Redigerer Norges vassdrags- og energidirektorats historie (avsnitt)

====Den første lov for elektriske anlegg====
I 1891 ble «Lov angaaende Foranstaltninger til Betryggelse mod Fare ved elektriske Anlæg» vedtatt. Noe av bakgrunnen var de elektrisitetsverk som ble etablert, og da først og fremst [[Hammerfest Elektricitetsværk]] der en 1,2&nbsp;km lang kraftledning ble bygget. Under stortingsdebatten ble dette anlegget brukt som eksempel på at utviklingen av elektrisitet var kommet så langt at offentlig lovgivning var nødvendig. Året etter ble forskrifter for elektriske anlegg vedtatt, som de første i verden. Politiet ble pålagt å følge med på at forskriftene ble overhold. I 1896 ble det vedtatt en ny elektrisitetslov og det ble også opprettet et eget tilsyn, kalt Elektrisitetstilsynet.<ref>[[#NVEHist|Per Einar Faugli: ''Vann og energiforvaltning'' side 24-25.]]</ref> Tilsynet overtok ansvaret politiet hadde hatt med å føre tilsyn med at forskriftene ble overholdt. Elektrisitetstilsynet ble organisatorisk plassert utenfor Kanalvesenet, sammenhengen mellom vannkraft og elektrisitet var på denne tiden ikke selvsagt. En stor del av elektrisitetsproduksjonen skjedde tross alt med kull og gass.<ref>[[#SK|Lars Thue:''Statens kraft 1890-1947'' side 36.]]</ref>

Før 1891 var det kun forsikringsselskapene som tok ansvar for forskrifter for elektriske anlegg. Allerede i 1882 hadde forsikringsselskapene laget forskrifter som de krevde at forsikringstagerne skulle følge. I 1886 ble installatører av elektriske anlegg inkludert i forskriftene. Forsikringspremien skulle nemlig ikke økes for bruk av elektrisk lys, om installatøren ville gi en erklæring på at han «på tro og love» forsikret å ha fulgt forsikringsselskapets forskrifter.<ref>[[#SK|Lars Thue:''Statens kraft 1890-1947'' side 34.]]</ref>