Redigerer Romersk bad (avsnitt)

== Romerske bad etter den klassiske antikken ==
[[Fil:Musee-Cluny-frigidarium 01.JPG|alt=Badekar fra Clunybadet i Paris|thumb|Badekar fra Clunybadet i Paris]]
[[Vestromerriket|Det vestlige Romerriket]] kollapsa i løpet av [[5. århundre|400-tallet]], og med det forsvant det vi kan kalle en offentlig badekultur av stor skala i [[Vest-Europa]].<ref>Yegül, ''Bathing in the Roman World''. s.213</ref> Slik var det ikke i øst. [[Østromerriket|Det østlige Romerriket]], gjerne kalt det Bysantinske imperium, overlevde [[Folkevandringstiden|400-tallets omveltninger]], og skulle bestå som en viktig stormakt gjennom store deler av [[middelalderen]]. Her overlevde den offentlige romerske badekulturen, etter å ha gjennomgått større og mindre endringer.<ref>Yegül, ''Bathing in the Roman World''. s.181-196 </ref>

De siste virkelig enorme badene blei bygd ved [[Senantikken|seinantikkens]] begynnelse; [[Diokletians termer|Diokletians]] og [[Konstantins termer]] var de to siste keiserlige termene som blei bygd i Roma.<ref>Yegül, ''Bathing in the Roman World''. s.117</ref> Med sine 120 000 kvadratmeter var Diokletians termer det største romerske badeanlegget noen sinne.<ref>Yegül, ''Bathing in the Roman World''. s.102-103</ref> [[Konstantin den store|Konstantin]] gjennomførte også en stor utbygging av det allerede eksisterende [[Zeuxippos-badet]] i [[Konstantinopel]].<ref>Yegül, ''Bathing in the Roman World''. s.183  </ref> Seinantikken innledes altså med noen av de største romerske badene vi har. Derimot blei det seinere på [[4. århundre|300-tallet]] og framover bygd bad av relativt moderat størrelse.<ref>Yegül, ''Bathing in the Roman World''. s.182</ref> Storslåtte bad blei erstatta av små nabolagsbad, og det var disse små badene som skulle bli ikoniske for Øst-Romerriket i seinantikken og middelalderen, samt deler av den [[Den muslimske verden|islamske verden]] fram til vår egen tid.<ref>Yegül, ''Bathing in the Roman World''. s.186-188</ref>  

Av andre endringer i seinantikken ser ut til at segregeringa av kvinner og menn, som hadde forsvunnet delvis i [[Romersk keisertid|tidlig keisertid]], kom tilbake.<ref>Ward, ''Women in Roman Baths'', s. 146</ref>  Palestraen forsvant, en tendens som hadde starta allerede i tidlig keisertid.<ref>Yegül, ''Baths and Bathing in Classical Antiquity''. s.313   </ref> Frigidariumet blei i økende grad erstatta av det som har blitt kalt en ”sosialiseringshall”.<ref>Yegül, Baths and Bathing in classical antiquity, s.329</ref> Fra slutten av 300-tallet har det også blitt påpekt en tendens til å bygge individuelle [[badekar]] i stedet for [[Svømmehall|fellesbasseng]].<ref>Nielsen, ''Thermae et balnea.'' s.115-116 og 152;  Ward, ''Women in Roman Baths''. s. 146; Yegül, ''Baths and Bathing,'' s. 350 og 461 (note 88)   </ref>
[[Fil:Turkish Bath (5872746457).jpg|alt=Moderne tyrkisk bad|thumb|Moderne tyrkisk bad]]
Med [[kristendom]]men fulgte et nytt syn på kropp, nakenhet og hygiene<ref>Brown, ''The making of late Antiquiy.'' s. 81-105; Chadwick, ''The Early Church,'' s. 174-183   </ref>, og det er nærliggende å knytte flere av disse endringene til religionsskiftet i Romerriket. Både idrett og felles nakenhet på tvers av kjønn var elementer i den romerske kulturen de kristne mislikte sterkt.<ref>Yegül, ''Bathing in the Roman World''. s.204-206</ref> Også individuelle badekar kan tolkes som en kristen strategi for å få bukt med felles nakenhet, men kan også knyttes til økonomisk nedgang i seinantikken, da individuelle kar krevde mindre ressurser både å bygge og drifte.<ref>Inge Nielsen, ''Thermae et balnea''. s.115-116 og 152;  Ward, ''Women in Roman Baths''. s. 146; Yegül, ''Baths and Bathing,'' s. 350 og 461 (note 88)     </ref> At byggingen av store termer tok slutt, og at små nabolagsbad blei normalen bør også tolkes i lys av økonomisk nedgang i seinantikken og tidlig middelalder.<ref>Yegül, ''Bathing in the Roman World''. s.199-201</ref> 

Som et resultat av de [[Islams historie|islamske erobringene]] av østromersk territorium fra [[7. århundre|600-tallet]] og framover, blei badekulturen overlevert til først [[Arabere|araberne]], og siden [[Tyrkere|tyrkerne]]. Slik kan en spore ei ubrutt utvikling fra det romerske badet til dagens [[Tyrkisk bad|hamam]].<ref>Yegül, ''Baths and Bathing.'' s.339-351 ;''Bathing in the Roman World''. s.206-212</ref>