Redigerer Norsk-pakistanere (avsnitt)

===Førstegenerasjon===
En forholdsvis stor andel førstegenerasjons norsk-pakistanere har bodd i Norge i mer enn 20 år (53&nbsp;% pr. 1. januar 2012).<ref name="ssb_april_2012" />

Førstegenerasjons norsk-pakistanere er ikke så godt integrert som man kunne forvente, gitt at den pakistanske innvandrergruppen er blant de innvandrere som har vært her lengst.<ref name="zaman"/> [[TV 2]]-journalisten [[Kadafi Zaman]] og forfatteren [[Mahmona Khan]] påpeker at de første førstegenerasjons norsk-pakistanerne ofret sine sosiale liv til fordel for familien.<ref name="zaman"/> Zaman skriver at disse «jobbet for barna sine. Mens fedrene vasket på restauranter og mødrene satt hjemme, drømte de om barn som ble leger, ingeniører og advokater. Ved å selv stå på stedet hvil sørget de for at mange av barna klarte å integrere seg i Norge».<ref name="zaman" />

Sosialantropolog [[Thomas Michael Walle]] skriver at beretningen om «de tidlige innvandrerne som ofret seg for sin familie er blitt en del av den felles hukommelsen i det norskpakistanske miljøet. Historien gjenfortelles og lever videre hos nye generasjoner, og bidrar til å skape lojalitetsbånd til foreldre- og besteforeldregenerasjonen».<ref name="walle_2014_s11" />

Ifølge Midtbøen må pakistanernes overlevelses- og tilpasningsstrategier fra [[Pakistanere i Norge#Den første tiden|den første tiden i Norge]] ses i lys av problemene de hadde, og den maktesløsheten og utstøtningen de opplevde.<ref name=korbøl_midtbøen_s21 /> Fra sin [[Marginalisering|marginale]] posisjon i samfunnet begynte de første pakistanerne å sammenligne sin situasjon med situasjonen til deres landsmenn som var enda verre stilt enn dem selv.<ref name=korbøl_midtbøen_s186-189 /> Dette omtaler Korbøl som «marginale sammenligningsgrunnlag»;<ref name=korbøl_midtbøen_s186-189 /> det var en «flukt fra virkeligheten» som ga følelsen av trygghet og vellykkethet, og ikke minst, takknemlighet for den situasjonen de var i til tross for elendige arbeidsforhold.<ref name=korbøl_midtbøen_s188 /> En slik strategi kan, ifølge Korbøl, eventuelt også føre til dyrking av egen kultur, samt isolasjon<ref name=korbøl_midtbøen_s309 /> – blant annet for å beskytte menneskeverdet.<ref name=korbøl_midtbøen_s309-310 /> Korbøl anvender [[Sverre Lysgaard]]s teori om «arbeiderkollektivet», som ivaretar [[Arbeiderklassen|arbeidernes]] interesser og beskytter dem mot arbeidsgivernes «ubønnhørlige» krav, på samfunnsnivå, og bemerker at et eventuelt ønske om isolering og dyrking av egen kultur kan også skyldes utlendingers eventuelt manglende inkludering i et slikt «kollektiv».<ref name=korbøl_midtbøen_s309-310 /> I tillegg var slektskapsnettverkene som hadde vært viktige ressurs under den første innvandrings- og etableringsfasen, også forpliktende fellesskap.<ref name=korbøl_midtbøen_s275-278 /> Medlemmene av slektskapsnettverkene utøvde sosial kontroll overfor hverandre for å sikre at pengemessige forpliktelser til familien i Pakistan, og at religiøse, moralske, og sosiale forpliktelser ble overholdt i den første tiden i Norge.<ref name=korbøl_midtbøen_s278 />