Redigerer Oldtidens Egypt (avsnitt)

== Regjering og økonomi ==
[[Fil:Pharaoh.svg|thumb|155px|Farao var vanligvis framstilt med sin symboler for kongelighet og makt.]]
=== Administrasjon og handel ===
Farao var den absolutte hersker av landet og hadde, i alle fall i teorien, fullstendig kontroll over Egypt og dets ressurser. Kongen var den øverste militære kommandant og overhode av regjeringen som støttet seg på et byråkrati av myndighetspersoner for å håndtere statens affærer. Vesiren var leder av administrasjonen og faraos nestkommanderende. Han fungerte som faraos representant og koordinerte kartleggingen av landområder, skatteinntekter, byggeprosjekter, det lovgivende system, og dets arkiv.<ref name="Manuelian358">Manuelian (1998), s. 358</ref> På det regionale nivå var landet delt inn i så mange som 42 administrative regioner som ble kalt for [[Nome (Egypt)|nomer]] som ble styrt av hver sin [[nomark]] (guvernør) som igjen svarte til vesiren. Templene utgjorde ryggraden i økonomien. Ikke bare var de religiøse hus, men også ansvarlig for innsamling og lagring av nasjonens rikdommer i form av kornlagre og skattekamre administrert av oppsynsmenn som omfordelte korn og andre varer.<ref>Manuelian (1998), s. 363</ref>

Mye av økonomien var sentralisert organisert og strengt kontrollert. Selv om oldtidens egyptere ikke benyttet et [[Pengenes historie|pengesystem]] før i senepoken, benyttet de en form for [[byttehandel]]system,<ref>Meskell (2004), s. 23</ref> hvor standardiserte sekker med korn og ''[[deben (unit)|deben]]'', en vektenhet på rundt 91 gram kobber eller sølv, utgjorde en fellesnevner.<ref name="Manuelian372">Manuelian (1998), s. 372</ref> Arbeidere ble betalt i korn; enkel arbeid kunne tjene 5½ sekker (200&nbsp;kg) med korn per måned, mens en formann kunne tjene 7½ sekker (250&nbsp;kg). Prisene var bestemt for hele landet og nedtegnet i lister for å muliggjøre handel; eksempelvis kostet en skjorte fem kobber deben, mens en ku kostet 140 deben.<ref name="Manuelian372" /> Korn kunne bli handlet mot andre varer i henhold til listen med fastlagte priser.<ref name="Manuelian372" /> I løpet av 400-tallet f.Kr. ble penger innført i Egypt fra utlandet. I begynnelsen ble penger benyttet etter standardiserte priser av kostbart metall framfor som virkelige penger, men i de følgende århundrene ble internasjonal handel basert på pengesystemet.<ref>Walbank (1984), s. 125</ref>

=== Sosial status ===
[[Fil:Slavebeating.jpg|left|thumb|Straff i oldtidens Egypt.]]
Det egyptiske samfunn var meget lagdelt, og [[sosial status]] ble uttrykkelig håndhevd. Bønder utgjorde flertallet av befolkningen, men landbruksprodukter ble eid av staten, tempelet eller adelen som eide landområdene.<ref>Manuelian (1998), s. 383</ref> Bønder var også underlagt arbeidsskatt og var påkrevd å arbeide på fellesprosjekter som irrigasjon eller bygninger i form av pliktarbeid.<ref>James (2005), s. 136</ref> Kunstnere og håndverkere hadde høyere status enn bønder, men også de var underlagt statlig kontroll. De arbeidet i verksteder tilknyttet templene og ble betalt direkte fra statens skattekammer. Skrivere og myndighetspersoner utgjorde de øverste samfunnsklasser i oldtidens Egypt, klassen av de såkalte «hvite kilter» i henvisning til bleket lintøy de bar som markerte deres rang.<ref>Billard (1978), s. 109</ref> De øverste klassene viste fram sin sosiale status i kunsten og litteraturen. Nedenfor adelen var prestene, legene og ingeniørene med spesialisert utdannelse innenfor sine felt. Slaveri var kjent i oldtidens Egypt, men graden og forekomsten er uklar.<ref>[http://www.digitalegypt.ucl.ac.uk/social/index.html «Social classes in ancient Egypt»]. ''Digital Egypt for Universities'', University College London. Arkivert fra [http://web.archive.org/web/20071213192904/http://www.digitalegypt.ucl.ac.uk/social/index.html originalen] den 13. desember 2007.</ref>

[[Fil:Egyptian Doctor healing laborers on papyrus.jpg|thumb|Unge egyptiske arbeidere behandlet av leger etter [[Mannlig omskjæring|omskjæring]] som en del av overgangsritualet for å bli borger.]]
Oldtidens egyptere vurderte kvinner og menn, inkludert folk fra alle samfunnsklasser, [[Slaveri|slaver]] unntatt, som i all vesentlighet like for loven, og selv den laveste bonde hadde rett til å klage til vesiren og hans hoff for hjelp.<ref name="UCJohnson">Johnson, Janet H. (2002): [http://fathom.lib.uchicago.edu/1/777777190170/ «Women's Legal Rights in Ancient Egypt»]. ''University of Chicago''</ref> Siden mellomriket hadde utenlandske slaver kommet hovedsakelig fra Asia i økende antall. De var enten krigsfanger eller solgt av slavehandlere. Deres periode i slaveri synes å ha vært begrenset. Selv om slaver var hovedsakelig benyttet som kontraktforpliktete tjenere, kunne de kjøpe eller arbeide seg muligheten til å bli frie. Gjeldsslaver eller krigsfanger ble tidvis frisatt etter å ha tjenestegjort en bestemt tid.<ref>[http://www.reshafim.org.il/ad/egypt/timelines/topics/slavery.htm Slavery]</ref>

Både menn som kvinner hadde rett til å eie og selge eiendom, inngå kontrakter, inngå ekteskap og skille seg, og få juridiske tvister avgjort i domstolen. Gifte par kunne eie eiendom i fellesskap og beskytte seg mot [[skilsmisse]] med ekteskapskontrakter, noe som stipulerte finansielle forpliktelser for ektemannen til hans hustru og barn om ekteskapet skulle ryke. Sammenlignet med deres motparter i antikkens Hellas og Roma, og selv i dagens moderne Egypt, hadde oldtidens egyptiske kvinner langt flere personlige valgmuligheter. Kvinner som [[Hatshepsut]] og [[Kleopatra VII av Egypt|Kleopatra]] ble selv herskere av Egypt som enten (kvinnelig) farao eller selvstendig dronning. Andre kunne inneha den framtredende posisjonen som gudehustruer av Amon. Men til tross for sine rettigheter og muligheter, kunne ikke oldtidens egyptiske kvinner i alminnelighet inneha offisielle roller i administrasjonen, kun sekundære roller i templene, og fikk i mindre grad utdannelse enn menn.<ref name="UCJohnson" />

=== Lovsystemet ===
[[Fil:Louvre-antiquites-egyptiennes-p1020372 Cropped and bg reduced.png|thumb|left|upright|Skrivere tilhørte eliten og var godt utdannet. De fastsatte skatter, holdt opptegnelser, og var ansvarlig for administrasjon.]]
Overhodet av lovsystemet var offisielt farao som var ansvarlig for forordne lovene, utøve rettferdighet, og opprettholde lov og orden, et konsept som oldtidens egyptere refererte til som [[Ma'at]].<ref name="Manuelian358" /> Skjønt intet lovverk fra oldtidens Egypt er blitt bevart, viser hoffdokumenter at egyptisk lov var basert på [[Common sense|sunn fornuft]] om hva som var rett og galt. Det la vekt på å oppnå enighet og løse konflikter framfor kun strengt overholde et komplisert sett av vedtekter.<ref name="UCJohnson" /> Lokale råd av eldre, kjent som ''Kenbet'' i det nye rike, var ansvarlig for å bedømme i domstoler som involverte små krav og mindre uenigheter.<ref name="Manuelian358" /> Mer alvorlige saker som involverte mord, større transaksjoner av landområder, og gravplyndring ble referert til som ''Store Kenbet'' og hvor vesiren eller i ytterste fall hvor farao ledet. Saksøkte og forsvarer var forventet å representere seg selv og krevet å sverget en ed på at de ville fortelle sannheten. I en del tilfeller tok staten rollen både som anklager og dommer, og kunne torturere den anklagede med juling for å oppnå en tilståelse og navn på eventuelle medskyldige. Om anklagene var trivielle eller alvorlige, dokumenterte skriverne ved domstolen klagen, vitneforklaringene, og utfallet av saken for framtidig referanse.<ref>Oakes (2003), s. 472</ref>

Straff for mindre forbrytelser besto av enten bøter, juling, lemlestelse av ansiktet, eller forvisning, avhengig av hvor alvorlig forbrytelsen var. Alvorlige forbrytelser som mord eller gravplyndring ble straffet med henrettelse, utført ved halshogging, drukning eller spidde forbryteren på en stake. Straffen kunne også omfatte forbryterens familie.<ref name="Manuelian358" /> Fra og med det nye rike begynte [[Orakel|orakler]] å spille en betydelig rolle i lovsystemet, og utøvde rettferdighet i både sivile tvister og kriminelle saker. Framgangsmåten var å spørre en gud om et spørsmål som krevde «ja» eller «nei» ved rett eller galt i en sak. Guden bestemte således ved å velge det ene eller det andre, utført av et antall prester, flyttet framover eller bakover, eller pekte på det ene eller det andre av svarene som var skrevet på et stykke papyrus eller potteskår.<ref>McDowell (1999), s. 168</ref>

=== Landbruk ===
[[Fil:Tomb of Nakht (2).jpg|thumb|upright|Et gravrelieff i graven til Nakht (TT52) avbilder arbeidere som pløyer markene, høster avlingen og tresker kornet.]]
[[Fil:Rope stretching.jpg|thumb|left|Måling og nedtegnelse av høstingen på et veggmaleri i graven til Menna (TT69) ved Teben (18. dynasti).]]
En kombinasjon av fordelaktige geografiske trekk bidro til suksessen for oldtidens egyptiske kultur, den mest betydningsfulle var den rike, fruktbare jordsmonnet som ble skapt fra de årlige oversvømmelsene fra Nilen. Oldtidens egyptere var således i stand til å produsere en overflod av mat, noe som gjorde det mulig for befolkningen å benytte mer tid og ressurser på kulturelle, teknologiske og kunstneriske aktiviteter. Håndtering av landområdene var avgjørende i oldtidens Egypt ettersom skatter ble beregnet basert på mengden med land som en person eide.<ref>Manuelian (1998), s. 361</ref>

Landbruk i Egypt var avhengig av Nilens syklus. Egypterne hadde forståelse for tre årstider: ''Akhet'' (oversvømmelse), ''Peret'' (planting), og ''Shemu'' (høsting). Sesongen med oversvømmelser varte fra juni til september, og avleiret et lag med mineralrik silt og slam på elvens bredder, hvilket var ideelt for jordbruksavling. Etter at vannet hadde trukket seg tilbake, varte plantesesongen fra oktober til februar. Bøndene pløyde og sådde frø i markene som ble vannet fra grøfter og kanaler. Egypt fikk lite nedbør og bøndene var avhengige av vann fra Nilen for å vanne markene.<ref>Nicholson (2000), s. 514</ref> Fra mars til mai benyttet bøndene [[sigd]]er for høste avlingen som deretter ble [[treske]]t med en [[sliul]] eller treskestav for å skille kornet fra aksene. [[Drøfting av korn]] var prosessen hvor agner (støtteblad) og støv ble skilt fra kornet, og kornet ble deretter malt til [[mel]], brygget til øl eller lagret for senere bruk.<ref>Nicholson (2000), s. 506</ref>

Oldtidens egyptere kultiverte [[Hveteslekten|emmerhvete]] og [[Bygg (korn)|bygg]], og flere andre kornvekster, alle som ble benyttet for å framstille de to hovedvarene av brød og øl.<ref>Nicholson (2000), s. 510</ref> [[Lin]]planter, rotløse før de begynte å blomstre, ble dyrket for deres fiber i stilkene. Disse fibrene ble delt langs lengden og spunnet til tråder som igjen ble benyttet for å veve lintøy for klær. [[Papyrus]] vokste langs Nilens bredder og ble samlet for å produsere papyrusark som fungerte som [[Papirets historie|datidens papir]]. Grønnsaker og frukt ble dyrket i egne hager, nær bostedene og på høyere nivåer, og måtte derfor vannes for hånd. Grønnsaker inkluderte [[purre]], [[Vanlig løk|løk]], [[melon]], [[gresskar]], [[belgfrukt]], [[Hagesalat|salat]] og andre vekster. Dessuten ble det dyrket [[drue]]r som ble benyttet for å produsere [[vin]].<ref>Nicholson (2000), s. 577 og 630</ref>

[[Fil:Maler der Grabkammer des Sennudem 001.jpg|thumb|left|Sennedjem pløyer sine marker med et par okser, benyttet som trekkdyr og matkilde.]]
Egypterne trodde at et balansert forhold mellom mennesker og dyr var en vesentlig del av den kosmiske orden. Således ble mennesker, dyr og planter forstått som andeler av et enkeltstående helhet.<ref name="Strouhal117">Strouhal (1989), s. 117</ref> Dyr, både tamdyr og villdyr, var en avgjørende kilde for åndelighet, kameratskap, og føde for oldtidens egyptere. Kyr var den viktigste buskapen; innsamlet skatt på buskap ble administrert i jevnlige opptellinger, og størrelsen på flokken reflekterte prestisjen og viktigheten av en eiendom som eide dem. I tillegg til kyr, holdt egypterne sauer, geiter og griser. Fjærkre som ender, gjess og duer ble fanget i nett og avlet på gårdene hvor de ble tvangsforet for å bli oppfeitet.<ref name="Manuelian381">Manuelian (1998), s. 381</ref> Nilen var også en rik kilde på fisk. [[Bier]] ble også domestisert fra minst det gamle rike, og bihold skaffet både [[honning]] og [[voks]].<ref>Nicholson (2000), s. 409</ref>

Oldtidens egyptere benytter både [[Esel|esler]] og [[okse]]r som arbeids- og trekkdyr, og de var ansvarlig for å pløye markene og trampe frøene ned i jorda. Å slakte en oppfeitet okse var også en sentral del av et ofringsritual.<ref name="Manuelian381" /> [[Hest]]er ble innført av [[hyksos]]ene i andre mellomperiode, og [[kamel]]en, skjønt ikke kjent før det nye rike, ble ikke benyttet som arbeidsdyr før senepoken. Det er også bevis for at [[elefant]]en ble kortvarig benyttet i senepoken, men ble hovedsakelig oppgitt grunnet mangelen på beiteområder.<ref name="Manuelian381" /> Hunder, katter og aper var vanlige som familiens kjæledyr, mens mer eksotiske kjæledyr ble importert fra hjertet av Afrika, slikt som [[løve]]r, og var reservert for de kongelige. [[Herodot]]os observerte at egypterne var det eneste folket som hadde sin dyr i hjemmene sine.<ref name="Strouhal117" /> I løpet av førdynastisk tid og senepoken ble dyrkingen av gudene i deres dyreform meget populært, eksempelvis kattegudinne [[Bast]] og [[Helligibis|ibisguden]] [[Tot]], og disse dyrene ble avlet for rituell ofring i stort antall på egne gårdsbruk.<ref>Oakes (2003), s. 229</ref>

=== Naturressurser ===
Egypt er rik på stein for bygging og dekor, på gull, kobber- og blygruver, og på halvedelsteiner. Disse naturlige ressursene gjorde det mulig for oldtidens egyptere å reise monumenter, hogge statuer, framstille redskaper og smi smykker.<ref>Greaves (1929), s. 123</ref> [[Balsamering]] benyttet [[salt]] fra [[Wadi El Natrun]] (Natrunsjøene) for [[Mumie|mumifiseringen]], og som også skaffet [[gips]] som var nødvendig for å framstille mørtel.<ref>Lucas (1962), s. 413</ref> Malm i fjellformasjoner ble funnet i fjerne, ugjestmilde ''[[wadi]]er'' i den østlige ørken og på [[Sinai]]halvøya, noe som krevde store, statskontrollerte ekspedisjoner for å skaffe disse ressursene der. Det var mange gullgruver i Nubia, og et av de første kjente [[kart]] er av en gullgruve i denne regionen. [[Wadi Hammamat]] i den østlige ørken var en kjent kilde for granitt, gråvakke (sandsteinlignende bergart) og gull. [[Flint]] var det første mineralet som ble samlet av de første egyptere og ble benyttet for å framstille redskaper, og håndøkser av flint er de eldste bevisene på bosetningen i Nildalen. Stykker av dette mineralet ble omsorgsfullt stykket opp til flak for å framstille knivblader og pilhoder av moderat hardhet og varighet selv etter at kobber ble benyttet for dette formålet.<ref>Nicholson (2000), s. 28</ref> Oldtidens egyptere var blant de første som benyttet mineraler som [[sulfat]] som et kosmetisk substans.<ref>Hogan, C. Michael (2011): [http://www.eoearth.org/article/Sulfur?topic=49557 «Sulfur»] i: ''Encyclopedia of Earth'', red. A. Jorgensen & C.J. Cleveland, National Council for Science and the environment, Washington DC</ref>

Egypterne opparbeidet lagre med [[bly]] og [[blyglans]] ved [[Tuna el-Gebel]] for å framstille [[søkke]] for garn, [[loddsnor]], og små statuetter. Kobber var det viktigste metaller for å framstille redskaper og ble smeltet i brennkammer fra [[malakitt]]malm utgravd på Sinai.<ref>Scheel (1989), s. 14</ref> Arbeidere samlet gull ved å vaske gullklumper ut av sedimentene fra avleiringer, eller fra den langt mer arbeidskrevende prosessen med å male/knuse og vaske ut gullbærende [[kvartsitt]]. Jernforekomster ble funnet i Øvre Egypt og ble utvunnet i senepoken.<ref>Nicholson (2000), s. 166</ref> Byggesteiner av høy kvalitet var det rikholdig av i Egypt. Oldtidens egyptere brøt [[kalkstein]] langs hele Nildalen, [[granitt]] fra Aswan, [[basalt]] og [[sandstein]] fra wadier i den østlige ørken. Forekomster av dekorativ stein som [[porfyr]], [[gråvakke]], [[alabast]] og [[karneol]] spredt i den østlige ørken og ble samlet inn selv før første dynasti. I ptolemeiske og romerske tider arbeidet gruvearbeidere ved forekomster av [[smaragd]]er i Wadi Sikait og [[ametyst]] i [[Wadi el-Hudi]].<ref>Nicholson (2000), s. 51</ref>

=== Handel ===
[[Fil:Relief of Hatshepsut's expedition to the Land of Punt by Σταύρος.jpg|thumb|Hatshepsuts handelsekspedisjon til landet Punt, kanskje dagens [[Etiopia]].]]
Oldtidens egyptere drev handel med utlandet for å skaffe seg sjeldne, eksotiske varer som de ikke kunne skaffe seg innenlands. I det førdynastiske Egypt etablerte de handel med [[Nubia]] for å få tak i [[gull]] og [[røkelse]]. De etablerte også kontakter østover til [[Kanaan]], noe som er vist ved kanaanittiske oljemugger som er funnet i gravene til faraoene fra første dynasti.<ref>Shaw (2002), s. 72</ref> En egyptisk handelsskoloni stasjonert i sørlige Kanaan er datert til noe før det første dynasti.<ref>Porat, Naomi & Brink, Edwin van den, red. (1992): «An Egyptian Colony in Southern Palestine During the Late Predynastic to Early Dynastic» i: ''The Nile Delta in Transition: 4th to 3rd Millennium BC'', s. 433–440.</ref> [[Narmer]] fikk produsert egyptisk keramikk i Kanaan som deretter ble eksportert tilbake til Egypt.<ref>Porat, Naomi (1986/1987): «Local Industry of Egyptian Pottery in Southern Palestine During the Early Bronze I Period» i: ''Bulletin of the Egyptological, Seminar 8'', s. 109–129. Se også [http://www.digitalegypt.ucl.ac.uk/foreignrelations/1stdynegyppotsinpalestine.html University College London nettpost], 2000.</ref>

Ved senest det andre dynasti hadde handelen med [[Byblos]] blitt etablert for å frakte tømmer av høy kvalitet som ikke eksisterte i Egypt. Ved femte dynasti skaffe handel med [[Punt]] i sør gull, aromatiske harpiks, [[ibenholt]], [[elfenbein]], og ville dyr som [[Primater|aper]] og [[bavian]]er.<ref>Shaw (2002), s. 322</ref> Egypt støttet seg på handel med [[Anatolia]] for vesentlig kvanta av [[Tinn (grunnstoff)|tinn]] foruten også utfyllende tilskudd med [[kobber]], begge nødvendige metaller for å framstille [[bronse]]. Oldtidens egyptere verdsatte den blå [[lasurstein]] som måtte bli importert helt fra [[Afghanistan]]. Egypts handelspartnere ved [[Middelhavet]] omfattet også [[Antikkens Hellas|det greske fastlandet]] og øyene i [[Egeerhavet]], og ikke minst [[Minoisk kultur|minoiske]] [[Kreta]]. Disse områdene skaffet blant andre varer [[olivenolje]].<ref>Manuelian (1998), s. 145</ref> I bytte for luksusvarer og råmaterialer som ble importert, eksporterte Egypt selv hovedsakelig korn, gull, linkleder, og papyrus, foruten til ferdigproduserte varer som objekter av stein og [[glass (materiale)|glass]].<ref>Harris (1990), s. 13</ref>