Redigerer Rettsoppgjør etter holocaust (avsnitt)

==Personer som ikke ble stilt for retten==
[[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1972-039-28, Heydrich und K.-H. Frank in Prag.jpg|miniatyr|[[Horst Böhme]] (til venstre) forsvant på slutten av krigen, [[Reinhard Heydrich]] (i midten) ble drept av tsjekkiske partisaner og [[Karl Hermann Frank]] ble henrettet i Praha etter krigen. {{byline|Bundesarchiv, Bild 146-1972-039-28 / CC-BY-SA 3.0}}]] 
[[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1994-090-05, Drechsler, Lohse, Rosenberg, v. Medem.jpg|miniatyr|[[Otto-Heinrich Drechsler]] (til venstre) var generalkommissær for Latvia og medvirket til holocaust der, tok sitt eget liv 6. mai 1945. [[Hinrich Lohse]] (andre fra venstre) ble dømt til ti års fengsel og slapp ut etter tre. [[Alfred Rosenberg]] (nummer to fra høyre) ble henrettet i Nürnberg. Dobele, Zemgale, Latvia, 1942. {{byline|Bundesarchiv, Bild 146-1994-090-05 / CC-BY-SA 3.0}}]]

===Døde før rettsoppgjøret===
====Selvmord====
[[Adolf Hitler]] og [[Joseph Goebbels]] begikk selvmord i april 1945. [[Heinrich Himmler]] tok sitt eget liv i mai 1945, i en britisk krigsfangeleir kort etter at han var identifisert. [[Richard Glücks]] tok trolig sitt eget liv 10. mai 1945.<ref>Rawson, A. (2015). ''Auschwitz: The Nazi Solution.'' Pen and Sword.</ref><ref>Wistrich, R. S. (2013). ''Who's who in Nazi Germany.'' Routledge, s. 76.</ref> [[Odilo Globočnik]], leder for [[Aksjon Reinhardt]], tok sitt eget liv etter å ha blitt arrestert av britiske styrker 31. mai 1945. [[Theodor Eicke]] omkom på østfronten i 1943.

[[Rolf Günther (SS-offiser)|Rolf Günther]] var Eichmanns og Wislicenys assistent ved deportasjon av jødene fra [[Salonika]] i 1943. I 1942 arbeidet han med å skaffe blåsyre (Zyklon B) til gasskamrene i Polen, slik det ble dokumentert av [[Kurt Gerstein]]. Rolf Günther tok sitt liv i amerikansk fangenskap august 1945.<ref name="Potthast" /> [[Hans-Adolf Prützmann]] tok sitt eget liv i 21. mai 1945 i alliert arrest. [[Friedrich-Wilhelm Krüger]] tok sitt liv 10. mai 1945 i alliert fangenskap. Heinz Roch tok sitt eget liv i Trondheim 10. mai 1945. [[Wilhelm Redieß]] tok sitt liv på [[Skaugum]] 8. mai 1945.<ref name="Patin" /><ref>Liebrandt, H. (2017). Josef Terboven, Wilhelm Rediess, Heinrich Fehlis, Franz Böhme–» Wir alle, gleichgültig, welchen Rock wir tragen, bürgen mit unserem Leben dafür, dass die Festung Norwegen gehalten wird.«. In ''Das Recht mich zu richten, das spreche ich ihnen ab!'' (pp. 260-266). Verlag Ferdinand Schöningh.</ref> [[Otto-Heinrich Drechsler]] tok sitt eget liv 5. mai 1945. [[Bruno Pfütze]], sjef for sigøynerleiren i Auschwitz, tok sitt eget liv i arrest i Oslo etter den tyske kapitulasjonen. Pfütze ble forflyttet til Norge etter evakuering av Auschwitz og skulle blant annet bygge opp [[SS-Sonderlager Mysen]]. Pfütze ledet dødsmarsjer vestover fra Polen.<ref>Terje Emberland (2012): ''Himmlers Norge''. Aschehoug.</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Hans Aumeier bygget leir på Mysen|avis=Dagbladet|url=|etternavn=|fornavn=|dato=16. mai 2015|side=|sitat=To ble henrettet, Hans Aumaier og SS-fenrik Josef Remmele, som i Dachau og Auschwith personlig hadde myrdet dusinvis av fanger på bestialsk vis, mens SS-løytnant Bruno Pfütze, den brutale tidligere sjefen for sigøynerleiren i Auschwitz, valgte å ta sitt eget liv på Akershus.}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sandem, Arne  | utgivelsesår = 1990 | tittel = Den siste SS-leiren: SS-Sonderlager - Mysen | utgivelsessted = [Eidsberg] | forlag = Arne Sandem | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014031808148 | side = 96}}</ref>

[[Theodor Dannecker]], som medvirket til holocaust i Ungarn, Frankrike og Italia, tok sitt eget liv i desember 1945 i amerikansk fangenskap i [[Bad Tölz]], Østerrike.<ref>Longerich, P. (2010). ''Holocaust: The Nazi persecution and murder of the Jews.'' Oxford University Press, Oxford.</ref><ref>Seibel, W. (2016). ''Persecution and Rescue: The Politics of the “Final Solution” in France, 1940-1944.'' University of Michigan Press.</ref><ref>{{Kilde www|url=https://spartacus-educational.com/GERdannecker.htm|tittel=Theodor Dannecker : Nazi Germany|besøksdato=2020-04-12|forfattere=|dato=|verk=Spartacus Educational|forlag=|sitat=At the end of the Second World War Dannecker was arrested by Allied troops and committed suicide on 10th December 1945, while in an American prison camp.}}</ref><ref>Bartrop, P. R., & Grimm, E. E. (2019). ''Perpetrating the Holocaust: Leaders, Enablers, and Collaborators.'' ABC-CLIO, s. 73.</ref> [[Rudolf Lange]] tok sitt eget liv i februar 1945 for å unngå å bli tatt til fange.<ref>{{Kilde www|url=https://www.spiegel.de/fotostrecke/wannsee-konferenz-die-kalten-buerokraten-des-genozids-fotostrecke-144363.html|tittel=Wannsee-Konferenz: Die kalten Bürokraten des Genozids - DER SPIEGEL - Geschichte|besøksdato=2020-08-01|forfattere=|dato=20. januar 2017|fornavn=|etternavn=|språk=de|verk=www.spiegel.de|forlag=|sitat=Im Januar 1945 wurde Lange noch zum Befehlshaber der Sicherheitspolizei und des SD im Warthegau befördert. Nach einer Verletzung beging er im Februar Selbstmord, um nicht gefangengenommen zu werden.}}</ref> [[Irmfried Eberl]], lege og kommandant for Treblinka, fortsatte legepraksisen etter krigen, ble arrestert tidlig i 1948 og hengte seg i varetekt.<ref>Strous, R. D. (2009). Dr. Irmfried Eberl, 1910–1948: Mass murdering MD. ''Israel Medical Association Journal,'' 11(4), 216-218.</ref>

====Død under andre omstendigheter====
[[Reinhard Heydrich]] ble drept av tsjekkiske partisaner i 1942. [[Hans Günther (SS-offiser)|Hans Günther]] (bror av Rolf Günther) var, som var leder for sentralkontoret for jødespørsmål i riksprotektoratet og organiserte [[Holocaust i Riksprotektoratet|deportasjonene fra Böhmen og Mähren]], en av lederne for [[holocaust i Riksprotektoratet]].<ref name="Potthast">Potthast, J. B. (2002). ''Das jüdische Zentralmuseum der SS in Prag: Gegnerforschung und Völkermord im Nationalsozialismus.'' Campus Verlag, s. 77, 152.</ref> Hans Günther ble drept av tsjekkiske partisaner 5. mai 1945 da han forsøkte å flykte fra Praha.<ref>Adler, H. G., & Adler, J. (2017). ''Theresienstadt 1941-1945: The Face of a Coerced Community.'' Cambridge University Press, s. 141, 801.</ref><ref>{{Kilde www|url=http://db.yadvashem.org/deportation/supervisorsDetails.html?language=en&itemId=9341477|tittel=Yad Vashem |besøksdato=2018-10-06|verk=db.yadvashem.org}}</ref> [[Martin Luther (diplomat)|Martin Luther]] døde i mai 1945 etter selvmordsforsøk<ref>Lehrer, S. (2015). ''Wannsee House and the Holocaust''. McFarland.</ref> eller på grunn av dårlig hjerte.<ref name="Browning">{{Kilde artikkel|tittel=Unterstaatssekretaer Martin Luther and the Ribbentrop Foreign Office|publikasjon=Journal of Contemporary History|url=https://www.jstor.org/stable/260219|dato=1977|fornavn=Christopher R.|etternavn=Browning|serie=2|bind=12|sider=313–344|issn=0022-0094|besøksdato=2020-12-07}}</ref>

[[Richard Thomalla]], som ledet oppbyggingen av utryddelsesleirene i Aktion Reinhard, ble tatt til fange av sovjetiske styrker i Tsjekkoslovakia og henrettet av [[NKVD]] i mai 1945.<ref>Webb, C. (2016). ''The Belzec Death Camp: History, Biographies, Remembrance.'' Columbia University Press.</ref> [[Christian Wirth]] ble drept av jugoslaviske partisaner i mai 1944.<ref name="Webb" /> [[Oskar Dirlewanger]] døde i alliert arrest, trolig av mishandling.<ref>Ingrao, C. (2013). ''The SS Dirlewanger Brigade: The History of the Black Hunters.'' Skyhorse Publishing, Inc..</ref> [[Franz Walter Stahlecker]] ble drept i kamp med sovjetiske partisaner i 1942. [[Kurt Hintze]], SS- og politisjef i Litauen, ble drept i et alliert bombeangrep mot Katowice i november 1944.<ref name="Patin" /><ref name=":7" /><ref name=":8" /> 

[[Franz Kutschera]] ble drept av [[Armia Krajowa|polsk motstandsbevegelse]] på gaten i Warszawa i februar 1944. Den tyske okkupanten henrettet 300 polakker som hevn for drapet på Kutschera.<ref name="Patin" /><ref name=":7">Lukas, R. C. (red.). (2013). ''Out of the Inferno: Poles Remember the Holocaust.'' University Press of Kentucky.</ref><ref name=":8">Davies, N. (2003). ''Rising'44: The Battle for Warsaw''. Pan Macmillan.</ref> Kutschera var fra Østerrike og medvirket til gjennomføring av holocaust først i Sovjetunionen, deretter i Warszawa.<ref>Zander, P. G. (2017). ''Hidden Armies of the Second World War: World War II Resistance Movements''. ABC-CLIO.</ref> [[Arthur Nebe]] var ansvarlig for anslagsvis mord på 45&nbsp;000 jøder, han eksperimenterte med avliving av psykiatriske pasienter med dynamitt og med [[gassvogn]]. Nebe var mistenkt for involvering i komplottet mot Hitler i forbindelse med [[20. juli-attentatet]] og ble henrettet for dette i mars 1945.<ref>{{Kilde www|url=https://spartacus-educational.com/GERnebe.htm|tittel=Arthur Nebe : Nazi Germany|besøksdato=2022-02-05|språk=en|verk=Spartacus Educational}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.yadvashem.org/untoldstories/database/hyperlinks/arthur_nebe.html|tittel=Arthur Nebe|besøksdato=2022-02-05|verk=www.yadvashem.org}}</ref><ref>von Dosenrode, S., & von Dosenrode-Lynge, S. Z. (Eds.). (2009). ''Christianity and resistance in the 20th century: from Kaj Munk and Dietrich Bonhoeffer to Desmond Tutu'' (Vol. 8). Brill.</ref><ref>Cymet, D. (2010). ''History vs. apologetics: the Holocaust, the Third Reich, and the Catholic Church.'' Lexington books.</ref>

[[Gustav Simon]], sivil administrator for tyskokkupert [[Luxembourg]], døde i alliert varetekt i desember 1945 før rettssak i Luxembourg.<ref>Harding, T. (2013). ''Hanns and Rudolf: The True Story of the German Jew who Tracked Down and Caught the Kommandant of Auschwitz.'' Simon and Schuster, s. 210-214.</ref>

====Antatt død====
[[Heinrich Müller]] forsvant i Berlin 1. eller 2. mai 1945, og det var usikkert om han var død eller hadde flyktet til Sør-Amerika. I 2013 ble det som trolig er Müllers levninger funnet på en jødisk gravplass i Berlin. Liket av Müller hadde ifølge historieprofessor Johannes Tuchel blitt funnet i luftfartsdepartementets bygg i august 1945 og lagt i en massegrav anlagt på den gamle jødiske gravplassen.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Mystery of Heinrich Miiller: New Materials from the CIA|publikasjon=Holocaust and Genocide Studies|doi=10.1093/hgs/15.3.453|url=https://academic.oup.com/hgs/article/15/3/453/660290|dato=2001-12-01|fornavn=Timothy|etternavn=Naftali|etternavn2=Goda|fornavn2=Norman|etternavn3=Breitman|fornavn3=Richard|etternavn4=Wolfe|fornavn4=Robert|serie=3|språk=en|bind=15|sider=453–467|issn=8756-6583|besøksdato=2020-12-08}}</ref><ref>Tuchel, J. (2017). HEINRICH MüLLER. In ''The Participants: The Men of the Wannsee Conference'' (p. 32). Berghahn Books.</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Mystery of Gestapo chief's fate is 'solved', shocking German Jews|url=https://www.reuters.com/article/us-germany-gestapo-idUSBRE99U0XY20131031|avis=Reuters|dato=2013-10-31|besøksdato=2020-12-08|språk=en|fornavn=Stephen|etternavn=Brown}}</ref> 

[[Martin Bormann]] forsvant under sluttkampene i Berlin. Han ble i forbindelse med rettsoppgjøret i Nürnberg antatt i live og dømt til døden in absentia. De allierte okkupasjonsmaktene forpliktet seg til å fullbyrde dødsstraffen dersom han skulle bli funnet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Martin Bormann was last seen definitely in a tank in Berlin on May 2, 1945. Does he live? (Published 1973)|url=https://www.nytimes.com/1973/01/14/archives/martin-bormann-was-last-seen-definitely-in-a-tank-in-berlin-on-may.html|avis=The New York Times|dato=1973-01-14|besøksdato=2020-12-08|issn=0362-4331|språk=en-US|etternavn=|fornavn=|side=|sitat=Martin Bormann, Hitler's deputy, has been the most wanted man in Europe for 27 years. Of the major war criminals who were arraigned before the international military tribunal at Nuremberg in 1945, he alone could not be found. His death in Berlin was reported, but could not be confirmed. His survival also was reported but the reports were insubstantial. In the end he was presumed living and sentenced to death in absence.}}</ref> Levninger funnet i 1973 ble i 1998 bekreftet ved DNA-analyse å være av Bormann og han antas død 2. mai 1945.<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/biography/Martin-Bormann|tittel=Martin Bormann {{!}} German Nazi leader|besøksdato=2020-12-08|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.independent.co.uk/news/dna-test-closes-book-on-mystery-of-martin-bormann-1161449.html|tittel=DNA test closes book on mystery of Martin Bormann|besøksdato=2020-12-08|forfattere=|dato=1998-05-04|språk=en|verk=The Independent|forlag=|sitat=Contrary to legend, Hitler's deputy died in all probability on 2 May 1945.}}</ref>

SS-Standartenfürher [[Horst Böhme]] ledet [[Einsatzgruppe]] B i 1943 og 1944.<ref>Van, Tonder Gerry. ''SS Einsatzgruppen: Nazi Death Squads, 1939–1945.'' Barnsley, UK: Pen & Sword Military, 2018.</ref> Han var [[SiPo]]-sjef i [[Böhmen-Mähren|Riksprotektoratet]] fra 1939 og ledet gjengjeldelsesaksjonen i [[Lidice]] etter attentatet mot Heydrich. Han forsvant og antas død.

===Personer som unnslapp===
[[Lorenz Hackenholt]], med flere titusen på samvittigheten, overlevde trolig krigen, men lot seg ikke oppspore.

[[Josef Mengele]] rømte etter krigen til Argentina og deretter til Brasil. [[Mossad]] var på sporet av ham men prioriterte andre saker.<ref>{{Kilde avis|tittel=Mossad-agent: Jeg lot Mengele gå|avis=Dagbladet.no|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/mossad-agent-jeg-lot-mengele-ga/66516090|besøksdato=2018-08-12|dato=2008-09-02|språk=no}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Why Did Israel Let Mengele Go?|avis=New York Times|url=https://www.nytimes.com/2017/09/06/sunday-review/israel-mengele-auschwitz-holocaust.html|besøksdato=2018-08-13|etternavn=|fornavn=|dato=6. september 2017|side=|språk=en|sitat=}}</ref> [[Ante Pavelić]] rømte med hjelp fra katolske prester til Argentina og levde de siste årene i [[Franco]]s [[Spania]]. Pavelić ble dømt til døden [[in absentia]] i 1945.<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/biography/Ante-Pavelic|tittel=Ante Pavelić {{!}} Croatian fascist leader and revolutionist|besøksdato=2020-09-08|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Ante Pavelić|url=http://snl.no/Ante_Paveli%C4%87|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2019-06-24|besøksdato=2020-09-08|språk=nb}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Røssum, Jon | utgivelsesår = 1992 | tittel = Farvel Jugoslavia | isbn = 8252138829 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008062404101}}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1950 | tittel = Aschehougs konversasjonsleksikon | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041804101 | side = 48}}</ref>

[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-R53525, Hans Prützmann.jpg|miniatyr|Hans-Adolf Prützmann var HSSPF for Russland Nord (inkludert Baltikum) høsten 1941 mens holocaust pågikk der. Erich von dem Bach-Zelewski og Friedrich Jeckeln hadde kontroll over politi og SS, inkludert Einsatzgruppene, i de to andre sektorene av det erobrede Sovjetunionen. Han tok sitt eget liv i mai 1945.<ref>Bennett, G.H. Exploring the World of the Second and Third Tier Men in the Holocaust: The Interrogation of Friedrich Jeckeln: Engineer and Executioner. ''Liverpool Law Rev'' 32, 1 (2011). https://doi.org/10.1007/s10991-011-9087-z</ref>]]

[[Erich von dem Bach-Zelewski]] ble ikke tiltalt for sin rolle i holocaust i Sovjetunionen. I 1960-årene ble han dømt for noen drap i 1930-årene og han døde i fengsel.<ref>{{Kilde avis|tittel=Eichmann in Jerusalem|avis=The New Yorker|url=https://www.newyorker.com/magazine/1963/02/16/eichmann-in-jerusalem-i|besøksdato=2018-11-17|etternavn=Arendt|fornavn=Hannah|dato=16. februar 1963|side=|språk=en-US|sitat=}}</ref> Det er uklart hvorfor Bach-Zelewski ikke ble stilt for retten selv om han innrømte å medvirket til antijødiske aksjoner. Den britiske historikeren [[Richard Overy]] tror at Bach-Zelewski kan ha overbevist de allierte om sin gode vilje. En annen forklaring er at han tilsto mot å slippe tiltale. Bach-Zelewski forklarte i retten at Einsatzgruppene og Sicherheitspolizei hadde som hovedoppgave å utrydde jøder, sigøynere og kommunister. På spørsmål om Einsatzgruppene var anti-partisan-enheter svarte han at Waffen-SS, Orpo og fremfor alt Wehrmacht ble brukt.<ref name="Turley">Turley, M. (2008). ''From Nuremberg to Nineveh''. Lulu. com.</ref>

[[Alois Brunner]] var en av Eichmanns nære medarbeidere. Etter å ha arbeidet for amerikanske okkupasjonsstyrker flyktet han til [[Syria]] og levde der under regimets beskyttelse. I 1961 overlevde han et bombeattentat. Brunner døde i Damaskus som gammel mann.<ref>{{Kilde avis|tittel=NS-Verbrecher Alois Brunner: Elender Tod im syrischen Asyl|url=https://www.welt.de/politik/deutschland/article161072945/NS-Verbrecher-Brunner-erlitt-in-Syrien-einen-elenden-Tod.html|dato=2017-01-11|besøksdato=2019-03-30|etternavn=|avis=Die Welt|fornavn=|side=|sitat=Brunner arbeitete zwei Jahre für die US-Besatzung in Deutschland, 1953 flüchtete er nach Ägypten und von dort aus nach Syrien, wo er den Schutz der politischen Führung genoss. Er soll der syrischen Geheimpolizei als Berater gedient und dabei vor allem die Verhör- und Foltermethoden der Nazis weitergegeben haben.}}</ref><ref>Niclas Sennerteg (2014): ''Hakkorset och halvmånen: nazister i Mellanöstern''. Stockholm: Natur & Kultur. ISBN 978-91-27-13260-3</ref>

[[Kurt Becher]] unnslapp rettsforfølgelse og ble rehabilitert trolig på grunn av [[Rudolf Kastner]] vitneprov til Bechers fordel i Nürnberg. Becher ble en velstående forretningsmann. Becher vitnet mot Eichmann i Jerusalem, men unnlot å reise til Israel.<ref>{{Kilde www|url=https://www.spiegel.de/spiegel/print/d-43365484.html|tittel=SS-BECHER : Ärger mit Blaupapier - DER SPIEGEL 33/1961|besøksdato=2020-11-07|verk=www.spiegel.de}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Arendt, Hannah | utgivelsesår = 1998 | tittel = Eichmann i Jerusalem: en beretning om det ondes banalitet | isbn = 8253020139 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Pax | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009031004002 | side = }}</ref>

SS-mannen [[Otto Wächter]] som medvirket ved organisering av holocaust i Krakow og i Lviv holdt seg skjult flere år i de østerrikske alpene etter krigen. Wächter døde i 1949 under uklare omstendigheter i Roma mens han ventet på hjelp fra den østerrikske biskopen [[Alois Hudal]] i [[Vatikanet]] til å flykte. Familien til Philippe Sands' bestefar ble massakrert i Galicja under Wächters ledelse. Bestefaren var eneste overlevende i en storfamilie på 70 personer. Sands skrev bok om Wächter og møtte da Wächters sønn Horst som hevdet at faren var en «god nazist» uten ansvar for holocaust og har arbeidet for å renvaske faren. Wächters kone Charlotte var overbevist nazist til hun døde.<ref>{{Kilde www|url=https://www.smh.com.au/culture/books/unravelling-a-troubling-nazi-legacy-20200521-p54v84.html|tittel=Unravelling a troubling Nazi legacy|besøksdato=2020-12-12|dato=2020-05-29|fornavn=Catherine|etternavn=Ford|språk=en|verk=The Sydney Morning Herald|sitat=Horst, "tall and attractive … genial", is eager to press his father's case, even to a descendant of his victims; to his mind, his father was "decent, an optimist, who tried to do good but who got caught up in the horrors occasioned by others". He's not a denialist. He declares the Holocaust "wrong, period", but he cannot allow that his father bears any responsibility.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenbladet.no/kultur/i/nAgW2a/en-slags-nazistisk-kjaerlighetshistorie|tittel=En slags nazistisk kjærlighetshistorie|besøksdato=2020-12-12|forfattere=|dato=16. september 2020|språk=nb|verk=www.aftenbladet.no|forlag=|sitat=Philippe Sands: Skyggespill. Løgn, kjærlighet og rettferdighet langs nazistenes fluktrute. Oversatt av Christian Rugstad. 478 sider. Press.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://morgenbladet.no/boker/2018/11/tiltalebenk-i-helvete|tittel=Tiltalebenk i helvete|besøksdato=2020-12-23|dato=2018-11-23|fornavn=Willy|etternavn=Pedersen|språk=nb|verk=morgenbladet.no}}</ref>