Redigerer Perserkrigene (avsnitt)

==Gresk motangrep==
===Samlingen av Makedonia===

[[Fil:Macedonian Kingdom.jpg|thumb|right|300px|[[Kongedømmet Makedonia]] i det [[4. århundre f.Kr.]] På Aleksander Is tid, inkluderte det ikke mye av landet øst for elven [[Struma (elv)|Strymon]] og Haldiki–halvøya.]]

[[Fil:Bosporus_Strait_and_Istanbul,_Turkey.jpeg|thumb|300px|Bysantium fra verdensrommet, nåværende Istanbul og Bosporosstredet]]

Oppmuntret av den greske suksessen ved Plataiai og sin seier over perserne ved elven Strymon, ekspanderte Aleksander sitt rike til å inkludere de andre greske stammene som bodde øst for fjellet [[Pindos]]. Han grunnla tre byer for å ekspandere gresk innflytelse inn i sitt nylig erobrede land og klarte senere å ekspandere sitt rike øst for Strymon hvor han fikk kontroll over en del av fjellet Paggaion og dets berømte [[gull]]gruver. Dermed skapte han den største individuelle greske staten med tanke på areal, befolkning og inntekt. Men til tross for dets potensial, beholdt Makedonia en splittet og [[føydalisme|føydalistisk]] styreform hvor kongen hadde liten sentral autoritet og var avhengig av aristokratiets kombinerte styrker. Først i det [[4. århundre f.Kr.]], da bystatene i sør var i generell nedgang, ville [[Filip II av Makedonia]], en konge med gode politiske egenskaper, forene det makedonske aristokratiet i et fast, sentralisert monarki og ekspandere kongedømmet utenfor disse grensene, og heve det til en viktig posisjon.

===De siste fellesoperasjonene i Bysantium===

Oppmuntret av Xerxes nederlag, gjorde grekerne i Asia og på øyene igjen opprør. I [[478 f.Kr.|478]] seilte en flåte under [[Pausanias (general)|Pausanias]], bestående av 20 peloponnesiske og 30 athenske skip, til Kypros. Der lyktes de i å frigjøre de greske byene, men lyktes ikke helt i sine beleiringer av de fønikiske byene. Derfor forble Kypros en base for den persiske flåten. Den greske flåten seilte så til [[Bysantium]]. Det var svært viktig for Athen å kontrollere Hellespont og [[Bosporos]], siden Athen gjennom den klassiske alderen bare produserte 40&nbsp;% av maten som trengtes til å fø hennes befolkning. Resten ble importert fra de greske koloniene i [[Svartehavet]].

Byen Bysantium falt uten beleiring. Mange persere, inkludert adelen, ble tatt som fanger av de greske styrkene. Pausanias, som var fra kongeætten agis, ble så imponert av den nye livsførselen han var vitne til at han adopterte den. Han begynte å gå med persiske klær og holdt banketter i persisk stil. Han vanæret også de joniske delegantene. Hans persiske måte å oppføre seg på skandaliserte både jonierne og peloponneserne, og Pausanias ble tilbakekalt til Sparta. Der ble han anklaget for å ha drevet komplott sammen med den persiske kongen for å bli tyrann av Hellas. I tillegg ble han anklaget for hemmelig kommunikasjon med kongen og at han hadde bedt om å få gifte seg med hans datter. Han ble dømt for disse anklagene og funnet skyldig i å vanære individer i deres private affærer og dømt til ikke å lede felttog utenfor Sparta. Han var utålmodig og tok et krigsskip fra Hermion og reiste tilbake til Bysantium. Han var ikke velkommen der lenger og krysset i stedet Propontis til regionen Troas, hvor han ble værende en stund. Hva han gjorde der er ukjent. 

Pausanias ble kalt tilbake til Sparta av en spesialutsending hvor han ble anklaget for å drive komplott med kongenes konge og at han planla en helotrevolusjon. På vei tilbake, mens han fremdeles var innenfor den spartanske stats grenser, så han det valgte rådet på fem som hersket over Sparta nærme seg og en av dem signaliserte til ham at han var fortapt. Han søkte ly i et tempel i nærheten hvor han døde av sult flere dager senere. Noen moderne historikere<ref>Ιστορία του Ελληνικού Έθνους («Historien til den greske nasjon») bind Γ1, Athens 1972</ref> hevder at dette bare var en fabrikasjon fra hans politiske fiender i Sparta, noe de baserte på at han aldri ble fordømt og om han hadde vært i forbund med perserne, ville han søkt tilflukt hos dem og aldri returnert.

I mellomtiden sendte spartanerne i [[477 f.Kr.]] generalen Dorkis til Bysantium med en liten styrke. Jonierne ba dem dra siden minnet om Pausanias vanære av dem fremdeles var ferskt. Spartanerne som ikke lenger ønsket å fortsette kampene mot perserne, trakk seg lettet tilbake. Athen fylte gladelig vakuumet og dannet den første athenske alliansen, kjent som [[det athenske sjøforbundet]].

===Opprettelsen av det athenske sjøforbundet===
{{utdypende artikkel|Athenske sjøforbundet}}
[[Aristeides]], som leder for athenerne, gjorde et godt inntrykk på jonierne med sin karakter. Siden athenerne også var joniere, stolte jonierne mer på dem enn de doriske spartanerne. En kongress ble sammenkalt på den hellige øya [[Delos]] hvor alliansen ble dannet. Medlemmene fikk valget mellom å tilby væpnede styrker eller betale skatt til en felles kasse. De fleste byene valgte skatt. Aristeides brukte resten av sitt liv på alliansens saker og døde ifølge Plutark noen få år senere i [[Pontus]] hvor han var i ferd med å avgjøre hvor stor skatten til de forskjellige medlemmene skulle bli. 

Themistokles var politisk marginalisert da lederskapet til det aristokratiske partiet gikk fra Aristeides til [[Kimon]], sønn av Miltiades. Themistokles ble senere sendt i eksil og til slutt anklaget for konspirering med Pausanias mot Hellas. Etter en lang reise, henvendte han seg til perserne og etter gammel persisk tradisjon med å gi ly til prominente greske politikere, fikk han tre byer i Lilleasia til å herske over. Han døde der noen få år senere.

===Athens kamp i det østlige Middelhavet og Hellas===

Nedtegnelsene ble etter dette sparsommelige, men [[Kimon]] ødela en persisk hær og flåte rundt [[467 f.Kr.|467]] nær elven Eurymedon i Lilleasia. Helt siden [[slaget ved Eurymedon]] var Athen opptatt i operasjoner mot de persiske styrkene i Kypros. Egypt reiste seg igjen mot Persia, og deres kong Inaros ba i [[460 f.Kr.|460]] Athen om hjelp som gladelig ble gitt, siden Athen ønsket å kolonisere Egypt. Perserne samlet en styrke på 400&nbsp;000 (ifølge Ktesias og Diodorus) for å slå ned revolusjonen. Athen sendte 200 triremer som deltok i et felttog på Kypros til støtte for et opprør i [[Egypt]]. Et slag fant sted på Papremis på vestbredden til [[Nilen]]. Ifølge Diodorus som er vår eneste kilde om den athenske deltagelsen i dette slaget, beseiret igjen den athenske falanksen de tallmessig overlegne, men individuelt underlegne, persiske bueskytterne. Egypterne og [[Libya|libyerne]] som tidligere trakk seg tilbake på resten av fronten, fulgte bruddet i de persiske rekkene som athenerne skapte og vant slaget. Den persiske flåten trakk seg tilbake til [[Memfis i Egypt|Memfis]]. Et sjøslag fant sted der hvor 40 athenske skip under Karitimedes og 15 samianske skip (av de 200 som hadde ankommet) senket 30 og erobret 20 persiske skip, ifølge Ktesias. 

I mellomtiden var Athen opptatt med krig på den greske halvøya. Mens helotrevolusjonen var i sin siste fase og Kimon var i Athen, reiste Argos seg mot Sparta. Den lille styrken som ble sendt for å kue opprøret ble beseiret av en felles styrke fra Athen og Argos i Oenoe i 460. De allierte fra Plataiai fant seg 19 år senere i hverandres struper. Flere slag fulgte, det viktigste var i [[Tanagra]]. Athen brukte denne usikre tiden i Egeerhavet som et påskudd til å flytte den felles skattekassen og setet til alliansen til Athen i 454/453. Krigen i Hellas stoppet i 453 da Kimon ble kalt tilbake fra eksil og forhandlet frem en fem års fred med spartanerne.

===Athen beseiret i Egypt, men seirende på Kypros===

Mellom [[459 f.Kr.]] og [[456 f.Kr.]] var egypterne og deres athenske allierte fremdeles opptatt med beleiringen av de persiske styrken i Memfis. En stor del av den athenske flåten ble kalt tilbake til Egeerhavet for å hjelpe til med operasjonene der. Perserne organiserte en ny styrke, som ifølge Ktesias talte 200&nbsp;000 soldater og 300 skip, mens den ifølge Diodorus hadde over 300&nbsp;000 infanterister og kavalerister. Den ble ledet av [[Megabyzos]]. Et nytt slag fant sted nær Memfis. Kharitimedes ble drept, kong Inaros unnslapp til marinebasen som hadde blitt satt opp på øya Prosoptis i deltaet til Nilen. Der ble han beleiret i 18 måneder sammen med 6&nbsp;000 athenere og deres flåte. De persiske generalene våget ikke å gå i land. De tørket ut området mellom elvebredden og øya og overrasket egypterne. Egypterne overgav seg raskt, med unntak av kong Inaros. Athenerne ble overlatt til seg selv. Megabyzos forhandlet med athenerne om deres overgivelse, og fikk gjennom Kyrene returnere hjem. Et antall av dem ble derimot, ifølge Ktesias, holdt som fanger. En flåte som ble sendt for å unnsette styrkene ved Prosoptis, som ikke var klar over at de hadde overgitt seg, ble beseiret av perserne nær Kapp Mendesium. Resultatet av dette tapet var at Kypros igjen falt til perserne. Athenerne og deres allierte mistet rundt 20&nbsp;000 menn i dette felttoget, ifølge [[Isokrates]]' tall.

Etter at Kimon ble kalt tilbake, og de fem årene med fred, ble han sendt til Kypros og [[Kilikia]] for å kjempe mot perserne. Perserne hadde hjulpet flere byer i Jonia som hadde forsøkt å desertere fra forbundet. Med Kimon på Kypros ble det sendt en styrke på 200 triremer. De stod overfor en styrke på 300 persiske skip på Kypros, ledet av [[Artabazos]] og 300&nbsp;000 soldater i Kilikia ledet av Megabyzos. Kimon erobret Marion og tok [[Kition]] på Kypros. Han sendte 60 skip til Egypt. Under beleiringen av Kition døde han av et sår eller sykdom. Hans dødsleie ble holdt hemmelig for den athenske hæren og deres allierte, til athenerne beseiret perserne både til sjøs og til lands 30 dager senere. Ifølge Thukydid fant begge slagene sted ved Salamis på Kypros, mens Diodorus forteller at flåten til perserne flyktet til Kilikia der den ble beseiret. Dermed beseiret Kimon perserne selv etter sin død.