Redigerer Paul McCartney (avsnitt)

=== Lindas død og livet etter (1996– ) ===
: ''For ekteskapet til Linda McCartney eller Heather Mills, se [[Paul McCartney#Kjærlighets- og familieliv|Kjærlighets- og familieliv]] under''
McCartney var sterkt påvirket av Linda McCartneys skrantende helse, men lyktes likevel å holde seg aktiv musikalsk. Han ga ut album med svært varierende stilarter og samarbeidet med flere store navn i musikkverdenen.

==== Lindas siste år (1998–1998) ====
I 1996 tok Linda McCartney inititativ til å få krediteringen til akkurat sangen «Yesterday» forandret til McCartney/Lennon på vegne av Paul. Paul McCartney fikk negativt svar, da Yoko svarte at flere sanger var kreditert med McCartney selv om Lennon hadde skrevet så godt som alt. Selv om det ikke var snakk om å fjerne Lennon fra krediteringen, tolket Ono det i retning av at det ville være et angrep på historien om dem.<ref>Side 673, Norman</ref> Denne konflikten kom tilbake igjen med jevne mellomrom, blant annet i 2002, da McCartney byttet om rekkefølgen på krediteringen på Beatles-sangerpå et live-album og Ono truet med å saksøke, en avgjørelse hun senere trakk.<ref>Brian Hiatt: [https://ew.com/article/2002/12/18/ono-wont-sue-mccartney-over-beatles-credits/ Ono won't sue McCartney over Beatles credits] - Entertainment Weekly, 18. desember 2002, hentet 3. april 2021</ref>

Den 11. mars 1997 ble også McCartney slått til ridder for sin innsats for musikkens tjeneste. Hendelsen ble i noen grad overskygget fordi kona Linda kjempet en tøff kamp mot kreft, og var for svak til å kunne være til stede på seremonien.<ref>Ken Kelley: [https://ultimateclassicrock.com/paul-mccartney-knighted/ The day Paul McCartney was knighted] - Ultimate Classic Rock 11. mars 2016, hentet 3. april 2021</ref> Musikalsk ble det også en opptur. Mellom «Flowers in the Dirt» (1989) og 1997 hadde McCartney sluppet «[[Off the Ground]]» til svake resultater både kommersielt og kritisk. Nå var han pålagt ikke å komme med nytt materiale mens han holdt på med Anthology-prosjektet, så i stedet ga han ut låter han hadde skrevet før og ikke gitt ut, inkludert samarbeid med Ringo Starr og sønnen James på gitar. Albumet, «[[Flaming Pie]]», sikret McCartney suksess igjen, og han lyktes å nå topp ti i USA for første gang siden 1982.<ref>Side 680, Norman</ref>

==== Store konserter igjen (1999–2008) ====
[[Fil:MaccaNewY.jpg|miniatyr|McCartney i New York i år 2000. Året etter arrangerte han en konsert til minne om ofrene for terroraksjonen mot [[World Trade Center]].]]
Ett år etter Linda McCartneys død (hun døde 17. april 1998) arrangerte hennes nære venner [[Chrissie Hynde]] og Carla Lane  en konsert til ære for henne. Paul McCartney lot seg overtale av Hynde til å fremføre «Lonesome Boy» av [[Rick Nelson]]; dette var hans første opptreden på over ett år.<ref>Side 699–700, Norman</ref>

I 1999 gjentok han eksperimentet med å spille [[Coverlåt|coverlåter]] fra ''Снова в СССР'' ti år tidligere, denne gangen med albumet ''[[Run Devil Run]]''med hjelp av blant andre [[Pink Floyd]]s [[David Gilmour]] på gitar og [[Deep Purple]]s [[Ian Paice]] på trommer. Albumet inneholdt tre egne låter og ellers coverlåter av relativt kjente rockestjerner fra 1950-tallet, om enn ikke de mest åpenbare, slik Lennon gjorde på ''[[Rock 'n' Roll (John Lennon album)|Rock 'n' Roll]]'', et album han ble sammenliknet med.<ref>[https://web.archive.org/web/20180708075419/http://ew.com/article/1999/10/11/run-devil-run/ Run Devil Run] - Entertainment Weekly (via Web Arhive) 11. oktober 1999, hentet 4. april 2021</ref>
<ref>[https://web.archive.org/web/20080212095329/http://www.rollingstone.com/artists/paulmccartney/albums/album/304892/review/5943215/run_devil_run Run Devil Run] - Rolling Stone (via Web Archive), hentet 4. april 2021</ref>

I 2001 kom to nye tragedier raskt på. Han hadde tilbrakt mye tid i New York, og ble som de fleste andre i byen sjokkert da [[terrorangrepet 11. september 2001]] inntraff. Etter samtale med [[Harvey Weinstein]], ble han medarrangør for konserten ''[[The Concert for New York City]]'' den 20. oktober samme år. Konserten samlet mange stjerner både fra musikken og andre sjangre. Litt over en måned senere døde George Harrison av kreft. Harrison hadde noen dager tidligere blitt transportert til et privathus som McCartney leide, og det var der han døde, skjult for pressen.<ref>Side 726-728, Norman</ref>

Albumet ''[[Driving Rain]]'' ble sett på som det siste i en trilogi etter ''Flaming Pie'' og ''Run Devil Run'' som taklet Linda McCartneys død i musikk.<ref>[https://www.allmusic.com/album/driving-rain-mw0000591223 Driving Rain] - Allmusic.com</ref> Albumet ble fulgt av et live-album fra den svært vellykkede turneen, en tendens han hadde lagt til seg siden ''Flowers in the Rain''<ref>[https://www.allmusic.com/album/back-in-the-us-mw0000535053 Back in the US] - Allmusic.com</ref> McCartney deltok også i flere andre konserter, deriblanet en minnekonsert til George Harrison den 29. november 2002, ettårsdagen siden han døde. I tillegg fikk McCartney endelig gitt ut albumet ''Let it Be'' som han ville ha det selv, med navnet ''[[Let it Be... Naked]]''. Albumet solgte til platina i USA.<ref>Side 741, Norman</ref>

Det neste albumet, ''[[Chaos and Creation in the Backyard]]'', var et nytt album der McCartney gjorde alt selv, akkurat som på ''McCartney'' og ''McCartney II''.<ref>[https://www.allmusic.com/album/chaos-and-creation-in-the-backyard-mw0000212777 Chaos and Creation in the Backyard] - Allmusic.com</ref> Albumet ble produsert av Nigel Godrich (som har produsert [[Radiohead]]) etter George Martins anbefaling, og det var han som foreslo et mer «vågalt» og «intimt» album. Godrich og McCartney jobbet tett selv om de begge hadde sterke meninger. McCartney uttalte at han måtte gi og ta. Albumetm som er blitt karakterisert som «kunst-pop», nådde sjetteplass i USA (debutplasseringen) og topp ti i Storbritannia.<ref>[https://www.beatlesbible.com/people/paul-mccartney/albums/chaos-and-creation-in-the-backyard/ Chaos and Creation in the Backyard] - Beatles Bible</ref>

McCartney var et stort navn, og han ble bedt om å være med på [[Live 8]] i juli 2005 akkurat som han var med på [[Live Aid]] 20 år senere. Det var han og [[U2 (band)|U2]]s [[Bono]] som startet showet med sangen «Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band», som starter med linjen «''It was twenty years ago today''» (det var tyve år siden i dag), med referanse til Live Aid.<ref>[https://www.billboard.com/articles/news/62209/mccartney-u2-kick-off-live-8-in-london/ McCartney, U2 Kick off Live 8 in London] - Billboard, 2. juli 2005, hentet 5. april 2021</ref>

Ettersom McCartney hadde flere konserter og dessuten et vanskelig ekteskap, ble det ingen nye album før ''[[Memory Almost Full]]'' (2007). Dette albumet var spesielt fordi det ble spilt inn på EMI Studios, men da dette ble kjøpt opp av et investeringsselskap etter store tap, valgte McCartney å hoppe av. Han befant seg i den vanskelige situasjonen at ingen tradisjonelle plateselskap var villige til å investere i ham. Han lyktes til slutt å gjøre en avtale med [[Hear Music]], plateselskapet til [[Starbucks]] kaffekjede, og albumet ble hans første de ga ut. Albumet ble ofte spilt på Starbucks' mange utsalgssteder, og det hjalp McCartney å selgetopp fem både i USA og Storbritannia.<ref>Side 774–775, Norman</ref><ref>[https://concord.com/labels/hear-music/ Hear Music] {{Wayback|url=https://concord.com/labels/hear-music/ |date=20220724220653 }} - Concord.com</ref>

Samme år måtte han gjennom en hjerteoperasjon sannsynligvis påvirket av stress etter at han og Heather Mills skilte seg og den påfølgende rettssaken.<ref>[https://www.courant.com/news/connecticut/hc-xpm-2008-01-03-0801020209-story.html Heart surgery in 2007 for McCartney] - Hartford Courant, 3. januar 2008, hentet 5. april 2021</ref> Rettssaken mot Mills ble avsluttet 18. mars 2008.<ref name="millsdivorce">[https://www.theguardian.com/uk/2008/mar/18/law.divorce1 Judge found Heather Mills 'less than candid', divorce ruling reveals] - The Guardian. 18. mars 2008, hente 5. april 2021</ref>

==== Etter 2008 ====
McCartney hadde et ukarakteristisk langt opphold mellom popalbum etter ''Memory Almost Full''. Han ga i 2012 ut ''[[Kisses on the Bottom]]'', men dette var en innspilling av kjente jazz-låter. Det ble først den 11. oktober 2013 at Paul McCartney ga ut det første studioalbumet med nytt materiale, med den passende tittelen ''[[New (album)|New]]''. Albumet debuterte på 1.-plass på ''[[VG-lista]]'' i uke 43.<ref>{{Kilde www|url=http://www.norwegianwood.org/new-inn-pa-forsteplass/|tittel=New inn på førsteplass|besøksdato=2020-02-23|dato=2013-10-25|etternavn=admin|språk=nb-NO|verk=Norwegian Wood}}</ref> Det var første gang siden ''[[Flowers in the Dirt]]'' fra 1989 at et album av Paul McCartney toppet [[VGs albumliste]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.vglista.no/topplister/topp-40-album-1989-28/|tittel=Topp 40 Album 1989-28|besøksdato=2020-02-23|språk=nb-NO|verk=VG-lista 2020}}</ref> Albumet hadde også langt flere studiomusikere enn de fleste foregådende album. Likevel var McCartney svært aktiv, og står oppført som vokalist og å ha traktert gitar, bassgitar, steel gitar, piano, cembao, celeste, wurlitzer-orgel, synthesiser, mellotron, klokkespill, vibrafon, rørklokker, trommer, slagverk, tamborin, conga, maracas med mer. Albumet nådde tredjeplass i Storbritannia og i USA.<ref>[https://www.beatlesbible.com/people/paul-mccartney/albums/new/ New] - Beatles Bible</ref>

Innimellom dette ble han med på en nyinnspilling av sangen «[[He Ain't Heavy, He's My Brother]]» med en rekke andre artister under navnet The Justice Collective for å minnes de som døde 25 år tidligere under [[Hillsborough-tragedien]]. Sangen toppet de engelske hitlistene.<ref>[https://www.songfacts.com/facts/the-justice-collective/he-aint-heavy-hes-my-brother He Ain't Heavy He's My Brother] - Songfacts</ref> Det var ikke det eneste samarbeidet han hadde. I 2014 samarbeidet han med [[Kanye West]] på balladen «Only One», son nådde 35.-plass.<ref>[https://www.billboard.com/articles/columns/chart-beat/6436360/kanye-west-paul-mccartney-debut-in-hot-100s-top-40-with-only-one Kanye West, Paul McCartney Debut in Hot 100's Top 40 With 'Only One'] - Billboard.com</ref> Et senere samarbeid ble ifølge McCartney til ved at McCartney klimpret på gitar ved siden av West, og han selv trodde West var uinteressert helt til han oppdaget at West hadde brukt McCartneys gitardeler som del av den nye sangen «[[FourFiveSeconds]]». Den ble spilt inn med [[Rihanna]] som vokalist kort tid etter. Den nådde fjerdeplass i USA, og var dermed den første topp ti siden 1986.<ref>Sam Moore: [https://www.nme.com/news/music/paul-mccartney-kanye-west-songwriting-fourfiveseconds-rihanna-kim-kardashian-2341934 Paul McCartney on writing with Kanye West: “I was tootling around on guitar, and Kanye spent a lot of time looking at pictures of Kim”] - NME, 21. juni 2018, hentet 5. april 2021</ref><ref>[https://www.billboard.com/music/paul-mccartney/chart-history/HSI Paul McCartney Chart history] - Billboard.com</ref>

Det neste albumet til McCartney, ''[[Egypt Station]]'', kom først fem år senere, den 7. september 2018.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/a/70173899|tittel=Både blomster og ugrass på McCartneys første album på fem år|besøksdato=2020-02-23|dato=2018-09-07|fornavn=Øyvind|etternavn=Rønning|språk=no|verk=Dagbladet.no}}</ref> Det debuterte på 3.-plass på [[VG-lista]] i uke 37.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vglista.no/topplister/topp-40-album-2018-37/|tittel=Topp 40 Album 2018-37|besøksdato=2020-02-23|språk=nb-NO|verk=VG-lista 2020}}</ref> Albumet var McCartneys første topplassering på [[Billboard Hot 200]] siden [[Tug of War]] i 1982.<ref>{{Kilde www|url=https://www.billboard.com/articles/columns/chart-beat/8475341/paul-mccartney-first-no-1-album-in-over-36-years-on-billboard-200-chart|tittel=Paul McCartney Earns First No. 1 Album in Over 36 Years on Billboard 200 Chart With 'Egypt Station'|besøksdato=2020-02-23|verk=Billboard}}</ref> Albumet ble omtalt som et konseptalbum inspirert av ''Sgt. Pepper's'', som nylig hadde femtiårsjubileum. Tankene var at sangene er stasjoner på en imaginær rute. Albumet, som ble produsert av Ryan Tedder og Greg Kurstin, er også sett på som McCartneys betraktninger om dødelighet, søken og bekymringer. McCartney uttalte selv at han ble sterkt imotsagt av spesielt Tedder, som ønsket at McCartney fulgte instruksene hans mer.<ref>[https://www.theguardian.com/music/2018/sep/09/paul-mccartney-egypt-station-review Paul McCartney Egypt Station - Review] - The Guardian, 9. september 2018, hentet 5. april 2021</ref><ref>[https://pitchfork.com/reviews/albums/paul-mccartney-egypt-station/ Paul McCartney Egypt Station] - Pitchfork 11. september 2018, hentet 5. april 2021</ref><ref>[https://www.beatlesbible.com/people/paul-mccartney/albums/egypt-station/2/ Egypt Station (side 2)] - Beatles Bible</ref>

Rett før jul i 2020 utga han albumet «McCartney III». Som på de to foregående «McCartney»-albumene fra 1970 og 1980, spilte han alle instrumentene selv og sto for sang, komposisjon og produksjon. Albumet fikk jevnt over relativt gode kritikker og gikk rett inn på førsteplassen på Billboards salgsliste. Vinylutgaven førte til den tredje største salgsuken for vinylplater siden 1991.<ref>{{kilde www|url=https://www.billboard.com/articles/business/chart-beat/9504857/mccartney-iii-debuts-top-album-sales-chart/|tittel=Paul McCartney’s ‘McCartney III’ Debuts at No. 1 on Billboard’s Top Album Sales Chart|dato=2020-12-28|besøksdato=2021-01-26}}</ref>

==== Pseudonymer ====
I årenes løp har Paul McCartney utgitt verk under et utall av [[Alter ego|''alter ego''-er.]] Det har som regel dreid seg om arbeider av mer eksperimentell art og av mindre kommersiell verdi.
{| class="wikitable"
|+ Paul McCartneys psevdonymer etter The Beatles
|-
! Psevdonym !! År !! Årsak
|-
| Bernard Webb || 1966 || Gi en single, «Woman», til Peter and Gordon for å se om den solgte uten hans navn på singlen.{{efn|Woman nådde 28.-plass i  Storbritannia og 14. i USA, men Peter and Gordon var uansett på vei ut av listene.}}<ref>[https://www.beatlesbible.com/1966/02/11/uk-single-woman-peter-and-gordon/ UK single release: Woman by Peter And Gordon] - Beatles Bible</ref>
|-
| Apollo C. Vermouth || 1968 || Produsent for [[Bonzo Dog Doo-Dah Band]]s hitsang «I'm the Urban Spaceman».<ref>[https://www.the-paulmccartney-project.com/artist/apollo-c-vermouth/ Apollo C. Vermouth] - The Paul McCartney Project</ref>
|-
| Percy «Thrills» Thrillington || 1977|| Utgivelse av en orkesterversjon av albumet ''Ram''<ref>[https://www.the-paulmccartney-project.com/artist/percy-thrills-thrillington/ Percy «Thrills» Thrillington]</ref>
|-
| The Fireman || 1993–2008 || Samarbeid med produsent og musiker Youth
|}