Redigerer Raphael Lemkin (avsnitt)

===Rettsoppgjøret i Nürnberg===
[[Fil:Rafal_Lemkin_plaque_PISM.jpg‎|thumb|right|Minneplakett i Warszawa]]
{{se også|Nürnbergprosessen}}
I 1943 introduserte Lemkin begrepet folkemord, eller ''genocid.''<ref>{{Kilde bok
| forfatter=Bruce Jenkins
| år= 2008
| tittel=The Lost History of Christianity: The Thousand-Year Golden Age of the Church in the Middle East, Africa, and Asia--and How It Died.
|sted=New York
| forlag=HarperOne
| side=
| isbn= 978-0-06-147280-0
| språk=Engelsk
}}</ref> Etter [[folkemordet på armenerne]] og det pågående [[holocaust]], ville Lemkin skape en rett som la til grunn at systematiske drap på mennesker på grunn av rase, tro eller religion var en forbrytelse som overgikk alle andre forbrytelser en stat og dens innbyggere kunne gjøre seg skyldig i. Lemkins bok ''Axis rule in occupied Europe'' (1944) fikk god anmeldelser i blant annet ''Washington Post'' og ''New York Times''. Det er uklart om Murray C. Bernays, en amerikansk militærjurist som forberdte rettsoppgjøret, leste boken. Hilary Earl skriver at Bernays ideer er svært like Lemkins. Våren 1945 ble Lemkin ansatt i War Crimes Office, krigsforbryterkontoret, ved Judge Advocate General's Corps, det amerikanske militære juridiske tjenesten («JAG»). Lemkin tok kontakt med [[Robert Jackson]] straks Jackson var utnevnt som aktor for Nürnbergprosessen. JAG sendte Lemkin til London sommeren 1945 for å arbeide i Jacksons team som forberedte tiltalen. Våren 1946 reiste Lemkin til Europa for å lete etter overlevende familiemedlemmer og for å påvirke juristene i Nürnberg. Han forlot Tyskland før dommen i hovedprosessen falt i oktober 1946.<ref name="Earl2013" /> 
[[File:First day of the RuSHA trial.jpg|thumb|Fra åpningen av [[RuSHA-prosessen]] som var en av de etterfølgende [[Nürnbergprosessene]].]]
Lemkin hadde ingen offisiell rolle i Nürnberg. [[Benjamin Ferencz]] mintes at Lemkin var svært ute seg over å ha mistet hele familien unntatt en bror under holocaust. Ferencz husket at Lemkin var svært intens og til dels plagsom. Lemkins begrep om folkemord var ikke noe hovedpunkt i tiltalen, men ble brukt flere ganger i rettsprosessen til dels på en treffsikker måte. [[David Maxwell-Fyfe]], en av de britiske aktorene, tok flere ganger opp temaet folkemord blant annet i kryssforhør av [[Konstantin von Neurath]]. Fyfe brukte begrepet ''genocide'' på samme måte som Lemkin ved at Fyfe omtalte en kulturell utslettelse av tsjekkerne som folkegruppe blant annet ved fordrivelsen av landets intelligensia. Fyfe beskrev massedrap i regi av SS (blant annet gjennom ''[[Einsatzgruppen]]'') som en demonisk plan for folkemord, en plan som var nøye forberedt og gjennomført.<ref name="Earl2013" />

Dommen 1. oktober 1946 nevnte ikke folkemord slik Lemkin hadde håpet og han beskrev det som den mørkeste dagen i sitt liv. Lemkin mente at dommen i Nürnberg unnlot å definere folkemord som en forbrytelse i fredstid fordi dommen bare omtalte utryddelse av sivilbefolkningen i forbindelse med angrepskrig.<ref name="Earl2013" />

Lemkin arbeidet uten å lykkes med å få folkemord med i tiltalen mot [[Hans Frank]].<ref>{{Kilde avis|tittel=How the Nuremberg trials found names for the Nazis' crimes|url=https://www.theguardian.com/books/2016/may/22/how-the-nuremberg-trials-found-names-for-the-nazis-crimes|avis=The Guardian|dato=2016-05-22|besøksdato=2020-08-09|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Philippe|etternavn=Sands|side=|sitat=In studying these materials, Lemkin found a pattern of behaviour to which he gave a label, to describe the crime with which Frank could be charged. He called it ‘genocide’. Unlike Lauterpacht, with his focus on crimes against humanity, which aimed at the protection of individuals, he was more concerned with the protection of groups. He had worked tirelessly to get the crime of genocide into Frank’s trial, but on this last day of the trial he was too unwell to attend.}}</ref> Lemkins folkemordsbegrep i boken ''Axis rule in occupied Europe'' (1944) påvirket utformingen av London-charteret som lå til grunn for hovedprosessen i Nürnberg. Aktor Robert Jackson da han i tiltaledokumentet blant krigsforbrytelsene omtalte «deliberate and systematic genocide, viz., the extermination of racial and national groups». Nürnbergprosessen kodifiserte ikke folkemord ved å definere det dommen, men dommen beskrev massemordene særlig Einsatzgruppenes virksomhet på østfronten. I seks av de tolv etterfølgende [[Nürnbergprosessene]] var folkemord et tema. I sak 9 [[Einsatzgruppenprosessen]] og i sak 11 ''[[Rasse und Siedlungshauptamt]]''-prosessen ble Lemkins begrep eksplisitt anvendt. [[Benjamin Ferencz]] brukte begrepet om Einsatzgruppenes og enkeltpersoners forbrytelser, og ikke som en forbrytelse begått av en folkegruppe mot en annen. Begrepet forekommer hyppig i de dokumentene fra saken mot de 207 personene tiltalt i Nürnberg. Mens rettsprosessene pågikk arbeidet FN med utkast til [[Folkemordkonvensjonen]].<ref name="Earl2013"/>

Nürnbergprosessen ble kritisert for å anvende lover med tilbakevirkende kraft (''ex post facto''). Til dette bemerket Lemkin:<ref name="Sayapin" />
{{sitat|Prinsippet om ''ex post facto'' i strafferett beskytter individets frihet. En person bør ikke forfølges av staten når han begår en handling som synes for ham rettferdig og anstendig, og som bare blir en forbrytelse gjennom etterfølgende lovgivning. (...) Drap og grusomheter som sådan var forbudt også i Tyskland. Hitler fritok ganske enkelt sine håndlangere og seg selv for ansvar for slike forbrytelser. Er gjenoppretting av slikt ansvar for kriminalitet en ''ex post facto''-lov? Er det en undergraving av garantiene for individuell frihet? Holder vi oss ikke til prinsippet om at ingen frihet kan rettferdiggjøre kriminalitet, undertrykkelse og grusomhet?{{efn|The principle of ''ex post facto'' in criminal law tends to protect the individual’s liberty. A person should not be oppressed by the state when he commits an act which seems to him fair and decent and which becomes a crime only through subsequent legislation. (...) Murders and atrocities as such were prohibited also in Germany. Hitler simply exempted his henchmen and himself of responsibility for such crimes. Is the restoration of such responsibility for crime an ''ex post facto'' law? Is it a destruction of the guaranties of individual liberty? Do we not adhere to the principle that no liberty can justify crime, oppression, and cruelty?<ref name="Sayapin" />}}}}