Redigerer Norge under første verdenskrig (avsnitt)

==Jobbetiden==
:''Utdypende artikkel: [[Jobbetiden]]''
Etter hvert som krigen trakk i langdrag, ble det klart at de nøytrale landene kunne ha visse fordeler av krigen. For Norges vedkommende gjaldt det først og fremst de høye fraktprisene, som skyldtes en skrikende mangel på skipstonnasje på verdensmarkedet. Man så en første antydning til jobbetid tidlig i 1915, fulgt av en stille periode om sommeren, før jobbetiden virkelig tok seg opp utover høsten 1915 og vinteren 1915&ndash;1916. Det ble dannet en mengde aksjeselskaper, samtidig som frakt- og skipsprisene bare steg. Spekulasjon i skipsaksjer grep om seg, og mange tjente seg rike i en fei. Også industrien gikk godt i disse årene. Mange virksomheter ble opprettet og gamle utvidet.<ref>Vogt (1938), s. 64&ndash;72.</ref> Selv om det var gode tider i industrien, førte imidlertid dyrtiden til at det ble vanskeligere tider for dem som hadde faste lønninger, slik som embetsmenn og funksjonærer.

De høye fraktene og tonnasjeprisene, samt stigningen i skipsaksjenes kurs, fortsatte gjennom 1916 og 1917, og fortsatte ut i 1918. Da det utpå høsten 1918 ble klart at krigen ville ta slutt, sank imidlertid kursene på få dager. Ekspansjonsperioden i industrien var over i 1917, bremset av den store råvaremangelen. Fisket ble hemmet av mangelen på olje. Miljøet som var skapt av jobbetiden eksisterte imidlertid helt til 1920, da nedgangstidene nådde Norge.<ref>Vogt (1938), s. 142&ndash;157.</ref>