Redigerer Paleolitikum (avsnitt)

=== Kunstuttrykk ===
[[Fil:Wien NHM Venus von Willendorf.jpg|thumb|[[Venus fra Willendorf]] er en 11,1 cm høy statuett formet som en omfangsrik kvinne, skåret ut i [[oolitisk]] [[kalkstein]] som ikke finnes i området der den ble funnet i [[Wachau]]-dalen i [[Østerrike]] i 1908. Det er funnet andre små skulpturer fra steinalderen som også kalles «venusfigurer».]]

De eldste eksempler på [[kunst]]neriske uttrykk, som [[Venus fra Tan-Tan]] i [[Marokko]] og mønstrene funnet på [[elefant]]bein fra Bilzingsleben i [[Thüringen]], kan ha blitt framstilt av verktøybrukere fra [[Acheuléen]]kulturen som ''Homo erectus'' før begynnelsen av den midtre paleolittiske perioden. Imidlertid kommer de eldste ubestridte bevisene for kunstuttrykk under paleolittisk tid fra steder fra midtre paleolittisk tid som [[Blombos-grotten]] i [[Sør-Afrika]] i form av armbånd,<ref>Amos, Jonathan (15. april 2004): [http://news.bbc.co.uk/1/hi/sci/tech/3629559.stm «Cave yields ’earliest jewellery’»], ''BBC News''.</ref> perlekjede,<ref>Mayell, Hillary (15. april 2004): [https://web.archive.org/web/20040416062817/http://news.nationalgeographic.com/news/2004/04/0415_040415_oldestjewelry.html «Oldest Jewelry? ’Beads’ Discovered in African Cave»], ''National Geographic News''. Arkivert fra [http://news.nationalgeographic.com/news/2004/04/0415_040415_oldestjewelry.html originalen] 16. april 2004</ref> [[bergkunst]]<ref name="Henahan"/><ref>[http://altarockart.no/map/mapEng.html «Altarockart.no»], et digitalt arkiv av Bergkunsten i [[Alta]] i Norge</ref> og [[oker]] brukt som kroppsmaling og kanskje i særskilte ritualer.<ref name="Miller"/><ref name="Henahan"/> Ubestridte bevis på kunst blir bare vanlig i øvre paleolittisk tid.<ref>[https://pressbooks.bccampus.ca/cavestocathedrals/chapter/paleolithic/ «Paleolithic Art»], ''BCcampus''</ref><ref>Saito, Aya (2021): [https://www.jstage.jst.go.jp/article/psysoc/63/2/63_2021-B018/_pdf «Archaeology of The Artistic Mind: From Evolutionary and Developmental Perspectives»] (PDF), ''Psychologia'', '''63''', doi:[https://doi.org/10.2117/psysoc.2021-B018 10.2117/psysoc.2021-B018]; s. 191–203</ref>

Verktøybrukere under Acheuléenkulturen begynte å engasjere seg i symbolske uttrykk som kunst rundt 850 000 f.Kr. De dekorerte seg med perler og samlet eksotiske steiner for [[Estetikk|estetiske]], snarere enn nyttige behov.<ref name="Bednarik"> Bednarik, Robert G. (2000): [https://web.archive.org/web/20181026143154/https://semioticon.com/frontline/bednarik.htm Beads and the origins of symbolism]. Arkivert fra [http://www.semioticon.com/frontline/bednarik.htm originalen] 26. oktober 2018</ref> Spor av pigmentet [[oker]] fra sen nedre paleolittiske arkeologiske funnsteder, i likhet med senere øvre paleolittiske samfunn, samlet og brukte oker for å lage bergkunst ved å male på bergveggen.<ref name="Bednarik"/> Ikke desto mindre er det også mulig at okersporene funnet på nedre paleolittiske steder er naturlig forekommende.<ref>Klein, Richard G. (22. mars 2002): ''The Dawn of Human Culture''. Wiley. ISBN 0-471-25252-2.</ref>

Øvre paleolittiske mennesker framstilte kunstverk som hulemalerier, Venusfigurer, dyreutskjæringer og smykker.  Øvre paleolittisk kunst kan deles inn i to brede kategorier: [[figurativ kunst]] som hulemalerier som tydelig skildrer dyr (eller mer sjelden mennesker); og abstrakt, [[Abstrakt kunst|nonfigurativ kunst]], som består av former og symboler. Hulemalerier har blitt tolket på en rekke måter av moderne arkeologer. Den tidligste forklaringen, av forskeren og presten [[Henri Breuil|Abbe Breuil]], tolket maleriene som en form for [[magi]] utformet med den hensikt å sikre en vellykket jakt.<ref name="Clottes">Clottes, Jean: [https://web.archive.org/web/20080430093540/http://www.bradshawfoundation.com/clottes/page7.php «Shamanism in Prehistory»], ''Bradshaw foundation''. Arkivert fra [http://www.bradshawfoundation.com/clottes/page7.php originalen] 30. april 2008.</ref> Imidlertid klarer ikke denne [[hypotese]]n å forklare eksistensen av dyr som [[sabeltannkatter]] og [[løve]]r, som ikke ble jaktet på for mat, og eksistensen av halvt menneskelige, halvt dyrelignende vesener i hulemalerier. Antropologen David Lewis-Williams har antydet at paleolittiske hulemalerier var indikasjoner på [[sjaman]]istiske praksiser, ettersom maleriene av halvt menneskelige, halvt dyrefigurer og hulenes avsidesliggende beliggenhet minner om sjamanpraksisene til moderne samfunn  av jeger og samlere s sjamanistiske.<ref name="Clottes"/> Symbollignende bilder er mer vanlig i paleolittiske hulemalerier enn avbildninger av dyr eller mennesker, og unike symbolske mønstre kan ha vært varemerker som representerer ulike øvre paleolittiske etniske grupper.<ref name="Clottes"/> Venusfigurer har framkalt lignende kontroverser. Arkeologer og antropologer har beskrevet figurene som representasjoner av [[gudinne]]r, [[pornografi]]ske bilder, [[Apotropaion|apotropaiske amuletter]] brukt til sympatisk magi (som for å avverge ondskap),<ref>[https://naob.no/ordbok/apotropeisk «apotropeisk»], ''NAOB''</ref> og til og med som selvportretter av kvinner selv.<ref name="Miller"/><ref name="McDermott">McDermott, LeRoy (1996): [https://www.jstor.org/stable/2744349 «Self-Representation in Upper Paleolithic Female Figurines»], ''Current Anthropology''. '''37''' (2): 227–275. doi:[https://doi.org/10.1086%2F204491 10.1086/204491]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/2744349 2744349]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:144914396 144914396].</ref>

[[Fil:Bradshaw rock paintings.jpg|thumb|upright=1.1|De 12 000 år gamle Gwion Gwion-maleriene funnet i nordvestlige [[Australia|australske]] regionen Kimberley.<ref>Finch, Damien; Gleadow, Andrew et al (1. februar 2020): [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7002160/ «12,000-Year-old Aboriginal rock art from the Kimberley region, Western Australia»], ''Science Advances''. '''6''' (6): eaay3922. Bibcode:[https://ui.adsabs.harvard.edu/abs/2020SciA....6.3922F 2020SciA....6.3922F]. doi:[https://doi.org/10.1126%2Fsciadv.aay3922 10.1126/sciadv.aay3922]. PMC [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7002160 7002160]. PMID [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32076647 32076647].</ref>]]

R. Dale Guthrie har studert ikke bare de mest kunstneriske og publiserte maleriene,<ref name="Guthrie">Guthrie, R. Dale (2006): ''The Nature of Paleolithic Art''. University of Chicago Press, ISBN 978-0-226-31126-5. [http://www.press.uchicago.edu/Misc/Chicago/311260.html «Forord»]</ref> men også en rekke kunst og figurer av lavere kvalitet, og har identifiserer et bredt spekter av ferdigheter og aldre blant kunstnerne. Han påpeker også at hovedtemaene i maleriene og andre gjenstander (kraftige beist, risikable jaktscener og overseksuell representasjon av kvinner) er å forvente i fantasiene til unge menn under øvre paleolittisk tid.<ref name="Guthrie"/>

Venusfigurene har blitt teoretisert, ikke universelt, som å representere en [[modergudinne]]; overfloden av slike kvinnelige bilder har inspirert teorien om at religion og samfunn i paleolittiske (og senere neolittiske) kulturer først og fremst var interessert i, og kan ha blitt regissert av kvinner. Tilhengere av denne teorien er blant annet arkeolog [[Marija Gimbutas]]<ref>Gimbutas, Marija (1991): ''The Civilization of the Goddess''. HarperSanFrancisco. ISBN 978-0062508041.</ref> og feministforsker [[Merlin Stone]], forfatteren av boken ''When God Was a Woman'' fra 1976.<ref>Stone, Merlin (1978): [https://books.google.com/books?id=l44AAAAACAAJ&q=When+God+Was+a+Woman ''When God Was a Woman''], Harcourt Brace Jovanovich. ISBN 978-0-15-696158-5; s. 265.</ref> Andre forklaringer for formålet med figurene har blitt foreslått, som Catherine McCoid og LeRoy McDermotts hypotese om at de var selvportretter av kvinnelige kunstnere<ref name="McDermott"/> og R.Dale Gutries hypotese som fungerte som «steinalderpornografi».<ref name="Guthrie"/>