Redigerer Periodesystemet (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Alchemy-Digby-RareSecrets.png|thumb|[[Alkymi]]stisk tekst og symboler fra 1682]]
I [[antikkens Hellas]] foreslo [[Aristoteles]] at all materie i universet besto av grunn-elementene jord, luft, vann og ild i forskjellige proporsjoner. Inntil for omkring 350 år siden var dette den vanlige oppfatningen. I 1661 skrev den [[Irland|irske]] [[alkymi]]sten [[Robert Boyle]] (1626–91) boken ''The Skeptical Chymist'' der han stilte seg kritisk til datidens alkymi og forestillingen om at all materie besto av bare fire grunnstoff. Boyle bidro sterkt til å gjøre alkymi til en analytisk vitenskap, og har blitt betegnet som en pioner innen moderne kjemi. Aristoteles' teori måtte forkastes på 1700-tallet da stadig nye grunnstoff ble oppdaget, og kjemikerne ikke greide å se noen sammenheng mellom dem og de forskjellige [[Kjemisk forbindelse|kjemiske forbindelsene]]. 

=== De første skrittene ===
I 1828 utarbeidet den svenske kjemikeren [[Jöns Jakob Berzelius]] (1779–1848) en liste over grunnstoffene basert på relativ vekt. Han utviklet også et notasjonssystem der grunnstoffenes navn ble erstattet av bokstavforkortelser ([[kjemisk symbol]]) – et system som fortsatt er i bruk. På 1860-tallet var antallet oppdagede grunnstoff kommet opp i over 60, og det syntes som det ikke var noen grense for hvor mange kjemiske forbindelser som fantes. I 1864 utarbeidet den engelske kjemikeren [[John Alexander Reina Newlands]] (1837–98) en liste over grunnstoffene sortert etter relativ masse i stigende rekkefølge (ikke ulikt Berzelius' liste fra 1828). Han noterte seg at første og niende grunnstoff hadde kjemiske likhetstrekk, likeså andre og tiende. Basert på dette formulerte han i 1865 sin ''Law of Octaves'' – oktavenes lov (en oktav er et sprang på 8). Newlands' system viste seg ufullkomment og ufullstendig, noe han mente var forårsaket av uoppdagede grunnstoff. Newlands ble latterliggjort i sin samtid, men observasjonene hans hadde mye for seg (som Mendelejev skulle demonstrere noen år senere).

=== Det første utkastet ===
[[Fil:Mendeleev's 1869 periodic table.png|thumb|right|Mendelejevs periodiske system fra 1869]]
I 1869 utarbeidet den russiske kjemiprofessoren Dmitrij Mendelejev en tabell over grunnstoffene som organiserte dem etter [[masse]] og kjemiske egenskaper. Denne tabellen viste ikke bare det kjemiske slektskapet mellom de forskjellige grunnstoffene, men kunne også forutsi både eksistensen av – og egenskapene til grunnstoff som til da ikke var oppdaget. Mendelejvs system inneholdt flere tomme plasser som senere skulle vise seg å romme grunnstoff som ennå ikke var oppdaget i Mendelejevs samtid. Unntaket var [[edelgasser|edelgassene]] som Mendelejev ikke hadde forutsett og satt av plass til. Disse ble tilføyd av [[William Ramsay]] senere uten at resten av tabellen behøvde modifisering. Med utviklingen av atomteorien økte forståelsen av atomenes indre oppbygning, og Mendelejevs system ble bekreftet. Massen som Mendelejev hadde sortert stoffene etter, viste seg å ha nøye sammenheng med antall protoner i kjernen, og de kjemiske egenskapene hadde sammenheng med antall elektroner i ytterste skall (gruppe).

=== Dagens periodesystem ===
Den (foreløpig) siste store endringen i periodesystemet kom i 1940 da den svenskættede amerikanske forskeren [[Glenn T. Seaborg|Glenn Theodore Seaborg]] (1912–99) innførte aktinoidene og plasserte dem under lantanoidene. Seaborg identifiserte flere av de [[transurane grunnstoff]]ene, og mottok i 1951 [[nobelprisen i kjemi]] for sitt arbeid. I 1969 foreslo han også å utvide periodesystemet med periode 8 (og dermed 168 grunnstoff). Grunnstoff nummer 119 til 122 og 141 til 168 ville tilhøre de etablerte gruppene, mens nummer 123 til 140 ble plassert i den teoretiske g-blokken og kalt super-aktinoider sammen med nummer 140 til 153.<ref>[http://www.chymist.com/Extending%20the%20Periodic%20Table.pdf Glenn T. Seaborg: Prospects of Further Considerable Extension of the Periodic Table (engelsk) (pdf)] Besøkt 10. januar 2016</ref> Utvidelsen er en logisk fortsettelse av periodesystemet, men er per mai 2022 ikke offisielt innført.