Redigerer Papirets historie (avsnitt)

=== Papirmaskin ===
[[Fil:Nuremberg chronicles - Nuremberga.png|thumb|Papirmøllen i [[Nürnberg]] i 1493, bygningskomplekset i nedre høyre hjørne. På grunn av lukten og støyen var det påkrevd at papirmøller ble reist utenfor byens perimeter.]]
En papirmaskin (papirmølle) i middelalderen var en [[vannmølle]] (en teknisk struktur som benyttet vannhjul for å drive en mekanisk prosess) som stampet [[papirmasse]]n ved hjelp av stangjernshammere. Mekaniseringen av stampeprosessen var en viktig forbedring av papirframstillingen framfor manuell stamping med støtere.

Mens papirproduksjon ved muskelkraft fra dyr eller mennesker var kjent av både kinesiske og arabiske papirframstillere, er det uklart om de kjente til vanndrevne papirmøller.<ref>Lucas, Adam Robert (2005): «Industrial Milling in the Ancient and Medieval Worlds. A Survey of the Evidence for an Industrial Revolution in Medieval Europe» i: ''Technology and Culture'' '''46''' (1): 1–30, doi:[http://dx.doi.org/10.1353%2Ftech.2005.0026 10.1353/tech.2005.0026]. S. 414f.: «All our evidence points to non-hydraulic hand production, however, at springs away from rivers which it could pollute.»</ref><ref>Thompson, Susan (1978): "Paper Manufacturing and Early Books" i: ''Annals of the New York Academy of Sciences'' '''314''': 167–176, doi:[http://dx.doi.org/10.1111%2Fj.1749-6632.1978.tb47791.x 10.1111/j.1749-6632.1978.tb47791.x]. S. 169: «European papermaking differed from its precursors in the mechanization of the process and in the application of water power. Jean Gimpel, in ''The Medieval Machine'' (the English translation of ''La Revolution Industrielle du Moyen Age''), points out that the Chinese and Arabs used only human and animal force. Gimpel goes on to say : ‘This is convincing evidence of how technologically minded the Europeans of that era were. Paper had traveled nearly halfway around the world, but no culture or civilization on its route had tried to mechanize its manufacture.’»</ref> Det generelle fraværet av bruken av vannkraft i arabisk papirproduksjon antydes av at arabiske skribenter gjerne refererte til et produksjonssenter ikke som en «mølle», men en «papirfabrikk».<ref>Burns, Robert I. (1996): «Paper comes to the West, 800−1400» i: Lindgren, Uta: ''Europäische Technik im Mittelalter. 800 bis 1400. Tradition und Innovation'' (4. utg.), Berlin: Gebr. Mann Verlag, ISBN 3-7861-1748-9. s. 414f.: «Indeed, Muslim authors in general call any «paper manufactory» a ''wiraqah'' – not a «mill» (''tahun'')»</ref>

Det tidligste sikre beviset på en vanndrevet papirmølle er datert til 1282 i det spanske [[kongedømmet Aragón]].<ref name="Burns 1996, 417f."/> Et påbud fra den kristne kongen [[Peter III av Aragón|Peter III]] omtaler etableringen av en kongelig «[[Vannmølle|molendinum]]», en særegen hydraulisk mølle i senteret for papirproduksjon i [[Xàtiva]].<ref name="Burns 1996, 417f."/> Oppfinnelsen synes å ha krenket det lokale muslimske samfunnet av papirprodusenter; dokumentet garanterer de muslimske undersåttene retten til å fortsette med å produsere papir på den tradisjonelle måten ved å banke papirmassen med håndkraft, og gir dem bevilling til å være unntatt fra arbeid ved den nye møllen.<ref name="Burns 1996, 417f."/>

I løpet av slutten av 1200-tallet begynte sentrene for papirproduksjon å vokse kraftig i Italia, noe som reduserte prisen på papir til en sjettedel av pergament, og den falt deretter ytterligere. Behovet for å importere orientalsk papir fra Midtøsten falt bort, foruten at det heller ikke var lønnsomt.<ref>Burns (1996), s. 417</ref> Papirframstilling nådde Tyskland et århundre senere, med Ulman Stromer i Nürnberg i 1390. Det er senere avbildet i den kostbart illustrerte ''Liber Chronicarum'', eller ''[[Nürnbergkrøniken]]''.<ref>Stromer, Wolfgang von (1960): «Das Handelshaus der Stromer von Nürnberg und die Geschichte der ersten deutschen Papiermühle» i: ''Vierteljahrschrift für Sozial und Wirtschaftsgeschichte'' '''47''': 81–104</ref>