Redigerer Red Hot Chili Peppers (avsnitt)

=== Teknikk ===
Kiedis er kjent for å bruke et stort antall forskjellige sangstiler. Han har ofte kombinert rapping og «snakkede» vers med mer tradisjonell sang, noe som har gitt bandet en karakteristisk og relativt konsekvent stil.<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.allmusic.com/artist/anthony-kiedis-p93719
 |tittel = Anthony Kiedis Biography
 |besøksdato = 2007-08-08
 |forfatter = Sutton, Michael
 |utgiver = ''[[Allmusic]]''
}}</ref> Antallet rap-drevne sanger har dog sunket dramatisk siden utgivelsen av ''[[Californication (album)|Californication]]''. ''[[By the Way]]'' inneholdt bare to sanger med rap-drevne vers.<ref>[[Allmusic|AMG]] ''By the Way'' Album Review. [http://www.allmusic.com/album/by-the-way-r595243]</ref> Kiedis' stil de siste årene er et resultat av utvikling gjennom alle Red Hot Chili Peppers ni album.<ref>Kiedis, Sloman, 2004. p. 420</ref>
 
[[Hillel Slovak]]s stil var stort sett basert på [[blues]] og [[funk]]. Etter Slovaks død baserte de nye gitaristene seg i stor grad på hans stil. Frusciante bidro dog med en mer melodiøs og struktuert lyd til de nyere albumene, som ''By the Way'', ''Californication'' og ''Stadium Arcadium''. Dette står i kontrast både til hans bidrag på ''Mother's Milk'', hvor lyden er kraftigere,<ref>{{Kilde www
 |url = http://rhcprock.free.fr/totalguitar_john.htm
 |tittel = Total Guitar Magazine interview with John Frusciante
 |utgiver = ''[[Total Guitar]]''
}}</ref><ref>{{Kilde www
 |url = http://www.allmusic.com/album/mothers-milk-r16302
 |tittel = All Music Guide; Mother's Milk
 |besøksdato = 2007-08-08
 |forfatter = Hanson, Amy
 |utgiver = ''[[Allmusic]]''
}}</ref> og på ''Blood Sugar Sex Magik'', hvor lyden er lettere og mer funky. [[Dave Navarro]], som har sin bakgrunn i [[heavy metal]], [[progressiv rock|progressiv]] og [[psykedelisk rock]], brakte en helt annerledes lyd til bandet.<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.allmusic.com/album/one-hot-minute-r220822
 |tittel = ''One Hot Minute'' review
 |besøksdato = 2007-08-01
 |forfatter = Stephen Thomas Erlewine
 |utgiver = ''[[Allmusic]]''
}}</ref>
 
Fleas basstil er en blanding av [[funk]], [[punk]], [[hardrock]] og [[psykedelisk musikk|psykedelisk rock]].<ref name="fleabio">{{Kilde www
 |url = http://www.allmusic.com/artist/flea-p76467
 |tittel = Flea Biography
 |besøksdato = 2007-08-08
 |forfatter = Prato, Greg
 |utgiver = ''[[Allmusic]]''
}}</ref> De tunge, lave melodiene, som han enten spiller med normal fingerstil eller såkalt «slapping», har bidratt til Red Hot Chili Peppers' signaturstil. Fleas slapping-stil var dominerende på de første albumene, mens han på de senere albumene (etter ''Blood Sugar Sex Magik'')<ref name="fleabio" /> bidrar med mer melodiøs bass. På sangene «[[Don't Forget Me]]», «[[Blood Sugar Sex Magik (sang)|Blood Sugar Sex Magik]]», «[[Hump de Bump]]» og «[[Snow ((Hey Oh))]]» benytter han dobbelgrep.

Mens Kiedis er frontvokalist for bandet, deltar Frusciante ofte med bakgrunnsvokal. Han også sunget versene på enkelte sanger, eksempelvis «The Power of Equality», «[[Funky Monks]]», «Breaking The Girl» og «The Righteous and the Wicked» fra [[Blood Sugar Sex Magik]]. På noen sanger bidrar han med [[falsett]], særlig på sanger fra ''By the Way'' og ''Stadium Arcadium'', men også på ''Blood Sugar Sex Magik''-sangene «[[If You Have to Ask]]» og «[[Under the Bridge]]». Frusciante sang sammen med Kiedis på sangen ''[[Knock Me Down]]'' fra Mother's Milk og synger enkelte deler alene på sanger som «[[Dosed]]» og «[[Descration Smile]]». Det har blitt en tradisjon at Frusciante på et tidspunkt under en konsert fremfører en låt alene. Det er særlig coverlåter fra 1960- og 1970-årene eller en av hans egne sololåter som blir fremført. Blant sangene han har sunget er «[[Tiny Dancer]]» av [[Elton John]], «[[SOS]]» av [[ABBA]], «[[How Deep Is Your Love]]» av [[Bee Gees|The Bee Gees]], «[[Maybe]]» av [[The Chantels]], «[[I Feel Love]]» av [[Donna Summer]], «[[For Emily, Wherever I May Find Her]]» av [[Simon and Garfunkel]], «[[How Can I Tell You?]]» av [[Cat Stevens]] og «[[Inca Roads]]» av [[Frank Zappa]].

Gjennom mesteparten av 1990-, 2000- og 2010-årene har bandet vært mikset live av Dave Rat, frem til han ble erstattet av Sean Sully i 2017.