Redigerer Persefone (avsnitt)

=== Dronning av underverden ===
[[Fil:Throning goddess (Persephone) 480-460 BC (Sk 1761) 1.JPG|thumb|upright|Sittende gudinne, antagelig Persefone på hennes trone i underverden, [[tidlig klassisk stil]] ''ca'' 480–60 f.Kr., funnet ved [[Taranto|Tarentum]], [[Magna Graecia]] ([[Pergamonmuseet]], Berlin)]]
Persefone hadde en rolle fra oldtiden som den fryktede dronningen av underverden, og innenfor denne tradisjonen kunne hennes navn ikke uttales. Denne tradisjonen kom fra hennes sammensmeltning med en meget gammel, ktonisk guddom, [[Despoina]], «herskerinnen», hvis navn ikke kunne avsløres for andre enn de innvidde i hennes mysterier.<ref name="Pausanias 8.37.9" /> Som dødens gudinne ble hun også kalt for Zevs' datter og for [[Styx]],<ref>[[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Pseudo-Apollodorus]]: ''[[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Bibliotheca]]'' [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.01.0022:text=Library:book=1:chapter=3&highlight=persephone 1.3].</ref> elven som utgjorde grensen mellom jorden og underverden, mellom de levende og de døde. [[Homer]] beskrev henne som den overveldende, ærverdig og majestetiske dronning av skyggene som satte menneskenes forbannelser i virkning på sjelene til de døde sammen med sin ektefelle Hades.<ref>[[Homer]]: ''[[Odysseen]]'', 10.494</ref> I omarbeidingen av den greske mytologien som ble uttrykt i de [[Orfeus|''Orfiske hymner'']] ble [[Dionysos]] og [[Melinoë]] hver for seg kalt for barna til Zevs og Persefone.<ref>''Orphica'', 26, 71</ref> Grønne lunder som var hellige for henne var lokalisert ved jordens vestlige ytterpunkter ved grensen til verden under, og disse ble i seg selv kalt for «Persefones hus».<ref>''[[Odysseen]]'' 10.491, 10.509</ref>

Hennes sentrale myte fungerte som sammenheng for de hemmelige ritualene i gjenskapelsen av [[de eleusinske mysterier]],<ref>Kerényi, Károly (1967): ''Eleusis: Archetypal Image of Mother and Daughter'', ''passim''</ref> som ga løfte om udødelighet for de innvidde.