Redigerer Romfolket (avsnitt)

====Valakia og Moldova====
I begynnelsen donerte fyrstene i Valakia og Moldova romanifolk som slaver til klostrene. På 1500-tallet hadde det rumenske slavesystemet blitt mer utviklet og inkluderte tre typer: (1) Slaver hos adelen; (2) slaver i klostrene under deres jurisdiksjon; og (3) «frie sigøynere» som kunne bevege seg fritt i landet men tilhørte kronen (det vil si staten). Romanifolk som tilhørte adelen eller klostrene hadde ingen personlige rettigheter og sto til deres disposisjon; de ble ofte pålagt å bosette seg i utkanten av landsbyene og ble gravlagt på egne kirkegårder. Slaveeierne kunne fritt selge, bytte eller gi bort sine romanifolk og barne kunne skilles fra foreldrene for å bli overlatt til andre. Systemet var fleksibelt og pragmatisk, og innebar relativt stor frihet sammenlignet med [[Livegenskap|livegne]] rumenske bønder. Dette systemet besto nokså uendret til 1830 hvorpå romanifolkene etter tyve år akademisk debatt ble frigjort.<ref name="Iovita" /> Dette slaveriet ble formelt opphevet i 1856 (etter at slaveriet var opphevet i mange oversjøiske kolonier) og utløste i siste halvdel av 1800-tallet utvandring til resten av Europa inkludert Skandinavia og Den iberiske halvøy. Frigjøringen rundt 1860 var en av de viktigste hendelsene i romanifolkets historie i Europa. Utvandringen til resten av Europa ble merkbart rundt år 1900. Språket hos disse romanifolkene fra Romania kalles ''vlach'' eller ''vlax'' og sterkt påvirket av [[rumensk]]. De kalte seg selv ''rom'' eller ''řom'', og skiller seg kultur og språklig fra tidligere innvandring til Vest-Europa.<ref name="Brearley" /><ref name="Iovita" /> Vlax-talende romani ble også kalt ''kalderas'' (egentlig kobbersmed).<ref name=":15">{{Kilde artikkel|tittel=A Glossary of Romani Terms|publikasjon=The American Journal of Comparative Law|doi=10.2307/840853|url=https://academic.oup.com/ajcl/article/45/2/329/2571934|dato=1997-04-01|fornavn=Ian|etternavn=Hancock|serie=2|språk=en|bind=45|sider=329–344|issn=0002-919X|besøksdato=2021-03-07}}</ref>

Blandingsekteskap var i opprinnelig akseptert i Valakia og Moldova. På 1700-tallet ble blandingsekteskap forbudt. Bakgrunnen for forbudet var trolig at blandingsekteskap ifølge eldre lov medførte at en ikke-romani da måtte bli slave, og når etterspørselen etter slaver avtok (mens livegne bønder var økonomisk gunstig) ønsket fyrstene og klostrene å hindre overgang fra livegenskap til slavestatus. Barn fra blandingsekteskap ble trolig frie og assimilert i den lokale rumenske befolkningen. Når romanifolk ble assimilert i den rumenske befolkningen medførte det vanligvis at språk og skikker forsvant, mens rumenske språk og kultur ble overtatt.<ref name="Iovita" />