Redigerer Pink Floyd (avsnitt)

=== David Gilmour-perioden (1985–1995) ===
Midt på 1980-tallet tok Gilmour over den musikalske ledelsen av Pink Floyd.<ref name="Blokhus" /> 

Etter uenigheter omkring kontraktsforhold med plateselskapet og manager [[Steve O'Rourke]] valgte Roger Waters å gi beskjed om at han forlot Pink Floyd i 1985 for å satse på en solokarriere, og mente underforstått at bandet var oppløst. Han ble derfor svært overrasket da David Gilmour og Nick Mason i 1986 bestemte seg for å spille inn et nytt album under navnet Pink Floyd. Waters valgte først å saksøke Gilmour og Mason, men da han skjønte at han ved selv å ha forlatt bandet hadde svekket sine sjanser juridisk, ble det inngått et forlik. Waters beholdt rettighetene til ''The Wall'', så vel som til den oppblåsbare grisen fra ''Animals''. De gjenværende medlemmene omgikk dette juridisk ved å gi grisen to testikler. Gilmour og Mason beholdt bandets andre rettigheter, samt retten til å fortsette å bruke navnet Pink Floyd. I tillegg ble partene enige om å betale [[royalty|royalties]] til hverandre for bruk av «motpartens» låter under konserter. I 2013 sa Waters at han angret på søksmålet og at det var feil av ham å gjøre det<ref>[https://www.rollingstone.com/music/music-news/roger-waters-regrets-pink-floyd-legal-battle-191084/ «Roger Waters Regrets Pink Floyd Legal Battle»] hos rollingstone.com</ref>.

Da ''[[A Momentary Lapse of Reason]]'' ble utgitt i 1987 var Wright tilbake i bandet og ble da bare kreditert som studiomusiker. Samtidig ga Waters ut ''[[Radio K.A.O.S.]]'' og turnerte samtidig i USA med Pink Floyd-musikk.{{Sfn|Marcussen|1988|s=103}} Wright og Nick Mason deltok i begrenset grad på innspillingene. Store deler av albumet ble innspilt av Gilmour og en rekke studiomusikere. Selv om albumet fikk variable mottakelser var det en salgsmessig opptur i forhold til ''[[The Final Cut]]''. I tillegg fikk bandet en radiohit med «[[Learning to Fly (Pink Floyd-sang)|Learning to Fly]]». Også den påfølgende turneen ble en gedigen suksess, og den endte først i 1990, tre år etter at den hadde startet. Etter utgivelsen av konsertalbumet ''[[Delicate Sound of Thunder]]'' i 1988, ble Wright igjen fullverdig medlem av Pink Floyd.

David Gilmour var på denne tiden den sentrale personen i Pink Floyd, og fikk hjelp med tekster til nye låter fra sin kone [[Polly Samson]]. Samtidig medvirket Richard Wright og Nick Mason mer enn på mange år. I 1994 ble ''[[The Division Bell]]'' utgitt hvor Gilmour sto for det meste av musikken.{{Sfn|Holm|1995|s=72}} Wright var formelt innleid musiker, men ble kreditert som komponist på fem spor. Albumet nådde til topps på platelistene i USA og Storbritannia.<ref name="Johnson" /><ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/music/2014/nov/09/pink-floyd-endless-river-review|tittel=Pink Floyd: The Endless River review – ‘a good way to call it a day’|besøksdato=2022-03-11|dato=2014-11-09|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> Albumet solgte bedre enn den foregående utgivelsen. Samme år la Pink Floyd ut på en større verdensturné som kulminerte med 15 utsolgte konserter i [[London]]. ''The Division Bell'' skulle bli det siste studioalbumet fra Pink Floyd på 20 år. Konsertalbumet ''[[P•U•L•S•E|P*U*L*S*E]]'' ble utgitt i 1995, og inkluderte blant annet hele ''Dark Side of the Moon'' samt Syd Barrett-låten «[[Astronomy Domine]]».

I juli 1990 gjennomførte Waters en stor [[The Wall Live in Berlin|''The Wall''-konsert i Berlin]] (etter [[Berlinmuren]]s fall) med inviterte bidragsytere som [[Sinéad O'Connor]] og uten Gilmour og de andre fra Pink Floyd.{{Sfn|Holm|1995|s=69}}