Redigerer RMS «Titanic»s forlis (avsnitt)

== Ettertid ==
[[Fil:Arrival of the ship of sorrow.jpg|thumb|Ifølge øyenvitner var det mange sterke scener som utspilte seg da RMS «Titanic»s overlevende ankom New York 18. april 1912.]]

[[RMS «Carpathia»]] ankom brygge nr. 54 i [[New York]] kvelden 18. april etter en krevende reise gjennom pakkis, tåke, torden og røft hav.{{Sfn|Bartlett|2011|p=266}}{{Sfn|Lord|1976|pp=196–7}} Cirka 40 000 mennesker ventet på kaien for å møte de overlevende.{{Sfn|Lord|1976|pp=196–7}}

Selv før «Carpathia» ankom New York ble det gjennomført en leteaksjon etter omkomne. Fire skip fra [[White Star Line]] fant til sammen 328 lik; 119 ble begravd på sjøen, mens 209 ble brakt til den kanadiske havnbyen [[Halifax (Nova Scotia)|Halifax]] i [[Nova Scotia]].{{Sfn|Bartlett|2011|p=266}} Her ble 150 av dem gravlagt.{{Sfn|Eaton|Haas|1994|p=235}} Minnesmerker ble reist flere steder i verden; blant annet i New York, [[Washington]], Southampton, [[Liverpool]], [[Belfast]] og [[Lichfield]]{{Sfn|Eaton|Haas|1994|pp=296–300}}. Man samlet også inn penger til etterlatte og overlevende.{{Sfn|Eaton|Haas|1994|pp=293–5}} Ettersom 699 besetningsmedlemmer hadde oppgtt [[Southampton]] som hjemsted, anser man at denne byen led det største tapet i forliset.{{Sfn|Barczewski|2006|p=266}}

De fleste døde ble aldri funnet.{{Sfn|Ballard|1998|p=192}}

Nyheten om forliset ble tatt imot med sjokk og vantro, og flere spørsmål ble reist: Hvorfor var det for få livbåter? Hvorfor hadde rederieier [[J. Bruce Ismay]] reddet seg selv når kvinner og barn fortsatt var ombord? Hvorfor seilte «Titanic» inn i isbeltet med full hastighet?{{Sfn|Björkfors|2004|p=59}} De overlevende var i stor grad pådrivere for i den offentlige prosessen etter forliset. Allerede mens de var ombord på «Carpathia» på vei til New York, hadde [[Lawrence Beesley]] og noen andre overlevende bestemt seg for «å vekke offentligheten angående fremtidens maritime regelverk». De skrev et innlegg i ''[[The Times]]''.{{Sfn|Beesley|1960|p=81}}

Grupper med gråtende pårørende samlet seg utenfor White Star Lines kontorer i Southampton for å finne ut hva som hadde hendt med deres kjære.{{Sfn|Butler|1998|p=173}} Kirkene i Belfast var stappfulle, og verftsarbeidere gråt i gatene etter at nyheten hadde blitt kjent. Skipet hadde vært et symbol på Belfasts skipsindustri, og man følte ikke bare sorg, men også skyld, da de som hadde bygd «Titanic» følte seg litt ansvarlig for skipets forlis.{{Sfn|Barczewski|2006|pp=221–2}}

=== Havarikommisjoner og påvirkning ===
{{Utdypende artikkel|Den britiske havarikommisjonen etter RMS «Titanic»s forlis|Den amerikanske havarikommisjonen etter RMS «Titanic»s forlis}}

[[Fil:Cosmo Duff Gordon at Titanic inquiry.jpg|thumb|Sir [[Cosmo Duff Gordon]] gir sitt vitnesbyrd til [[Den britiske havarikommisjonen etter RMS «Titanic»s forlis|den britiske havarikommisjonen]].]]

Kort tid etter forliset ble det nedsatt to [[havarikommisjon]]er: én britisk og én amerikansk.{{Sfn|Lothe & Sebak|2012|s=25}} [[Den amerikanske havarikommisjonen etter RMS «Titanic»s forlis|Den amerikanske havarikommisjonen]] begynte arbeidet 19. april under ledelse av [[USAs senat|senator]] [[William Alden Smith]],{{Sfn|Butler|1998|p=181}} mens [[Den britiske havarikommisjonen etter RMS «Titanic»s forlis|den britiske]] begynte i London under ledelse av [[John Charles Bigham|Lord Mersey]] 2. mai 1912.{{Sfn|Butler|1998|p=192}}{{Sfn|Lothe & Sebak|2012|s=26}} Begge kom i hovedsak fram til like konklusjoner: regelene om antallet livbåter et slikt passasjerskip skulle være utstyrt med var både utdaterte og utilstrekkelige;{{Sfn|Butler|1998|p=195}} kaptein [[Edward J. Smith]] hadde ikke tatt isvarslene alvorlig nok;{{Sfn|Butler|1998|p=189}} livbåtene hadde ikke blitt fylt opp og kapasiteten ble dermed  dårlig forvaltet; og kollisjonen var et direkte resultat av at skipet seilte for fort i inn i et farlig område.{{Sfn|Butler|1998|p=195}} Den krasseste kritikken fra begge havarikommisjonene ble likevel rettet mot kaptein Stanley Lord ombord på [[SS «Californian»]], for ikke å ha reagert på nødrakettene eller gjort et forsøk på å oppnå kontakt.{{Sfn|Lothe & Sebak|2012|s=27}}{{Sfn|Butler|1998|pp=191, 196}}

Ingen av havarikommisjonene mente at uaktsomhet fra [[International Mercantile Marine Company]] (IMM) eller [[White Star Line]] var en medvirkende faktor. Den amerikanske havarikommisjonen konkluderte med at de som var involvert hadde fulgt den vanlige praksisen, og at katastrofen kunne sees som «Guds verk».{{Sfn|Barczewski|2006|p=67}} Den britiske havarikommisjonen konkluderte med at kaptein Smith hadde fulgt datidens sikkerhetsrutiner, som aldri før hadde vist seg å være utrygge{{Sfn|Lynch|1998|p=189}} (kommisjonen bemerket at britiske skip alene fraktet 3,5 millioner passasjerer det foregående tiåret med et tap av kun 73 menneskeliv{{Sfn|Eaton|Haas|1994|p=265}}), og at han hadde gjort det «enhver dyktig mann ville gjort i hans stilling». Havarikommisjonen i England varslet også om at «det som var uhell i «Titanic»s tilfelle vil uten tvil være uaktsomhet i lignende tilfeller i fremtiden».{{Sfn|Lynch|1998|p=189}}

Katastrofen førte til omfattende endringer i maritimt regelverk: som å sikre at skip ble utstyrt med flere livbåter, at livbåtøvelser ble gjennomført, og at radioutstyr på passasjerskip ble bemannet døgnet rundt.{{Sfn|Eaton|Haas|1987|p=109}}{{Sfn|Lothe & Sebak|2012|s=108}} En måned etter forliset ble det tatt initiativ til en internasjonal konferanse for å styrke sikkerheten til sjøs.{{Sfn|Lothe & Sebak|2012|s=108}} Konferansen ble holdt i London høsten 1913 og førte blant annet til grunnleggelsen av International Ice Patrol for å overvåke og melde ifra om is ved [[Newfoundlandsbankene]]. Organisasjonen skulle styres av USA med bidrag fra 13 land som deltok i transatlantisk skipsfart, blant dem Norge.{{Sfn|Lothe & Sebak|2012|s=108}} [[SOLAS|International Convention for the Safety of Life at Sea]] (SOLAS) passet på at det maritime regelverket ble fulgt opp verden over. Både International Ice Patrol og SOLAS er fortsatt i drift.{{Sfn|Eaton|Haas|1994|p=310}}

=== Mediadekning og populærkultur ===
{{Utdypende artikkel|RMS «Titanic» i populærkulturen}}

[[Fil:Evening sun 15 04.jpg|thumb|''[[The New York Sun|The Evening Sun]]'' skrev 15. april 1912: «Alle reddet fra Titanic etter kollisjon». Dette var en av flere feilmeldinger etter forliset.]]

Det tok ikke lang tid før pressen begynte å skrive om hendelsen.{{Sfn|Lord|1976|pp=196–7}}{{Sfn|Lothe & Sebak|2012|s=137-139}} Informasjonstilgangen var imidlertid begrenset.{{Sfn|Barczewski|2006|p=47}} Nyheten om et forlis kom på trykk allerede på ettermiddagen den 15. april, og ble bekreftet dagen etter, men detaljene var få og motstridende.{{Sfn|Lord|1976|pp=196–7}}{{Sfn|Lothe & Sebak|2012|s=137-139}} [[RMS «Carpathia»]] ankom New York med de overlevende først 18. april, og inntil da hadde skipets telegrafister i praksis munnkurv overfor pressen.{{Efn|[[RMS «Carpathia»]]s kaptein [[Arthur Rostron]] forklarte til [[Den amerikanske havarikommisjonen etter RMS «Titanic»s forlis|den amerikanske havarikommisjonen]] etter forliset at han hadde beordret skipets telegrafist til å kun sende ut meldinger han [kapteinen] hadde godkjent. Etter å ha sendt ut noen få offisielle meldinger, blant annet til det amerikanske nyhetsbyrået [[Associated Press]], ble navnene på de overlevende, samt private meldinger fra disse, prioritert. Rostron tillot ikke mer kontakt med pressen før ankomsten til New York 18. april.<ref name="Rostron" group="R" />}} Det kom heller ikke noen uttalelser fra skipets rederi eller private meldinger fra de overlevende. Dette bidro til at pressen kunne overtolke og i noen tilfeller nesten dikte opp egne historier om forliset.{{Sfn|Lothe & Sebak|2012|s=137-139}}{{Sfn|Barczewski|2006|p=47}}

De første overskriftene sa at alle passasjerene hadde blitt reddet av RMS «Virginian», og at «Titanic» var under slep til [[Halifax, Nova Scotia|Halifax]].{{Sfn|Lothe & Sebak|2012|s=137-139}}{{Sfn|Barczewski|2006|p=47}} ''[[Morgenavisen]]'' i Bergen hadde en lignende sak 16. april 1912: «Kjæmpedamperen „Titanic“ kollideret med et isbjerg – Damperen synkende – Alle passagerer reddet.»{{Sfn|Lothe & Sebak|2012|s=137-139}} ''[[Aftenposten]]'' hevdet også at skipet kolliderte med et isfjell, men at det likevel holdt seg flytende.{{Sfn|Lothe & Sebak|2012|s=140}}

«Titanic»s forlis har fascinert kunstnere, filmregissører, forfattere, komponister, musikere og dansere verden over.{{Sfn|Foster|1997|p=14}} Kort tid etter katastrofen ble det skrevet flere bøker, sanger og dikt som omhandlet forliset.{{Sfn|Lothe & Sebak|2012|s=9}} Filmen ''[[Saved from the Titanic]]'' ble vist på kinoer i USA bare en måned etter hendelsen.{{Sfn|Lothe & Sebak|2012|s=288}} I hovedrollen var [[Dorothy Gibson]], som var en av passasjerene ombord på «Titanic», og i filmen brukte hun den samme kjolen som hun brukte da skipet sank.{{Sfn|Lothe & Sebak|2012|s=288}}{{Sfn|Bottomore|2000|p=109}}

Interessen for «Titanic» fikk en ny oppsving med [[Walter Lord]]s bok ''[[A Night to Remember (bok)|A Night to Remember]]'' i 1955.{{Sfn|Butler|1998|p=209}}<ref name="Bakke" group="R" /> Den solgte 60 000 eksemplarer bare i USA i løpet av det første året, og fikk sitt 50. opptrykk i 1988.{{Sfn|Lothe & Sebak|2012|s=9}} Boken ble utgitt i Norge i 1956.{{Sfn|Lothe & Sebak|2012|s=9}} To år senere økte interessen ytterligere da boken ble [[A Night to Remember (film)|filmatisert]] av [[Roy Ward Baker]].{{Sfn|Butler|1998|p=209}}<ref name="Bakke" group="R" />

I 1962 ble det markert at det var femti år siden forliset.{{Sfn|Lothe & Sebak|2012|s=9}} Mange av de overlevende stilte da for første gang til intervjuer i lokalaviser, radio og i noen tilfeller fjernsyn. Fascinasjonen rundt «Titanic» ble igjen vekket da [[Robert D. Ballard]] fant vraket på havbunnen i september 1985.{{Sfn|Bartlett|2011|p=332}}{{Sfn|Lothe & Sebak|2012|s=9}}

[[Fil:Titanic wreck bow.jpg|thumb|[[RMS «Titanic»]]s vrak, fotografert i juni 2004 av [[Fjernstyrt undervannsfarkost|ROV]] «Hercules».]]

Interessen for «Titanic» eksploderte i kjølvannet av [[James Cameron]]s ''[[Titanic (1997)|Titanic]]'' fra 1997.{{Sfn|Lothe & Sebak|2012|s=9}} Den ble den første filmen i historien til å tjene inn én milliard dollar på verdensbasis,{{Sfn|Parisi|1998|p=223}} og i Norge er ''Titanic'' den mest besøkte filmen på kino noen gang.<ref name="MedieNorge" group="R" /> Med et salg på over 30 millioner eksemplarer har også [[Titanic: Music from the Motion Picture|filmmusikken]] blitt et av [[Liste over verdens mestselgende album|verdens mestselgende album]], og det er tidenes mest solgte album med hovedsakelig orkestral filmmusikk.{{Sfn|Parisi|1998|p=223}} Selv om det finnes ulike vurderinger av filmen, er den det mest innflytelsesrike enkeltbidraget til historien om skipet og forliset.{{Sfn|Lothe & Sebak|2012|s=310}} Miniseriene ''[[Titanic (miniserie)|Titanic]]'' og ''[[Titanic: Blood and Steel]]'' ble utgitt i forbindelse med skipets 100-årsmarkering i 2012.<ref name="Lloyd" group="R" />

=== Vraket ===
{{Utdypende artikkel|RMS «Titanic»s vrak}}

1. september 1985 ble [[RMS «Titanic»s vrak|«Titanic»s vrak]] lokalisert og fotografert på 3797 meters dyp av et fransk-amerikansk team under ledelse av [[Robert D. Ballard]].{{Sfn|Ballard|1998|s=231}} Oppdagelsen førte til større interesse for skipet.{{Sfn|Bartlett|2011|p=332}}<ref name="Bakke" group="R" /> Et år senere vendte Ballard tilbake til vraket. Han landet på «Titanic»s dekk med ubåten [[Alvin|DSV «Alvin»]], og utforsket og fotograferte hele vraket og vrakrestene i området omkring i detalj.{{Sfn|Ballard|1998|s=231}} I ettertid har flere ekspedisjoner fotografert skipet, og – mer kontroversielt – også hentet ut gjenstander.{{Sfn|Eaton|Haas|1994|p=310}}

Vraket faller gradvis mer og mer sammen, ettersom [[støpejern]]et i skipet blir spist av metallspisende [[mikroorganisme|mikrober]] kalt ''Halomonas titanicae''.{{Sfn|Chrisp|2011|s=40}}<ref name="ABC" group="R" /> Det forvandles til [[oksid]] i en hastighet på 0,5–1 tonn per dag (forutsatt en titusendels tomme per dag på alle overflater).{{Sfn|McCarty|Foecke|2012|pp=196–199}} Etterhvert vil «Titanic» kollapse i en haug med jern- og stålfragmenter,<ref name="ABC" group="R" /> med de resterende delene av skipets skrog sammen med hennes holdbare beslag, som for eksempel [[propell]]ene, [[gangspill]]ene og telemotorene.{{Sfn|Butler|1998|p=235}}