Redigerer Reinhard Heydrich (avsnitt)

== Andre verdenskrig ==
[[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1972-039-24, Reinhard Heydrich mit Frau crop.jpg|miniatyr|Heydrich med sin kone Lina (født von Osten) som var en ivrig nazist og medvirket til at Heydrich valgte karriere i SS. Foto 26. mai 1942 i [[Praha]] dagen før attentatet.]]
Før utbruddet av [[andre verdenskrig]] deltok Heydrich i forberedelsene til [[Anschluss]] (Østerrikes innlemmelse i Tyskland) og til innlemmelsen av [[Sudetenland]] og resten av Böhmen og Mähren. Han deltok i planleggingen av [[Krystallnatten]] i 1938 og [[Invasjonen av Polen]] i september 1939.{{sfn|Fest|1972|s=141}}

I slutten av september 1939 ble Heydrich sjef for det nyopprettede [[Reichssicherheitshauptamt]] (RSHA), hvor alle de forskjellige hemmelige tjenester i SS ble samlet. RSHA samlet [[Sicherheitspolizei|SiPo]] (tidligere resultat av sammenslåing av kriminalpolitiet, Kripo og hemmelig statspolitiet, [[Gestapo]]) og [[Sicherheitsdienst]] (SD, partiets egen etterretningstjeneste) under samme ledelse. Hensikten var å rense landet og statsapparet for dets (antatte) fiender, også som et preventivt tiltak.<ref name="heydrich" />

=== Okkupasjon av Polen ===
{{Se også|Invasjonen av Polen|Einsatzgruppen}}

Heydrich var direkte involvert i angrepet på [[Polen]] 1. september 1939, ettersom han planla [[Radiosender Gleiwitz|angrepet på Gleiwitz]]. Angrepet på radiosenderen i Gleiwitz ble arrangert for at det skulle se ut som et polsk angrep på Tyskland. Planen ble utarbeidet av Hitler, Himmler og Heydrich.<ref name=":18" /> Dette var Hitlers påskudd for å angripe Polen og med det ble verdenskrigen utløst.{{sfn|Gerwarth|2011|s=141}}

I august 1939 kom Heydrich til Gleiwitz sammen med flere SS-menn. For å gjøre angrepet troverdig, ble seks internerte i [[Sachsenhausen]] henrettet iførte polske uniformer. SS-offiseren [[Alfred Naujocks]] gjennomførte aksjonen på oppdrag fra Heydrich.<ref name=":18">Dederichs, M. R. (2023). ''Heydrich: The face of evil''. Greenhill Books.</ref> 

==== Terrorvelde ====
Det tyske regimet iverksatte en brutal okkupasjon helt fra begynnelsen av felttoget i Polen og Einsatzgruppene spilte der en viktig rolle.<ref name="Matthaus2014" /> I de erobrede områdene bak de regulære hærstyrkene gikk fem (senere syv) ''[[Einsatzgruppen|Einsatzgrupper]]'' til verks. Disse «innsatsenhetene» fra SS var underlagt Heydrich og hadde til oppgave å eliminere fiender av okkupasjonsmakten og skyte gisler som gjengjeldelse i tilfelle aksjoner mot okkupasjonen. Enhetene samlet opp politisk «uønskede» polakker (i landets elite) som ble henrettet på stedet eller satt i konsentrasjonsleir.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Einsatzgruppen|publikasjon=Jewish Social Studies|url=https://www.jstor.org/stable/4465300|dato=1955|fornavn=Joseph|etternavn=Tenenbaum|serie=1|bind=17|sider=43–64|issn=0021-6704|besøksdato=2023-08-03}}</ref>{{sfn|Gerwarth|2011|s=141}} I løpet av september ble minst {{formatnum:12000}} mennesker henrettet, hovedsakelig av Einsatzgruppene, dels av den tyske hæren og milits av etniske tyskere. Innen utgangen av 1939 var mellom {{formatnum:40000}}{{sfn|Gerwarth|2011|s=144}} og {{formatnum:60000}} sivile polakker drept i massehenrettelser.<ref name="Matthaus2014" />

Einsatzgruppene i Polen besto av til sammen rundt 2000 mann fra Sipo, kriminalpolitiet og Gestapo under Heydrichs ledelse og underlagt RSHA.<ref name="Matthaus2014" /> Einsatzgruppene ble etablert i forbindelse med planleggingen av invasjonen og skulle i nært samarbeid med Wehrmacht pasifisere de okkuperte områdene.<ref name="Matthaus2014" /> Det store antalle bevæpnede og uniformerte tyskere fra flere ulike deler av statsapparatet gjorde det vanskelig for sivile i Polen å holde rede på hvem de hadde med å gjøre.<ref name="Matthaus2014" />

Operasjon [[Unternehmen Tannenberg]] hadde som mål å ødelegge sjiktet av ledende personer i Polen blant annet med sikte på demografisk omorganisering av det erobrede territoriet. Operasjonen ble beordret av Hitler og organisert av Heydrich og hans assistent [[Werner Best]].<ref name="Rossino2001" /> Himmler og Heydrich reiste på inspeksjon i det vestlige Polen i første del av september, noe som ført til mer ytterliggående tiltak fra Einsatzgruppene.{{sfn|Gerwarth|2011|s=143}}

I løpet av september 1939 det klart at den anti-jødiske politikken iverksatt av SS hadde to relaterte ingredienser: Terror mot jødiske polakker for raskt å fordrive dem fra den del av Polen som skulle germaniseres og konsentrasjon av jødene i spesielt utpekte områder.<ref name="Rossino2001" /> Heydrich instruerte i slutten av september 1939 om opprettelse av lukkede jødegettoer, om at jødene på landsbygda straks skulle konsentreres i byene og at gettoene skulle styres av et eldreråd, såkalt ''Judenrat''.{{Sfn|Tenenbaum|1955|s=44}}<ref name="Bauer1980" />

Tidlig i felttoget ble etnisk tyske innbyggere angrepet av etnisk polakker der rundt {{formatnum:5000}} ble drept, blant annet ble rundt 100 etniske tyske i byen Bromberg (polsk: [[Bydgoszcz]]) mishandlet og drept. Dette ga SS et påskudd til brutalitet mot polakker, og Heydrich og Himmler mente at Einsatzgruppenes mandat og fullmakter burde utvides.{{sfn|Gerwarth|2011|s=142}} I alt {{formatnum:1300}} sivile innbyggere av Bromberg ble henrettet 5.–12. september inkludert 50 skoleelever.{{sfn|Gerwarth|2011|s=144}} 
[[File:WoyrschUdovon.jpg|thumb|SS-''[[Obergruppenführer]]'' [[Udo von Woyrsch]]. Etter andre verdenskrig ble han dømt for massakrene i Polen og for mord under [[de lange knivers natt]].<ref name="Matthaus2014" /><ref name="Rossino2001">{{Kilde artikkel|tittel=Nazi Anti-Jewish Policy during the Polish Campaign: The Case of the Einsatzgruppe von Woyrsch|publikasjon=German Studies Review|doi=10.2307/1433155|url=https://www.jstor.org/stable/1433155|dato=2001|fornavn=Alexander B.|etternavn=Rossino|serie=1|bind=24|sider=35–53|issn=0149-7952|besøksdato=2023-08-03}}</ref><ref>Robert Forczyk (2019: ''Case White. The Invasion of Poland 1939''. Bloomsbury publishing.</ref>]]
Heydrich instruerte 11. september [[Bruno Streckenbach]] og [[Udo von Woyrsch]] (som ledet hver sin gruppe) om at kraftigst mulige tiltak måtte brukes mot opprørere. Woyrsch intensiverte etter dette innsatsen blant annet ved å massehenrettelser flere steder og i [[Dynów]] ble jøder brent levende i synagogen.{{sfn|Gerwarth|2011|s=143}}

==== Konflikt med Wehrmacht ====
Mange toppsjefer i den regulære tyske hæren var rasende over SS’ voldsbruk og vurderte [[krigsrett]] mot Udo von Woyrsch. Wehrmacht-kommandanter på lavere nivå samarbeidet ofte med SS og blant annet ved å overlevere fanger til SS for henrettelse.{{Sfn|Gerwarth|2011|p=143}} 

Heydrich oppmuntret til henrettelse av mistenkte polakker og jøder, og samtidig var han opprørt over uryddige aksjoner og plyndring utført av blant andre [[Volksdeutscher Selbstschutz]] og etterforsket SS-folk involvert i slikt. Heydrich anså plyndring (også av jødisk eiendom) som et simpelt og uverdig motiv (mens drap på politiske fiender ikke var det); dessuten skulle jødisk eiendom tilfalle den tyske stat.{{Sfn|Gerwarth|2011|p=144}}

Høsten 1939 var det stadig tautrekking mellom SS og hæren om myndighetsforhold. Heydrich var frustrert over hærens manglende forståelse for sikkerhetstiltak i regi av SS bak fronten og han mente at Wehrmachts militære domstoler ikke var ivrig nok med ilegging av dødsstraff. I september 1939 klaget han over at 200 henrettelser daglig var for lite.{{Sfn|Gerwarth|2011|p=145}} I forbindelse med sin kritikk av militærdomstolene konkluderte Heydrich: Vi vil spare småfolkene, men aristokratiet, prester og jødene må drepes.<ref name="Matthaus2014" />{{rp|18}}

Admiral [[Wilhelm Canaris]], sjef for [[Abwehr]], var forskrekket over Heydrichs holdning og rapporterte ham til general [[Franz Halder]]. Halder mente at massehenrettelsene som Heydrich ledet var så ille at hæren burde gripe inn, samtidig noterte Halder at Hitler og Göring ønsket å ødelegge det polske folk. Canaris advarte [[Wilhelm Keitel]], den tyske øverstkommanderende, om at resten av verden ville holde Wehrmacht ansvarlig for overgrepene og Keitel svarte da at saken var avgjort av Hitler og at han (Keitel) overlot dette til SS.{{Sfn|Gerwarth|2011|p=145}} Wehrmacht-sjefene skal ikke ha blitt informert om Heydrichs utvidete virksomhet, men aksepterte Himmlers innblanding fordi han ble støttet av Hitler og fordi det bidro til å pasifisere det okkuperte området.<ref name="Matthaus2014" />{{rp|20}}

I forbindelse med massakren i Bromberg fikk Wehrmacht klar ordre om å ikke hindre Einsatzgruppenes arbeid: General [[Adolf Strauss]] klaget da til overkommandoen over at ansvarsforholdene på denne måten ble snudd opp ned. [[Walther von Brauchitsch]], hærens øverstkommanderende, minnet 18. september 1939 hærens kommandanter på at Wehrmacht var eneveldig i de okkuperte områdene og at forsøk på innblanding i militærdomstolene fra partiorganer (det vil si SS) skulle ignoreres. Himmler ga samme dag ordre til sikkerhetspolitet om at polske partisaner skulle henrettes.{{Sfn|Gerwarth|2011|p=146}} Under møte med Hitler, Heydrich og Himmler ble Brauchitsch presset til å la Einsatzgruppene drive sin virksomhet. I slutten av september var det stadig tautrekking om ansvarsområder og hva hærens kommandanter skulle informeres om.{{Sfn|Gerwarth|2011|p=147}}

General [[Johannes Blaskowitz]] fordømte i november Einsatzgruppenes virksomhet som kriminelle overgrep og uttrykk for SS’ primitive og sykelige instinkter. Hitler ble rasende over Blaskowitz’ rapport og avfeide Wehrmacht som patetisk sentimentale; Hitler ga derpå [[amnesti]] for alle overgrep i Polen og fratok Wehrmachts militær domstoler jurisdiksjon over SS.{{Sfn|Gerwarth|2011|p=148}}

====Bosettingstiltak====
[[File:Occupation of Poland 1939.png|thumb|Administrativ inndeling av Polen etter tysk og sovjetisk okkupasjon i 1939. Stiplet blå linje er Polen før invasjonen, rød linje er delelinjen mellom Tyskland og Sovjetunionen.]]
I slutten av september 1939 var det klart at Polen skulle forsvinne fra kartet ved å deles i tre rasemessig adskilte deler: En tysk og en polsk del samt et lite jødisk «reservat». De vestlige delene inkludert [[Warthegau]], [[Danzig]]/[[Vestpreussen]] og øvre [[Schlesien]] skulle bli etnisk rent tysk ved å fordrive andre og ved å bosette etnisk tyske fra områder erobret av Sovjetunionen. I annekterte områder som skulle «germaniseres» bodde det 9 millioner etnisk polske, {{formatnum:600000}} etnisk tyske og {{formatnum:600000}} jøder.  Det polske området og det jødiske reservatet skulle være helt i øst, det såkalte [[Generalguvernementet]] dit jødiske og etnisk polske innbyggere skulle fordrives fra annekterte områder.{{Sfn|Gerwarth|2011|p=149-150}}

Hitler erklærte i tale i Riksdagen 6. oktober at den viktigste oppgaven var en etnisk reorganisering av det østlige Sentral-Europa og Himmler ble overraskende utnevnt til ''Reichskommissar für die Festigung deutschen Volkstums'' (RKFDV, «rikskommissær for styrking av den tyske nasjon»). SS hadde ingen tidligere erfaring med bosettingstiltak og forflytting av folkegrupper.{{Sfn|Gerwarth|2011|p=149-150}}

===Vestfronten===
[[File:Pierre Laval and Carl Oberg in Paris.png|thumb|Carl Oberg, [[HSSPF]] i Paris, sammen med statsminister i [[Vichy]] [[Pierre Laval]] (til venstre)]]

====== Frankrike og Belgia ======
Den tyske ekspansjonen i Vest-Europa i 1940, inkludert Norge, ga ikke Heydrich særlig utvidet makt slik som etter okkupasjonen av Polen. Belgia, Luxembourg og det nordligste Frankrike ble etter [[slaget om Frankrike]] satt under militær administrasjon med sete i Brüssel og ledet av den konservative generalen [[Alexander von Falkenhausen]]. Heydrichs SD og Sipo spilte en relativt liten rolle i Brüssel.{{sfn|Gerwarth|2011|s=176-177}}

Militæradministrasjonen i Paris, under ledelse av den konservative generalen [[Otto von Stülpnagel]], ville ikke slippe til RSHA i særlig grad i okkupasjonsadminstrasjonen. Etter våpenhvilen i juni 1940 reiste Helmut Knochen med 15 personer fra RSHA til Paris. I mai 1942 ble [[Carl Albrecht Oberg]], Heydrichs tidligere personlige adjutant, innsatt som [[HSSPF]] i Paris. [[Werner Best]], som hadde forlatt RSHA etter uvennskap med Heydrich, ble utnevnt til leder for den sivile administrasjonen i Frankrike.{{sfn|Gerwarth|2011|s=176-177}}

====== Storbritannia ======
Heydrich ventet at Tyskland ville seire i [[slaget om Storbritannia]]. Heydrich instruerte sine folk om å forberede okkupasjonen av de britiske øyer blant annet ved å sette opp lister over personer som skulle arresteres. [[Franz Six]] i RSHA skulle lede en Einsatzgruppe i Storbritannia og Six skulle være sjef for sikkerhetspolitiet der. Heydrich selv deltok under kampene i enkelte flytokt på trygg avstand fra britiske styrker.{{sfn|Gerwarth|2011|s=177}} Six satte sammen en gruppe på 40 mann og denne skulle landsettes samtidig med luftbårne tyske styrker. Six begynte kartlegging av frimurere, marxister, kirken, liberalere og jøder i Storbritannia.<ref name="Tighe" /><ref name="Bartrop" />{{sfn|Gerwarth|2011|s=177}}

[[Walter Schellenberg]]s håndbok ''Informationsheft GB'' ga inntrykk av at Storbritannia var styrt av frimurere, jøder og en håndfull elite fra privatskolene, mens [[erkebiskopen av Canterbury]] og [[Church of England]] sto bak den anti-tyske kampanjen. Håndboken var blant annet basert på forhør av de britiske agentene [[Richard Henry Stevens]] og [[Sigismund Payne-Best]] tatt til fange ved Venlo-episoden i 1939.<ref name="Tighe" /><ref name="Bartrop" />{{sfn|Gerwarth|2011|s=177}} Six og hans menn skulle arrestere og deportere til Tyskland 2820 navngitte ledende personer i Storbritannia. Listen over planlagte arrestasjoner, ''Sonderfahndungsliste G.B.'' (engelsk: ''[[The Black Book]]''), var sammenstilt av Schellenberg i mai 1940.<ref name="Tighe" /><ref name="Bartrop" /><ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008050900022|tittel=Det tredje rikes vekst og fall|forfatter=Shirer, William L.|forlag=Cappelen|utgivelsessted=Oslo|side=164|utgivelsesår=1962}}</ref>{{sfn|Gerwarth|2011|s=177}}

===Østfronten===
{{se også|Operasjon Barbarossa|Einsatzgruppen}}
Før invasjonen av Sovjetunionen i juni 1941 satte Heydrich og [[Bruno Streckenbach]] opp fire Einsatzgrupper som skulle følge bak hver sin armegruppe inn i de erobrede områdene. Lederne ved invasjonstidspunktet var de høyere SS-offiserene [[Franz Walter Stahlecker]], [[Arthur Nebe]], [[Otto Rasch]] og [[Otto Ohlendorf]]. Ledelsen av Einsatzgruppene med underenheter var dominerte av velutdannede, relativt unge menn fra RSHA. I mai og juni 1941 ble mannskap til enhetene samlet ved politiskolen i [[Pretzsch]] der Heydrich kom på besøk mange ganger før invasjonen 22. juni.{{sfn|Gerwarth|2011|s=187}} For Heydrich var invasjonen slutten på en frustrerende periode der SD/Sipo fikk utrettet lite i Vest-Europa og der befolkningsituasjonen i Polen forble uløst.{{sfn|Gerwarth|2011|s=193}}

Himmler samlet toppledelsen i SS 11. juni i et slott nær [[Paderborn]]. Til stede var Heydrich, Kurt Daluege, [[Karl Wolff]], [[Hans-Adolf Prützmann]], [[Erich von dem Bach-Zelewski]] og [[Friedrich Jeckeln]]. Tema for møtet var blant annet demografisk omkalfatring av Europa og Himmler nevnte at man måte regne med 30 millioner døde i Øst-Europa. Ifølge Gerwarth var de klar over at de snart ville gå i gang med en rasemessig motivert utryddelse i et omfang ingen hadde sett tidligere.{{sfn|Gerwarth|2011|s=187}}

Einsatzgruppene innledet den første fasten av holocaust ved massakre på sivile i alle erobrede områder av Sovjetunionen straks etter invasjonen. I begynnelsen ble voksne jødiske menn henrettet hundrevis eller tusenvis om gangen.<ref name="Kwiet" /> Til forskjell fra det okkuperte Polen var samarbeidet med Wehrmacht godt og det var ikke omfattende klager over Einsatzgruppenes framferd. Heydrich instruerte lederne i Einsatzgruppene om å ikke hindre massakrer initiert av lokalbefolkningen.{{sfn|Gerwarth|2011|s=192}} Såkalte politiske kommissærer skulle henrettes på stedet, men Heydrich sørget for forhør i regi av SD og Abwehr før de ble henrettet. På grunn av den raske tyske fremrykkingen ga Heydrich instrukser for Sipos virke når Moskva ventelig raskt ville bli okkupert.{{sfn|Gerwarth|2011|s=193}}

[[Alfred Rosenberg]] ønsket å administrere de okkuperte områdene gjennom fire sivile rikskommissærer. Heydrich så disse som rivaler til RSHA og til protest fra Rosenberg ville Heydrich ha myndighet til å instuere den sivile administrasjonen i politisaker. Dessuten anså Heydrich at folk som [[Erich Koch]] og [[Hinrich Lohse]] var uegnede som sivile administratorer.{{sfn|Gerwarth|2011|s=194}}

=== Luftwaffe ===
Heydrich fikk på Werneuchen flybase nær Berlin opplæring i [[Messerschmitt Bf 109|Messerschmitt Bf 109D]] jagerfly.<ref name=":9">{{Kilde bok|tittel=Heydrich. The Face of Eveil|etternavn=Dederichs|fornavn=Mario R.|utgiver=Casemate|år=2009}}</ref> Tidlig i krigen deltok han som pilot i  ''[[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]]''.{{sfn|Fest|1972|s=142}} I juli 1941 deltok han uten Himmlers tillatelse i kamper ved den sørlig fronten ved [[Jampil]] ved [[Dnistr]]. [[Sovjetunionen|Sovjetisk]] luftvern skjøt 22. juli 1941 på Heydrichs fly som nødlandet bak sovjetiske linjer. En fremskutt tysk patrulje reddet den uskadde Heydrich og meldte til hans [[eskadre]]sjef at en av folkene hans var gått fra vettet og påstod han var Reinhard Heydrich.{{sfn|Gerwarth|2011|s=197}}<ref>Knut Kristofersen: ''Den musikalske bøddel'' (s. 114)</ref> Han ble tildelt flere utmerkelser: [[Jernkorset]] av første og andre klasse, [[Frontflygerspennen]] i sølv og [[Såretmerket]].<ref name=":9"/>

Under erobringen av [[Norge]] fløy han et [[Messerschmitt Me 109]]. I 1941 skadet han flymaskinen under manøvrering inne i en hangar.<ref name=":9" />  Under [[Slaget om Frankrike|invasjonen av Frankrike]] fløy han mot ''[[Royal Air Force]]''-piloter over [[Nederland]] og [[Belgia]].<ref name=":7"/>

=== Heydrich i Norge ===
[[Fil:Fo30141711030060-2 Bekransning på æreskirkegården på Ekeberg september 1941 Heydrich (cropped).jpg|miniatyr|Heydrich besøkte Norge 3.–6. september 1941. Bildet viser Heydrich (i midten foran) på [[Ekeberg krigskirkegård|Ekeberg «æreskirkegård»]] for tyske soldater, med [[Heinrich Müller]], sjefen for [[Gestapo]], på sin høyre side og [[Heinrich Fehlis]], sjef for ''[[Sicherheitspolizei]]'' (''Sipo'') og ''[[Sicherheitsdienst]]'' (''SD'') i Norge, på sin venstre. {{byline|[[NTB]]/[[Riksarkivet]]}}]]

====== Invasjonen av Norge i 1940 ======
I forbindelse med [[Angrepet på Norge i 1940|invasjonen av Norge 9. april 1940]] fikk Heydrich tillatelse fra Himmler til å reise til Norge og Heydrich ankom 14. april kamuflert som kaptein i Luftwaffe. Heydrich ble værende hos jagerflyskvadron 77 i fire uker og medvirket ved angrep mot norske styrker. På fritiden sosialiserte han med andre offiserer. Heydrich hadde tidligere ikke deltatt i kamp.{{sfn|Gerwarth|2011|s=174}}

I forbindelse med besøket i Norge i april–mai 1940 medvirket Heydrich til å sette i gang de første arrestasjonene av politiske motstandere i Oslo og andre byer. Himmler fikk 20. april Hitlers tillatelse til å innsette en [[HSSPF]] i Norge og Heydrich ga straks SS-offiser [[Franz Walter Stahlecker]] ordre om å komme med en [[Einsatzgruppe]] til Norge. Stahlecker var en av Heydrichs mest pålitelige medarbeidere. Stahlecker kom 29. april med 200 mann fra Sipo og SD, og Heydrich instruerte mannskapet om at dette ikke var innsats i fiendtlig territorium. Heydrich understreket at Norge var satt under tysk beskyttelse og at alle tiltak skulle gjennomføres med takt og finfølelse.{{sfn|Gerwarth|2011|s=175}}

Under kampene om Norge var Heydrich en tid stasjonert på [[Kristiansand lufthavn, Kjevik|Kjevik]] ved [[Kristiansand]]. Der fikk han høre at to [[diplomat]]er fra USAs [[ambassade]] i Oslo skulle mellomlande på Kjevik, underveis fra [[Bergen]] der de hadde hentet [[kurér]]post som var ankommet med skip. I offisersmessen fikk Heydrich drukket diplomatene fulle, og sendte dem i bil til Kristiansand. På veien ble de stanset av fem bevæpnede menn som sikret seg posten og etterlot diplomatene bakbundet. Heydrich ville åpne den beslaglagte posten, men dette fikk sjef for kontraspionasje, [[Siegfried Wolfgang Fehmer|Siegfried Fehmer]], og andre forhindret. De ønsket ikke å provosere det nøytrale USA.<ref>[[Steinar Brauteset]]: ''Gestapo-offiseren Fehmer – Milorgs farligste fiende'' (s. 28), Cappelen 1986, ISBN 82-02-09261-2</ref>

Heydrich veltet 13. mai 1940 med et Messerschmitt-fly under start i [[Stavanger]] da det havnet utenfor rullebanen på grunn av for mye gasspådrag. Heydrich måtte hjelpes ut av vraket med skadet arm og flyet ble skrotet. Heydrich ble tildelt en utmerkelse for å ha gjennomført 20 tokt samt  jernkorset andre klasse.{{sfn|Gerwarth|2011|s=174}}

====== Besøk i 1941 ======
Heydrich kom 3. september 1941 til Norge etter invitasjon av [[Josef Terboven]]. I løpet av et tre dagers besøk inspiserte Heydrich fangene på [[Grini fangeleir|Grini]] og den tyske [[æreskirkegården på Ekeberg]]. [[Melkestreiken]] begynte 8. september blant [[Oslo]]s jernbanearbeidere og 10. september erklærte Terboven militær [[unntakstilstand]] i Oslo. Heydrich rådet Terboven til å innføre unntakstilstand i Norge. [[Viggo Hansteen]] og [[Rolf Wickstrøm]] ble arrestert og senere samme dag dømt til døden ved [[standrett]] og henrettet ved skyting. Om dette skrev Heydrich 13. september til [[Joachim von Ribbentrop]]: «De tiltak som er truffet innen rammen av unntakstilstanden, særlig [[standrett]]dommene, har hatt en overordentlig edrueliggjørende virkning. Befolkningen er rammet og fatter nå først riktig alvoret.»<ref>Knut Kristofersen: ''Den musikalske bøddel''</ref>{{sfn|Gerwarth|2011|s=221}}