Redigerer Novemberrevolusjonen (avsnitt)

=== Avtalen mellom Hugo Stinnes og Carl Legien ===
{{utdypende|Carl Legien|Hugo Stinnes|Stinnes-Legien-avtalen}}
[[Fil:Hugo Stinnes (ca, 1900).jpg|thumb|upright|[[Hugo Stinnes]] (1870–1924) var en industrimagnat og industripionér fra [[Ruhrområdet]], som skapte et konsern for bergverksdrift. Her fotografert omkring 1900]]
[[Hugo Stinnes]] (1870–1924) var en tysk industrimagnat og industripionér fra Ruhrområdet. I 1893 grunnla han et konsern for bergverksdrift, industri og handel med sete i byen [[Mülheim an der Ruhr]] i den prøyssiske [[provinsen Rhinland]]. Hans konsern var i 1910 det største bergverkskompani i Tyskland.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/biografie/biografie-hugo-stinnes.html|tittel=Hugo Stinnes|besøksdato=2019-02-24|forfattere=|dato=|fornavn=Stiftung Deutsches Historisches|etternavn=Museum|språk=de|verk=www.dhm.de|forlag=|sitat=}}</ref>  Han hadde støtte i det [[Nasjonalliberalisme|nasjonalliberale]] ''[[Deutsche Volkspartei]]'' (DVP), som derfor noen ganger sarkastisk ble omtalt som «Stinnespartiet» (''Stinnespartei''),<ref name="Raithel2005_158"/> etter [[Mathias Stinnes]] og Hugo Stinnes. I tråd med SPD's filosofi, ble det inngått avtaler mellom fagforeningslederne og formennene for tungindustrien. De ønsket å samarbeide med dem, og ikke bekjempe dem. Det som fra 14. august 1919 utviklet seg til [[Weimarkoalisjonen]], mellom SPD, det katolske ''[[Zentrumspartei|Zentrum]]'' og det liberale [[Deutsche Demokratische Partei|DDP]], omfattet imidlertid ikke DVP. [[Carl Friedrich von Siemens]] (1872–1941) var en annen mektig industrileder, fra 1919 var han leder for [[Siemens AG|Siemenskonsernet]] i Berlin. 

De revolusjonære hadde ulikt syn på statsformen, men også på det [[økonomi]]ske systemet. Det var et utbredt krav i SPD, så vel som i USPD, å i det minste sette den krigsviktige tungindustrien under demokratisk kontroll. Venstrefløyen i begge partier, så vel som de revolusjonære tillitsvalgte, ville på denne måten etablere et ''direkte demokrati'' over produksjonsprosessene. De valgte delegater skulle også ha kontroll over den politiske makten. Å forhindre denne [[sovjetrepublikk|rådsrepublikken]] var både i SPDs og [[fagforening]]enes interesse, fordi de truet med å bli overflødige av rådene. 

Parallelt med de revolusjonære hendelsene, møttes den daværende formann av [[generalkommisjonen av fagforeningene i Tyskland]], [[Carl Legien]], fagforeningslederne og formennene for tungindustrien i Tyskland, Hugo Stinnes og Carl Friedrich von Siemens, i Berlin fra 9. til 12. november 1918. Den 15. november 1918 undertegnet de den såkalte [[Stinnes-Legien-avtalen]]. Fagforeningene lovet å sørge for en ordnet produksjon, uten [[Vill streik|ville streiker]], for å hindre rådenes innflytelse og hindre en [[sosialisering]] av [[Produksjonsmiddel|produksjonsmidlene]]. Arbeidsgiverne garanterte på sin side innføringen av [[8-timers arbeidsdag]] og anerkjente fagforeningenes representasjonsrett. Begge sider dannet et [[Sentralarbeidsfellesskapet|sentralarbeidsfellesskap]] med en felles sentralkomité i ledelsen. På fagforeningsnivå skulle forliksrådene, som også fikk likeverdig status, megle i lokale konflikter. Det ble også inngått en avtale om å danne arbeidskomitéer i hver fabrikk med mer enn 50 arbeidere. Sammen med bedriftens ledelse skulle de overvåke at kollektive avtaler ble holdt.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/kapitel/weimarer-republik/industrie/stinneslegien|tittel=Das Stinnes-Legien-Abkommen|besøksdato=2019-02-22|forfattere=|dato=|fornavn=Stiftung Deutsches Historisches|etternavn=Museum|språk=de|verk=www.dhm.de|forlag=|sitat=}}</ref>

Dermed hadde fagforeningene oppnådd noe av det de i flere år hadde kjempet for. Samtidig hadde de lagt til side alle bestrebelser for å sosialisere produksjonsmidlene og eliminert rådene.<ref name=":1" />