Redigerer Oktoberrevolusjonen (avsnitt)

=== Kvinnekamp, barne- og familiepolitikk, seksualitet ===
[[Fil:SovietWoman1920.jpg|thumb|upright|«Hva oktoberrevolusjonen har gitt til arbeider- og bondekvinnen!». Sovjetisk propagandaplakat, 1920. Bygningene i bakgrunnen har inskripsjoner av typen «bibliotek», «barnehage» og «voksenopplæring».]]
Bolsjevikene hadde alltid støttet kvinnenes frigjøringskamp. Marxistisk teori tilsa at i en familie var mannen «borgerskapet» mens kvinnen var «[[proletariat]]et», noe som skulle tilsi at kvinner ble utnyttet. Innen borgerkrigens slutt hadde bolsjevikene innført lovgivning som var svært progressiv etter datidens standarder, og det ble lett for kvinner å få skilsmisse og abort. Det ble ikke lenger diskriminert mot [[utenomekteskapelige barn]], og det ble lovpålagt likelønn for kvinner og menn. Myndighetene opprettet også et eget kvinnedepartement &ndash; kjent som ''[[Zjenotdel]]'' &ndash; for å hjelpe til med kvinnekampen.<ref name="Fitzpatrick-1126-1134" />

Barn og unge fikk sine egne kommunistiske organisasjoner: ''[[Komsomol]]'' var for ungdommer og unge voksne, mens ''[[Pionerorganisasjon Vladimir Iljitsj Lenin|ungpionerene]]'' var for aldersgruppen ti til fjorten år. Barne- og ungdomsorganisasjonene oppfordret medlemmene til å være på utkikk etter «borgerlige tendenser» hjemme og på skolen, eksempler på dette var foreldre eller lærere som beholdt «religiøs overtro», så med nostalgi tilbake på tsar-tiden, eller var kritiske til bolsjevikene eller revolusjonen.<ref name="Fitzpatrick-1134" /> Deler av kommunistpartiet hadde også enda større visjoner for fremtidens barne- og familiepolitikk, og så på de store flokkene med hjem- og foreldreløse barn skapt av borgerkrigen som «hell i uhell»: Nå kunne staten gi disse barna en ekte kollektivistisk oppdragelse på barnehjem, uten at barna ble ødelagt av de gamle «borgerlige» familiestrukturer.<ref name="Fitzpatrick-1109" />

Den russiske revolusjonære feministen [[Aleksandra Kollontaj]] blir ofte feilaktig tilskrevet utsagnet om at «det skal være like lett å tilfredsstille sine seksuelle lyster som å skaffe seg et glass med vann», men hverken Kollontaj eller den øvrige bolsjevik-ledelsen oppfordret til noen direkte utagerende seksuell livsstil. Likevel førte revolusjonen med seg nye normer for seksualitet, og mange ungkommunister levde etter «glass med vann»-prinsippet. Dette gjaldt spesielt veteraner fra borgerkrigen, der tilfeldige seksuelle bekjentskaper var utbredt. Disse holdningene ble tatt med videre inn i sivilsamfunnet etter borgerkrigen, og selv om hele Europa så en oppmykning av seksualnormer på 1920-tallet var tendensen enda mer markant i sovjetsamfunnet.<ref name="Fitzpatrick-1143" />