Redigerer Norsk litteratur (avsnitt)

== Nyrealisme, klassekamp og kulturkamp 1905–1940 ==

[[Knut Hamsun]] utga sin [[August-trilogien|Landstryker-trilogi]] 1927–1933 og avsluttet sitt skjønnlitterære forfatterskap med «desillusjonsromanen» ''Ringen sluttet'' i 1936. 

[[Sigrid Undset]] holdt seg fortsatt i middelalderen med bøkene om Olav Audunssøn 1925–1927, men skrev deretter romaner med handling fra nyere tid. I 1927 mottok hun [[nobelprisen i litteratur]]. Ellers viet Undset seg mest til [[essay]]istikk i denne perioden, og da særlig om [[katolisismen|katolske]] emner. [[Olav Duun]] utga Medmenneske-trilogien 1929–1933 og romanen ''Menneske og maktene'' året før sin død i 1939. [[Johan Falkberget]] bidro med flere omfattende historiske romaner fra Røros med Christianus Sextus-bøkene 1927–1935. 

I lyrikken var [[Olaf Bull]] og [[Herman Wildenvey]] blant de førende skikkelsene, den første nøt stor respekt blant kritikere og forfatterkolleger, den andre oppnådde høye opplagstall med sine elegante vers.

Norsk litteratur i denne perioden er lite preget av de eksperimentelle tendensene i europeisk og amerikansk litteratur gjennom 1920-tallet. 

I denne perioden var Norge preget av strid om økonomisk og politisk makt og om moralske og kulturelle spørsmål. [[Klassekamp]]en kom inn i norsk litteratur med blant annet [[Rudolf Nilsen]]s tre diktsamlinger 1925–1929, [[Arnulf Øverland]]s dikt på 1930-tallet og [[Nordahl Grieg]]s skuespill og romanen ''Ung må verden ennu være'' fra 1938. [[Nini Roll Anker]] kombinerte et kvinneperspektiv med klassekamp i romanen ''[[Den som henger i en tråd]]'' fra 1935. Mange forfattere var enten medlemmer av eller sympatiserte med den intellektuelle politiske bevegelsen [[Mot Dag]]. Etter [[Moskvaprosessene]] vendte forfattere som Øverland og [[Sigurd Hoel]] seg vekk fra [[kommunismen]], og Nordahl Grieg ble alene igjen som forsvarer av den kommunistiske internasjonale. Motvekten til denne tendensen var blant annet å finne hos [[Ronald Fangen]] og andre mer konservative forfattere, ofte med kristelige budskap.

Derimot var norske forfattere nærmest enstemmige i sin fordømmelse av den framvoksende [[nasjonalsosialisme]]n i Tyskland, og Hamsun ble en isolert figur i kulturlivet. Både Arnulf Øverland, Nordahl Grieg og Sigrid Undset ga tydelige advarsler om den nazistiske ideologien. Mest kjent er Arnulf Øverlands dikt ''[[Du må ikke sove]]'' fra 1937.

Et brennpunkt i kulturstriden på 1930-tallet var [[Sigmund Freud]]s teorier om menneskesinnet. [[Sigurd Hoel]] bekjente seg åpent som tilhenger av Freuds tanker, og satte dem ut i livet i en rekke romaner som går til felts mot seksualundertrykkelse og [[patriarkat|patriarkalske]] familiemønstre og samfunnsstrukturer. Hoel var sammen med Øverland og dramatikeren [[Helge Krog]] svært synlige i det offentlige ordskiftet. Øverland ble satt under tiltale for blasfemi etter foredraget ''Kristendommen – den tiende landeplage'' i [[Det norske studentersamfunn|Studentersamfunnet]] i 1933. 

En følge av Freuds teorier er at barndommen tillegges en avgjørende betydning for det voksne menneskes sjelelige sunnhet, barndommen blir et gjenvende tema i norsk litteratur på 1930-tallet. Særlig danskfødte [[Aksel Sandemose]] tilla barndom og oppvekst avgjørende vekt, slik som i romanen ''En flyktning krysser sitt spor'' fra 1933, som også var formalt nyskapende, med sitt gjennomførte brudd med kronologisk framstilling.

En annenforfatter i denne perioden var [[Cora Sandel]], som i Alberte-trilogien 1926–1939 og i en lang rekke noveller viser hvordan kvinner særlig lider under en tilstivna moral i det patriarkalske samfunnet. [[Gro Holm (forfatter)|Gro Holm]], [[Magnhild Haalke]], [[Ingeborg Refling Hagen]], [[Halldis Moren Vesaas]], [[Aslaug Låstad Lygre]] og [[Aslaug Vaa]] bidro med kvinnelige erfaringer i litteraturen.

Utover på 1930-tallet ble nye, store navn i det 20. århundres litteratur tilgjengelig på norsk i og med [[Gyldendal (Norge)|Gyldendal]]s [[Den gule serie|gule serie]], som Sigurd Hoel redigerte. Noe formell nyskapning kan merkes også i norsk litteratur utover på 30-tallet. [[Gunnar Larsen]] og [[Arthur Omre]] hadde mottatt impulser fra [[Ernest Hemingway]]s saklige, effektive stil, og [[Johannes Thrap-Meyer]] var påvirket av [[Marcel Proust]]. [[Rolf Jacobsen]] utga to diktsamlinger med innflytelse fra internasjonale strømninger.