Redigerer Norge under andre verdenskrig (avsnitt)

=== Kosthold og rasjonering ===
[[Fil:Matauk under krigen.jpg|miniatyr|Matauk under krigen med potetdyrking på Grefsen.]]
[[Fil:Hjemmeavle tobakk.jpg|thumb|Tobakk var en viktig mangelvare, særlig mot slutten av krigen. Industrien måtte lage krise-sigaretter med hjemmeavlet (norskprodusert) tobakk.]]
Menigmanns liv i okkupasjonstiden var kjennetegnet av vareknapphet, [[svartebørs]] og [[rasjonering]]. Rasjonering på enkelte importerte matvarer ble innført allerede i 1938, men ble først omfattende ved okkupasjonens begynnelse våren 1940, da nordmenn opplevde den verste matmangelen siden [[Norge under Napoleonskrigene|Napoleonskrigene]]. Det ble innført rasjoneringskort for noenlunde rettferdig fordeling. [[Meieri]]ene fikk beskjed om å vanne ut melken, og melet ble blandet med kritt, såkalt «[[Josef Terboven|Terboven]]-mel». Mange begynte også i større grad å dyrke sin egen mat og holde dyr for eget bruk.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Olav Njølstad]], [http://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/hus-og-hjem/1704-kosthold-og-ernering-under-okkupasjonen.html «Kosthold og ernæring under okkupasjonen»]. Hentet 4. jan. 2017.</ref> Ikke bare ble maten rasjonert, men også [[alkohol]]. [[Vinmonopolet]] måtte rasjonere varene grunnet sterk nedgang i import, noe som skapte mye konflikt blant folk.<ref>[[Norgeshistorie.no]], Christine Myrvang, [http://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/artikler/1729-rasjonering-og-kamp-om-polvarer-under-andre-verdenskrig «Rasjonering og kamp om polvarer under andre verdenskrig»]. Hentet 9. mars 2017.</ref> Derimot var okkupantene rikelig forsynt med alkohol og [[tobakk]] gjennom hele krigen, ikke minst fordi Vinmonopolet måtte levere en viss mengde alkohol til tyskerne.<ref>Maria Fritsche: «Alkohol und (Besatzungs-)Macht». In Dorothee Wierling (ed.): ''«Wenn die Norskes uns schon nicht lieben»...Das Tagebuch des Dienststellenleiters Heinrich Christen in Norwegen 1941-1943''. Wallstein 2021, 229-250.</ref> Nordmenn pådro seg [[mangelsykdom]]mer, men takket være hjelp fra særlig Danmark og Sverige klarte befolkningen seg forholdsvis bra.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Guri Hjeltnes]], [http://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/hus-og-hjem/1703-hverdagsliv-under-okkupasjonen-.html «Hverdagsliv under andre verdenskrig»]. Hentet 4. jan. 2017.</ref> I Tyskland beregnet man gjennomsnittsforbrukerens [[kalori]]behov til 2&nbsp;700 kcal daglig. Danmark lå i topp med 3&nbsp;100 kcal daglig, mens innbyggerne i Norge, [[Belgia]], [[Frankrike]] og [[Italia]] måtte nøye seg med 2&nbsp;000 kcal daglig, og østeuropeere var nede i 1&nbsp;500 kcal daglig eller mindre.<ref>Aage Trommer: ''Den store alliance'' (s. 162), forlaget Gyldendal, København 1990, ISBN 87-00-32474-4</ref>

En tysker ble tildelt 2.307 kalorier pr dag, en nordmann bare 1.446. Tyske myndigheter sørget for en utilstrekkelig kaloritilførsel til nordmenn, en bevisst utsulting av det som ut fra nazistisk tankegang skulle antas å være en arvemessig verdifull befolkning. I 1941 gikk all norsk silde- og brisling[[hermetikk]] til Tyskland som frontproviant. Ingen andre tyskokkuperte områder ble utsatt for mer tyngende tysk utbytting enn Norge. ''Wehrmachts'' forbruk kostet hver norsk innbygger 1,20 ''Reichsmark'' pr dag, mot en kostnad på 0,20 RM pr belgier, 0,40 RM pr nederlender, og i Frankrike 0,50 RM pr innbygger.<ref>Helge Paulsen: «Tysk økonomisk politikk i Norge 1940-45», ''Krigen i Norge'' (s. 85-87), Pax forlag, 1974, ISBN 82-53-0626-8</ref>
 
Næringsminister [[Eivind Blehr]] fortvilte over sentral-''clearing'''en i Berlin som alle norsk-tyske handelsavtaler passerte gjennom, og som trikset med tallene - så selv om Norge alt var plyndret til skinnet, klarte tyskerne å få det til å se ut som Norge hele tiden skyldte Tyskland penger, dvs [[råstoff]]er.<ref>Helge Paulsen: «Tysk økonomisk politikk i Norge 1940-45», ''Krigen i Norge'' (s. 82)</ref> I løpet av sommeren 1940 ble eksporten til Tyskland nesten firedoblet, men det ga ingen inntjening. Tvert om skyldtes det at tyskerne tømte de norske varelagrene - og betalte med uttak fra [[Norges bank]]. Norge fikk importere livsviktig korn og sukker fra Tyskland, men av dette gikk storparten til tyskeres forbruk.<ref>Helge Paulsen: «Tysk økonomisk politikk i Norge 1940-45», ''Krigen i Norge'' (s. 88)</ref>

Særlig mot slutten av krigen, i 1944-45, ble det produsert en rekke krisevarer som erstatning for normale varer fra førkrigstiden. [[Såpe]] til kroppsvask var ikke å få; det eneste som var tillatt var såkalt [[B-såpe]] - med kritt som en viktig bestanddel. Det ble produsert klær, tau og hyssing, til og med presenninger, av papir. Det sier seg selv at holdbarheten ikke var god.