.cjcr.gov.rw/eng/constitution_eng.doc|tittel=Constitution of the Republic of Rwanda|dato=2003-05-26|utgiver=Commission Juridique Et Constitutionnelle Du Rwanda (CJCR)|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090325021301/http://www.cjcr.gov.rw/eng/constitution_eng.doc|arkiv-dato=2009-03-25|besøksdato=2020-08-22}}</ref> Presidenten velges hvert syvende år, og utnevner [[Rwandas statsminister|statsministeren]] og alle regjeringsmedlemmene. Presidenten er også lederen for landets væpnede styrker.<ref name="CJR 2003" /> Den sittende presidenten er [[Paul Kagame]] som ble innsatt etter at forgjengeren [[Pasteur Bizimungu]] trakk seg i 2000. Kagame vant presidentvalgene i 2003 og 2010.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nytimes.com/2003/08/26/world/rwandan-president-declares-election-victory.html|forfatter=Lacey, Marc|dato=2003-04-26|tittel=Rwandan President Declares Election Victory|verk=The New York Times|issn=1553-8095|besøksdato=2020-08-22}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.bbc.com/news/world-africa-10935892|tittel=Rwanda President Kagame wins election with 93% of vote|dato=2010-08-11|utgiver=BBC News|besøksdato=2020-08-22}}</ref> Grunnlovens artikkel 101 hadde tidligere begrenset presidenter til to valgperioder,<ref>{{Kilde www|forfatter=Mufulukye, Fred|dato=2015-01-22|tittel=Analysing Rwanda's presidential term limits|url=http://constitutionnet.org/news/analysing-rwandas-presidential-term-limits|verk=ConstitutionNet|besøksdato=2020-08-22}}</ref> men dette ble endret i en folkeavstemning fra 2015, som ble utført etter en underskriftskampanje underskrevet av 3,8 millioner rwandere.<ref>{{Kilde www|forfatter=Uwiringiyamana, Clement|dato=2015-07-14|tittel=Rwanda elections: MPs back move to let President Paul Kagame run for unprecedented third term|url=https://www.independent.co.uk/news/world/africa/rwanda-elections-mps-back-move-to-let-president-paul-kagame-run-for-unprecedented-third-term-10388744.html|verk=The Independent|issn=0951-9467|besøksdato=2020-08-22}}</ref> Gjennom denne endringen i grunnloven kan Kagame fortsette som president til 2034.<ref>{{Kilde www|forfatter=Uwiringiyamana, Clement|dato=2015-10-29|tittel=Rwandan parliament agrees to extend Kagame's rule|url=https://www.reuters.com/article/us-rwanda-president-idUSKCN0SN24W20151029|verk=Reuters|besøksdato=2020-08-22}}</ref> Kagame ble valgt for en tredje periode i 2017 med 98,79 % av stemmene.<ref name="Burke 2017" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.hrw.org/news/2017/08/18/rwanda-politically-closed-elections|tittel=Rwanda: Politically Closed Elections|dato=2017-08-18|utgiver=Human Rights Watch|besøksdato=2020-08-22}}</ref>

[[Rwandas grunnlov]] ble vedtatt etter en nasjonal folkeavstemning i 2003.<ref>{{Kilde www|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/africa/2937890.stm|tittel=Rwanda votes on constitution|dato=2003-05-26|utgiver=BBC News|besøksdato=2020-08-23}}</ref> Under grunnloven har Rwanda et flerpartisystem med en regjering og politikk basert på demokrati og valg.<ref name="CJR 2003" /> Grunnloven setter imidlertid betingelser for hvordan politiske partier kan operere. Artikkel 54 sier at «det er forbudt for politiske organisasjoner å basere seg på rase, etnisk gruppe, stamme, klan, region, kjønn, religion eller andre faktorer som kan føre til diskriminering.»<ref name="CJR 2003" /> Regjeringen har også vedtatt lover som kriminaliserer idelogi basert på folkemord, som kan inkludere trusler, ærekrenkende taler, fornektelse av folkemord og hån mot ofre.<ref>{{Kilde www|url=http://cnlg.gov.rw/sites/cnlg.gov.rw/files/genocide_laws/Law%20relating%20to%20the%20punishment%20of%20the%20crime%20of%20genocide%20ideology.doc|tittel=Law No 18/2008 of 23/07/2008 Relating to the Punishment of the Crime of Genocide Ideology|dato=2008-10-15|utgiver=National Commission for the Fight against Genocide, Republic of Rwanda|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120425152442/http://cnlg.gov.rw/sites/cnlg.gov.rw/files/genocide_laws/Law%20relating%20to%20the%20punishment%20of%20the%20crime%20of%20genocide%20ideology.doc|arkiv-dato=2012-04-25|besøksdato=2020-08-22}}</ref> Til tross for at landet har en demokratisk grunnlov, har president Kagame mottatt kritikk for sitt autoritære lederskap. Det politiske landskapet i landet har vært dominert av Kagames parti [[Rwandan Patriotic Front]] (RPF) siden 1994. Partiet har hatt jevn oppslutning ved valg, opposisjonspolitikere har blitt truet, arrestert og tvunget i eksil og landets medier driver regelmessig selvsensur.<ref>{{Kilde www|url=https://www.hrw.org/world-report/2019/country-chapters/rwanda|tittel=World Report 2019: Rwanda|utgiver=Human Rights Watch|besøksdato=2020-08-22}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://freedomhouse.org/country/rwanda/freedom-world/2020|tittel=Freedom in the World 2020: Rwanda|utgiver=Freedom House|besøksdato=2020-08-22}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Reyntjens, Filip|dato=april 2004|url=https://www.jstor.org/stable/3518608?seq=1|tittel=Rwanda, Ten Years on: From Genocide to Dictatorship|verk=African Affairs|utgiver=Oxford University Press|volum=103|hefte=411|side=177–210|issn=0001-9909|doi= 10.1093/afraf/adh045}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.huffpost.com/entry/democracy-rwanda-style-yo_b_9164976|forfatter=Thomson, Susan|dato=2016-05-22|tittel=Democracy Rwanda Style: You Can Have any President You Want, As Long as Its Paul Kagame|verk=The Huffington Post|besøksdato=2020-08-22}}</ref>

[[Rwandas parlament|Parlamentet i Rwanda]] består av to kamre. Overhuset er Senatet (''Umutwe wa Sena''), som har 26 medlemmer som velges for åtte år. Tolv av dem velges av lokale styresmakter, åtte utnevnes av presidenten, fire utnevnes av politiske organisasjoner og to fra høyere læreranstalter. Minst 30 % av medlemmene skal være kvinner.<ref name="CJR 2003" /> Underhuset er Representantenes hus (''Umutwe w'Abadepite''), som har 80 medlemmer valgt for fem år. 24 av plassene er forbeholdt kvinner, som velges av lokale styresmakter, tre er forbeholdt unge og uføre, som velges av organisasjoner, og de resterende 53 plassene velges i direkte valg.<ref name="CJR 2003" /> Etter valget i 2013 er det 51 kvinnelige medlemmer,<ref>{{Kilde www|forfatter=Munyaneza, James|dato=2013-09-18|tittel=Women take 64% seats in Parliament
|url=https://www.newtimes.co.rw/section/read/69300|verk=The New Times|besøksdato=2020-08-22}}</ref> opp fra 45 i 2008.<ref>{{Kilde www|forfatter=McGreal, Chris|dato=2008-12-17|tittel='We are the future'|url=https://www.theguardian.com/world/2008/dec/17/rwanda-women-politics-humnan-rights|verk=The Guardian|issn=1756-3224|besøksdato=2020-08-22}}</ref> Fra 2019 er Rwanda ett av bare tre land med kvinnelig flertall i det nasjonale parlamentet.<ref>{{Kilde www|forfatter=Thornton, Alex|dato=2019-02-12|tittel=These countries have the most women in parliament|url=https://www.weforum.org/agenda/2019/02/chart-of-the-day-these-countries-have-the-most-women-in-parliament/|utgiver=Verdens økonomiske forum|besøksdato=2020-08-22}}</ref>

=== Administrativ inndeling ===
[[Fil:RwandaGeoProvinces.png|miniatyr|alt=Kart over Rwandas provinser.|Kart over [[Rwandas provinser]]. {{Byline|CIA World Factbook|type = Kartskisse av}}]]
Rwanda er delt inn i [[Rwandas provinser|provinser]] (''intara''), distrikter (''uturere''), byer, kommuner, sektorer (''imirenge''), «celler» (''utugari'') og landsbyer (''imidugudu''). De større administrative enhetene og deres grenser er opprettet av parlamentet.<ref name="CJR 2003" /> De fem provinsene fungerer som et mellomledd mellom den nasjonale regjeringen og deres konstituerende distrikter for å sikre at nasjonal politikk blir implementert på distriktsnivå. Hver provins ledes av en guvernør, som er utnevnt av presidenten og godkjent av senatet.<ref>{{Kilde www|url=http://www.southernprovince.gov.rw/spip.php?article88|tittel=Governor|utgiver=Republic of Rwanda Southern Province|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120304022050/http://www.southernprovince.gov.rw/spip.php?article88|arkiv-dato=2012-03-04|besøksdato=2020-08-23}}</ref> Distriktene er ansvarlige for å koordinere levering av offentlig tjenesteyting og økonomisk utvikling. De er delt inn i sektorer, som er ansvarlige for levering av offentlige tjenester som pålagt av distriktene.<ref name="MINALOC 2007">{{Kilde www|url=http://www.minecofin.gov.rw/webfm_send/2014|tittel=Rwanda Decentralization Strategic Framework|dato=2007|utgiver=Ministry of Local Government (MINALOC), Republic of Rwanda|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130329024025/http://www.minecofin.gov.rw/webfm_send/2014|arkiv-dato=2013-04-03|besøksdato=2020-08-23}}</ref> Distrikter og sektorer har direkte valgte råd, og ledes av en komité valgt av rådet.<ref name="MINALOC">{{Kilde www|url=https://www.minaloc.gov.rw/index.php?id=450|tittel=Administrative Units|utgiver=Ministry of Local Government (MINALOC), Republic of Rwanda|besøksdato=2020-08-23|arkiv-dato=2020-09-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200919094937/http://www.minaloc.gov.rw/index.php?id=450|url-status=død}}</ref> Cellene og landsbyene er de minste politiske enhetene, og fungerer som en forbindelse mellom folket og sektorene.<ref name="MINALOC 2007" /> Alle voksne innbyggere er medlemmer av det lokale cellerådet, som det velges en komité fra.<ref name="MINALOC" />

De nåværende provinsgrensene ble bestemt i 2006 med mål om å desentralisere makten og fjerne assosiasjoner til det gamle systemet og folkemordet. Den forrige strukturen med tolv provinser tilknyttet de største byene ble erstattet med fem provinser hovedsakelig basert på geografi.<ref>{{Kilde www|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/africa/4577790.stm|tittel=Rwanda redrawn to reflect compass|dato=2006-01-03|utgiver=BBC News|besøksdato=2020-08-23}}</ref> De fem provinsene er [[Nordprovinsen (Rwanda)|Nordprovinsen]], [[Sørprovinsen (Rwanda)|Sørprovinsen]], [[Vestprovinsen (Rwanda)|Vestprovinsen]], [[Østprovinsen (Rwanda)|Østprovinsen]] og [[Kigali]] (hovedstaden).

=== Forsvars- og utenrikspolitikk ===
Rwanda er medlem av [[Forente nasjoner]] (FN), [[Den afrikanske union]] (AU), [[Det østafrikanske fellesskap]] (EAC), [[Samveldet av nasjoner]] og [[Organisation internationale de la francophonie]] (OIF). Under [[Juvénal Habyarimana]] hadde landet sterk tilknytning til [[Frankrike]], i tillegg til [[Belgia]], den tidligere kolonimakten.{{sfn|Prunier|1999|s=89}} Under RPF har landet derimot skapt tettere bånd til nabolandene i Det østafrikanske fellesskap og med den engelsktalende verden. Diplomatiske forbindelser med Frankrike ble brutt i 2006 etter at en fransk dommer tiltalte ni rwandere i forbindelse med [[drapet på Juvénal Habyarimana og Cyprien Ntaryamira]] i 1994,<ref>{{Kilde www|forfatter=Porter, Andrew|dato=2008-08-07|tittel=Europe ‘ignoring French role in genocide’|url=https://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/africaandindianocean/rwanda/2512776/Europe-ignoring-French-role-in-genocide.html|verk=The Daily Telegraph|issn=0307-1235|url-tilgang=abonnement|besøksdato=2020-08-23}}</ref> og ble gjenopprettet igjen i 2009.<ref>{{Kilde www|url=https://www.diplomatie.gouv.fr/en/country-files/rwanda/|tittel=France and Rwanda|verk=France Diplomacy|utgiver=Ministère de l'Europe et des Affaires étrangères|besøksdato=2020-08-23}}</ref> Forholdet til [[Den demokratiske republikken Kongo]] var anspent etter Rwandas deltakelse i [[den første krigen i Kongo|den første]] og [[den andre krigen i Kongo]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.bbc.com/news/world-africa-11108589|tittel=Q&A: DR Congo conflict|dato=2012-11-20|utgiver=BBC News|besøksdato=2020-08-23}}</ref> Den kongolesiske hæren påsto at Rwanda angrep troppene deres, mens Rwanda beskyldte den kongolesiske regjeringen for ikke å slå ned på hutuopprørere i [[Nord-Kivu|Nord-]] og [[Sud-Kivu]]-provinsene øst i Kongo.<ref>{{Kilde www|url=http://usatoday30.usatoday.com/news/world/2008-10-29-congo-fighting_N.htm|tittel=Congolese army claims attack by Rwandan troops|dato=2008-10-29|verk=USA TODAY|besøksdato=2020-08-23}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aljazeera.com/news/africa/2007/09/2008525143037439552.html|tittel=Rwanda blames DR Congo for violence|dato=2007-09-20|verk=Al Jazeera|besøksdato=2020-08-23}}</ref> Forholdene ble forverret da kongolesiske myndigheter anklaget Rwanda for å støtte opprørergruppa [[M23 (opprørergruppe)|M23]] under [[konflikten i Øst-Kongo i 2012]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.bbc.com/news/world-africa-20405739|tittel=Goma: M23 rebels capture DR Congo city|dato=2012-11-20|utgiver=BBC News|besøksdato=2020-08-23}}</ref> I 2015 er freden mellom landene blitt gjenopprettet og forholdet har blitt forbedret.<ref>{{Kilde www|url=http://www.apanews.net/abonnes/connection.php?id=829578&lg=fr|tittel=Rwanda, DR Congo open trade talks|dato=2015-07-24|utgiver=Agence Africaine de Presse|besøksdato=2020-08-23|url-tilgang=abonnement|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151003092331/http://apanews.net/abonnes/connection.php?id=829578&lg=fr|arkiv-dato=2013-10-03}}</ref> Rwandas forhold til [[Uganda]] var også anspent gjennom store deler av 2000-årene etter et sammenstøt i mellom de to landene i 1999, da de støttet motstridende opprørsgrupper under den andre krigen i Kongo,<ref>{{Kilde www|forfatter=Heuler, Hilary|dato=2011-12-12|tittel=Uganda, Rwanda Move to Mend Troubled Relations|url=http://www.voanews.com/english/news/africa/Uganda-and-Rwanda-Move-to-Mend-Troubled-Relations-135437603.html|verk=Voice of America News|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120211031714/http://www.voanews.com/english/news/africa/Uganda-and-Rwanda-Move-to-Mend-Troubled-Relations-135437603.html|arkiv-dato=2012-02-11|besøksdato=2020-08-23}}</ref> men ble betydelig forbedret på begynnelsen av i 2010-årene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bbc.com/news/world-africa-15570648|tittel=Rwanda gives DR Congo back tonnes of smuggled minerals|dato=2011-11-03|utgiver=BBC News|besøksdato=2020-08-23}}</ref><ref>{{Kilde www|forfatter=Maboja, Wilhelmina|dato=2015-02-12|tittel=Rwanda and Uganda Move to Strengthen Relations|url=http://www.cnbcafrica.com/news/east-africa/2013/10/14/rwanda-and-uganda-relations-to-be-strengthened/|verk=CNBC Africa|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150923205011/http://www.cnbcafrica.com/news/east-africa/2013/10/14/rwanda-and-uganda-relations-to-be-strengthened/|arkiv-dato=2015-09-23|besøksdato=2020-08-23}}</ref> I 2019 ble forholdet mellom de to landene forverret, og Rwanda stengte grensene til Uganda.<ref>{{Kilde www|forfatter=Malingha, David|dato=2019-03-08|tittel=Why a Closed Border Has Uganda, Rwanda at Loggerheads|url=https://www.bloomberg.com/news/articles/2019-03-08/why-a-closed-border-has-uganda-rwanda-at-loggerheads-quicktake|verk=Bloomberg|besøksdato=2020-08-23}}</ref>

[[Fil:Rwanda_Defense_Force_MEDEVAC_skills,_January,_2011_-_Flickr_-_US_Army_Africa.jpg|miniatyr|alt=Fotografi av soldater fra RDF sammen med amerikanske soldater.|Soldater fra RDF sammen med amerikanske soldater. {{byline|Staff Sgt. Kathrine McDowell}}]]
[[Rwandas forsvar]] (engelsk: ''Rwanda Defense Force'', RDF; fransk: ''Forces Rwandaises de Défense'') er den nasjonale hæren i landet. Den består hovedsakelig av soldater fra den tidligere Rwandan Patriotic Army (RPA), og inkluderer Hæren (''Rwanda Land Force''), Luftforsvaret (''Rwanda Air Force'') og spesialenheter.<ref>{{Kilde www|url=https://mod.gov.rw/about-the-rdf/rwanda-defence-force/#.X0GiJcgzY2w|tittel=Rwanda Defence Force|utgiver=Rwanda Ministry of Defence|besøksdato=2020-08-23|arkiv-dato=2020-07-24|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200724195536/https://mod.gov.rw/about-the-rdf/rwanda-defence-force/#.X0GiJcgzY2w|url-status=død}}</ref> Etter den vellykkede erobringen av landet i 1994 etter folkemordet i Rwanda, bestemte [[Front patriotique rwandais|Rwandas patriotiske front]] (RPF) å dele seg i en politisk divisjon (som beholdt RPF-navnet) og RDF, en militær divisjon som skulle tjene som den offisielle hæren for den rwandiske staten. I 2019 hadde Rwandas forsvar en styrke på {{formatnum:33000}} aktivt personell, i tillegg til 2000 paramilitære styrker.<ref>{{Kilde bok|forfatter=International Institute for Strategic Studies|år=2019|tittel=The Military Balance 2019|utgivelsessted=London|utgiver=Routledge|side=484|isbn=9781857439885}}</ref>

Forsvarsutgiftene representerer fortsatt en viktig del av nasjonalbudsjettet, hovedsakelig på grunn av sikkerhetsproblemer langs grensene mot Den demokratiske republikken Kongo, [[Burundi]] og Uganda. I 2017 brukte Rwanda 1 % av sitt bruttonasjonalprodukt på forsvaret.<ref>{{Kilde www|url=https://www.sipri.org/sites/default/files/3_Data%20for%20all%20countries%20from%201988%E2%80%932017%20as%20a%20share%20of%20GDP.pdf|tittel=Military expenditure by country as percentage of gross domestic product, 2003-2017|utgiver=Stockholm International Peace Research Institute|dato=2018|besøksdato=2020-09-25}}</ref> I 2010 ga FN ut en rapport som beskyldte den rwandiske hæren for å begå omfattende menneskerettighetsbrudd og forbrytelser mot menneskeheten i Den demokratiske republikken Kongo under den første og andre krigen i Kongo, men disse anklagene ble benektet av den rwandiske regjeringen.<ref>{{Kilde www|forfatter=McGreal, Chris|dato=2010-10-01|tittel=Delayed UN report links Rwanda to Congo genocide|url=https://www.theguardian.com/world/2010/oct/01/un-report-rwanda-congo-genocide|verk=The Guardian|issn=1756-3224|besøksdato=2020-08-23}}</ref>

=== Rettsvesen ===
[[Rwandas rettssystem]] er i stor grad basert på tyske og belgiske [[Civil law|sivilrettssystemer]] og [[sedvanerett]].<ref name="CIA I" /> I henhold til grunnloven har Rwanda et uavhengig rettsvesen, selv om presidenten og senatet er involvert i utnevnelsen av høyesterettsdommere.<ref name="CJR 2003" /> Domstolene er delt i to grupper, ordinære og spesialiserte domstoler. De ordinære domstolene består av høyesterett, øvre rett (''High Court'') og regionale domstoler, mens de spesialiserte domstolene er militære domstoler<ref name="CJR 2003" /> og et system med handelsdomstoler opprettet i 2011 for å fremskynde rettstvister innen handel.<ref>{{Kilde www|forfatter=Kamere, Emmanuel|dato=2011-03-17|tittel=Enforcing Contracts: The Experience of Rwanda|url=https://www.wbginvestmentclimate.org/advisory-services/regulatory-simplification/doing-business-reform-advisory/upload/2-Site-Visit-2-Justice-Emmanuel-Kamere-Enforcing-Contracts-in-Rwanda-2.pdf||arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160304051606/https://www.wbginvestmentclimate.org/advisory-services/regulatory-simplification/doing-business-reform-advisory/upload/2-Site-Visit-2-Justice-Emmanuel-Kamere-Enforcing-Contracts-in-Rwanda-2.pdf|arkiv-dato=2016-03-04|besøksdato=2020-08-23}}</ref> Mellom 2004 og 2012 fantes et system med ''gacaca''-domstoler.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Ingelaere, Bert|år=2016|tittel=Inside Rwanda's Gacaca Courts: Seeking Justice After Genocide|url=https://books.google.no/books?id=tBmfDQAAQBAJ|utgivelsessted=Madison|utgiver=University of Wisconsin Press|side=27|isbn=9780299309701}}</ref> ''Gacaca'' er tradisjonelle rwandiske domstoler som ble drevet av landsbyer og lokalsamfunn, og ble gjeninnført for å stille folk som var mistenkt for folkemord for retten.<ref>{{Kilde www|forfatter=Walker, Robert|dato=2004-03-30|tittel=Rwanda still searching for justice|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/africa/3557753.stm|utgiver=BBC News|besøksdato=2020-08-23}}</ref>