Redigerer Riksforsamlingen (avsnitt)

===Religionsfrihet===
4. mai vedtok man i alt 20 paragrafer. Samme dag kom det til ny debatt omkring paragraf 2, om [[religionsfrihet]]. Nå ble også spørsmålet om jødene bragt opp igjen. Sokneprest [[Peter Ulrik Magnus Hount|Hount]] forsøkte forgjeves å argumentere for at jødeparagrafen var: 

:''«Afskyelig intolerant. Jøder ere dog Mennesker. Dersom andre Nationer handlede ligesom vi, havde Jøderne intet Opholdssted, og de bør dog tillades at boe etsteds på Guds grønne Jord».''<ref>Knut Mykland, «Noregs veg til fridom», i:  ''Grunnloven i 175 år'', Gyldendal Norsk Forlag 1989, side 52.</ref>

[[Wilhelm Frimann Koren Christie|Christie]] mente at også utelatelse av [[jesuittordenen|jesuitter]] og munkeordener skulle tilføyes i paragraf to, mens et par av prestene argumenterte imot dette og for religiøs toleranse. Det ble som Christie ønsket, mens Nicolai Wergeland i denne sammenhengen gikk inn for full religionsfrihet. [[Jødeparagrafen|Paragrafen om jødenes adgang]] ble endret i 1851, etter sterkt påtrykk fra [[Henrik Wergeland]], sønnen til paragrafens sannsynlige opphavsmann. [[Jesuittparagrafen]] ble først opphevet i 1956, etter at forbudet mot [[Klosterorden|«munkeordener»]] ble opphevet i 1897. Men slaget stod ikke på kort sikt om religiøs toleranse, selv ikke i paragraf 15 som fastslo at regenten skulle «stedse» bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion. Denne formuleringen var viktig fordi Karl Johan inntil [[1810]] hadde vært bekjennende [[katolikk]]. Selvstendighetspartiet fikk altså her gjennomslag for en streng bekjennelse til den lutherske religion i et forsøk på å utelukke den svenske tronarvingen som framtidig norsk konge.<ref>Knut Mykland, «Noregs veg til fridom», i:  ''Grunnloven i 175 år'', Gyldendal Norsk Forlag 1989, side 49.</ref>