Redigerer Québec (avsnitt)

==Selvstendighetsspørsmålet==
Et spørsmål som rir både Québec og Canada som en mare, er spørsmålet om Québec fortsatt skal være en provins i Canada eller et eget land. To ganger, i 1980 og i 1995, har spørsmålet vært oppe til folkeavstemning. Siste gang var flertallet for fortsatt tilhørighet til Canada hårfint. 

===Separatistene===
''Les souverainistes'', separatistene, mener at Québec er best tjent med å tre ut av den kanadiske føderasjonen. Québec har et annet språk, en særpreget og annerledes kultur, en annen historie, en annen politisk tradisjon og i hovedsak en annen religion enn de øvrige kanadierne, og separatistene mener derfor at det er nødvendig å bryte båndene med resten av Canada. Eliten innen kultur og samfunnsliv er gjerne for selvstendighet, det samme er det politiske venstre. Separatistene står sterkt i de fleste landområdene i provinsen, samt i fransktalende forsteder til Montréal. Derimot står de svakere i det fransktalende området ved Ottawa, og er omtrent ikke represtentert i den ikke-fransktalende delen av befolkningen. For det meste viser gallupene et flertall for selvstendighet blant de fransktalende, men siden 18% av befolkningen ikke er fransktalende, er flertallet av totalbefolkningen som oftest føderalistisk innstilt.

===Føderalistene===
''Les fédéralistes'', føderalistene, mener derimot at Québec er best tjent med å beholde båndene til Canada. Begrunnelsen er i hovedsak økonomisk; frihandel uten tollbarrierer med det øvrige Canada og med [[USA]] og [[Mexico]] vil styrke Québecs handel og næringsliv, og man ser for seg en forsterket utflytting av industri. Nesten alle ikke-fransktalende er føderalister, og blant de fransktalende er det mange føderalister innenfor forretningsmiljøet i Montréal, blant byråkrater og offentlig ansatte i Pontoise-regionen. Her arbeider mange for den føderale regjeringen, hvor de blir foretrukket fordi de er tospråklige, og ved en løsrivelse ville de mistet jobben. Gallupene viser som regel et lite flertall for de føderale. Imidlertid avhenger dette flertallet av hva som skjer i resten av Canada. Dersom politikerne i Ottawa prøver å røre ved den offisielle tospråkligheten i Canada eller prøver å begrense Québecs selvstyre, spesielt på felter som språk og kultur, øker støtten til separatistene. Også fransktalende føderalister støtter nemlig helhjertet opp om arbeidet med å bevare og styrke franskspråklig kultur i Canada.

===Selvstyrestatus===
På mange måter er imidlertid Québec allerede et eget land.{{tr}} Den reisende kan ikke unngå å se at det blåhvite ''fleur-de-lys''-flagget er oftere å se enn lønnebladsflagget. Når man kjører inn i Québec by, står byen skiltet med «Capitale nationale» på innfartsveien. Provinsen har sin egen innvandringspolitikk, slik at man kan påse at innvandringen ikke svekker den fransktalende majoriteten. Québec har også sin egen skyggeutenrikstjeneste, med informasjonskontorer i blant annet Paris, New York, Tokyo og Mexico by. Mange turister fra Québec presenterer seg alltid som ''québecois'', og aldri som ''canadiens français'' eller ''franco-canadiens''  rundt omkring i verden.