Redigerer Norrøn litteratur (avsnitt)

== Gammelnorsk bokavl dør ut ==
[[Fil:Theodor Kittelsen - Pesta i trappen, 1896 (Pesta on the Stairs).jpg|thumb|[[Svartedauden]] rammet Norge hardt i senmiddelalderen, ''Pesta i trappa'', illustrert av [[Theodor Kittelsen]]]]
{{se også|Senmiddelalder i Norge}}

Det norrøne skriftspråket døde ut i Norge på grunn av flere ytre omstendigheter.

Mot slutten av [[1200-tallet]] ble Norge påvirket av utenlandske språk. [[Nedertysk]] kom med [[Hansaforbundet|hanseatene]]. I [[1319]] døde den norske kongeætten ut. Det fantes ikke lenger et norsk kongehus som kunne samle det politiske og kulturelle livet omkring seg. [[Kalmarunionen|Unionen med Sverige]] mellom [[1319]] og [[1380]] brakte inn en del [[svensk]] innflytelse, og [[dansk]] fikk stadig større betydning etter [[svartedauden]] i [[1349]]. Det norske riket ble oppløst i en samling med bygdelag. Språket som ble resultatet av oppløsningen kalles for [[mellomnorsk]] og varte omtrent til [[1525]]. På mellomnorsk ble det ikke diktet litteratur, men av de dokument som finnes, ''[[diplom]]'', kan man se at de gamle formene gikk i oppløsning, og ble preget av dansk og svensk innflytelse.

Ved riksmøtet i [[København]] i [[1536]] foranlediget av [[Christian III av Danmark og Norge|Christian III]], ble Norge et [[lydrike]] under [[Danmark]]. Den [[Martin Luther|lutherske]] [[reformasjonen]] i Norden skjedde på et tidspunkt da Norge stod uten eget lederskap, og den 1. april [[1537]] ble den [[katolsk]]e erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]] tvunget til å flykte fra landet. Med reformasjonen kom også ''[[Bibelen]]'' på [[dansk]]. Det presset [[norsk språk]] tilbake og la, sammen med dansk forvaltning, grunnlaget for moderne [[riksmål]]. Epoken for norrøn litteratur i Norge var over.